Dato: 15.08.2025 Svartype: Med merknad Vi viser til Høring - NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov med frist 15.08.2025 og takker for invitasjonen til å levere en uttalelse i den forbindelse. Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) har følgende å melde: AHO har lest den foreliggende NOU-en med stor interesse. En ny kulturmiljølov er av direkte relevans for forskjellige deler av vårt virkeområde, spesielt skolens undervisning og forskning innen bevaring, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger. Det er flere elementer i den foreliggende NOU-en vi stiller oss positive til, som forslaget om forenkling av myndighetsansvar og bedre koordinering av eksisterende lovverk. Vi setter også pris på den tette koblingen mellom kulturminner og klimahensyn, som allerede er sterkt til stede i vår egen institusjonelle praksis. Like ens støtter vi innføringen av kulturmiljø som det overordnede faglige begrepet, fordi det understreker hvor viktig det er å vurdere kulturminner i større sammenhenger. Samtidig er våre sterkeste innvendinger nettopp knyttet til den foreslåtte fornyelsen av fagområdets vokabular. Det er både overraskende og skuffende å registrere at NOU-en legger opp til å fjerne begrepet «arkitektonisk kvalitet» fra ny kulturmiljølov. At nye begrep og fokusområder innføres, behøver ikke å bety at den eksisterende terminologien må bort. Selv om AHO erkjenner at kulturarven består av en rekke ulike verdier, er arkitektonisk verdi utvilsomt den viktigste i vår virksomhet på feltet. Det er derfor vi kaller vår videreutdanningsmaster i bygningsarv for Arkitekturvern, for å signalisere at arkitektoniske vurderinger og arkitekters innvirkning i vernesaker er helt avgjørende for vellykkede resultat. Arkitektonisk verdi er dessuten en godt innarbeidet kategori for alle faggrupper som forvalter kulturminner. Helt siden kulturminnevernet ble etablert i Norge har arkitektur og arkitekter spilt en helt essensiell rolle. Dagens arkitektutdanning bygger videre på denne tradisjonen, hvor arkitektonisk verdi naturligvis står sentralt. Det har begrepet også gjort gjennom den norske lovverkshistorien på kulturminnefeltet — som NOU-en gjør fint rede for — og vi synes derfor det er både underlig og beklagelig at begrepet ikke blir videreført i forslaget til ny kulturmiljølov. At det skal inngå i fellesbegrepet «kulturhistorisk verdi» er ikke tilstrekkelig for å sikre de spesifikke kvalitetene som arkitektonisk verdi har ivaretatt frem til nå. Dette henger sammen med vår andre vesentlige innvending. I NOU-en nedtones kulturminner betraktelig som nøkkelbegrep i feltet. Selv om dette signaliserer et viktig skifte fra det tradisjonelle objekt-fokuset til en mer helhetlig forvaltning av bygninger, mener vi at kulturminnebegrepet definitivt bør videreføres i større grad enn det NOU-en legger opp til. Det bygger på banebrytende minneteori, historieforskning og vernefilosofi, og utgjør selve kjernen i vern som akademisk disiplin. Rent praktisk er det også slik at det i Norge finnes det mange bygninger som ikke nødvendig inngår i verneverdige miljøer, men som like fullt bør sikres for fremtiden som kulturminner. Den muligheten vil etter vårt syn svekkes dersom den foreslåtte revisjonen av lovverket vedtas. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
