Akademikerne viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 3. november 2022, og vil med dette gi vårt høringsinnspill til forslaget om nasjonalt statistikkprogram for 2024 − 2027.
Statistikk av høy kvalitet og som er etterprøvbar er viktig for å skape tillit hos de som skal ta den i bruk. Det er særlig nyttig og verdifullt med videreføring av lengre tidsserier som gjør det mulig å se utvikling og sammenheng over tid. Statistikk fra SSB og andre aktører representerer et viktig, allment tilgjengelig og ikke minst faglig uavhengig kunnskapsgrunnlag. Tillit til myndighetene og statistikkprodusenten avhenger dog også av at allmennheten opplever at personvernet er godt ivaretatt.
I kapittel 2.3 vises det til mulighetene for ny og mer aktuell statistikk i årene framover som følge av ny teknologi, og bruk av nye datakilder og stordata samtidig som nye datakilder skal være i samsvar med høye krav til personvern og datasikkerhet. Personvern er grunnleggende i et demokrati, og innsamling av individdata må skje på en slik måte at retten til privatliv ivaretas. Det å ha tilgang til individdata og den informasjon det gir myndighetene kan ha potensielt store konsekvenser for den enkelte, særlig kombinert med kunstig intelligens. Hensynet til personvern må alltid tillegges stor vekt når det vurderes innsamling av individdata.
I forslaget til nasjonalt statistikkprogram tar SSB sikte på å utvikle statistikk om den private tannhelsetjenesten blant annet ved bruk av informasjon fra kommunalt pasient- og brukerregister og transaksjonsdata fra banksystemet.
Forskrift om Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er foreslått endret slik at også helseopplysninger om pasienter som bruker private tannhelsetjenester, skal meldes inn til registeret. Vi vil vise til en av våre medlemsforeningers, den norske tannlegeforeningen (NTF), høringssvar til endringer i forskriften da denne var på høring. NTF og Datatilsynet har vært sterkt kritiske til endringen, fordi den gir staten tilgang til helseopplysninger om identifiserbare personer som har benyttet seg av en privat helsetjeneste. Det må kunne sies å være et forhold som ikke angår staten. Hjemmelsgrunnlaget det vises til for å kunne pålegge tannlegene meldeplikt til registeret, bærer preg av feil og manglende vurderinger.
Det er forståelig at SSB vil produsere statistikk med data fra helseregistre, men det må forutsettes at disse helseregistrene er etablert og håndteres i tråd med gjeldende rett– noe som ikke kan sies å være oppfylt; jf. siste setning i forrige avsnitt.
Når det vises til at SSB i tillegg vil innhente transaksjonsdata fra banksystemet for å utvikle statistikk om den private tannhelsetjenesten, noe som gir enda mer informasjon om det enkelte individ, vil dette tilsynelatende ha mange fellestrekk med «bongdatasaken». Datatilsynet har varslet vedtak om forbud mot at SSB kan innhente bongdata fra dagligvarekjedene for deretter å produsere statistikk. SSB viste her til hjemmel i statistikkloven § 10 for å pålegge meldeplikt, men hadde ikke tatt hensyn til at en slik innsamling ville være svært inngripende i den enkelte borgers rett til vern av egne personopplysninger, eller at det ikke er påregnelig for den enkelte at opplysninger om alt man handler i dagligvaren kan spores tilbake til en selv. Det at statistikken som produseres ikke kan brukes til å identifisere enkeltpersoner, er ikke avgjørende, fordi inngrepet i personvernet skjer der SSB faktisk innhenter opplysninger. Statistikkloven § 10 om meldeplikt kan ikke benyttes uten å gjøre reelle vurderinger av personvernkonsekvensene, og i dette tilfellet hvor SSB ønsker å samle inn data fra helseregistre og transaksjonsdata vil dataene være svært sensitive fordi de sier noe om enkeltpersoners taushetsbelagte helseopplysninger. Akademikerne mener at forslaget fra SSB som tar sikte på å bruke transaksjonsdata fra banksystemet er sterkt problematisk med hensyn til personvernet.
Under punkt 6.8 om inntekt og forbrukt tar SSB sikte på å produsere hyppigere statistikk over forbruk i husholdninger basert på transaksjonsdata. Vi viser til våre betraktninger over om bruk av transaksjonsdata. Det er også en svakhet med forslaget at det ikke omtaler hvordan bruk og utvikling av analyseverktøy skal skje. Dersom man går videre med denne typen potensielt inngripende systemer bør det pålegges å bruke syntetiske data i utviklingen av systemet, slik for eksempel NAV og Vegvesenet gjør i dag.
Utover dette støtter vi en videreføring av eksisterende helsestatistikk. Befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester danner et viktig grunnlag for beregninger av framtidig behov for blant annet helsepersonell, men vi legger til grunn at i utviklingen av statistikk på temaet helse og omsorg veies myndighetenes behov for data som kan være personidentifiserende opp mot den enkeltes rett til å verne om sitt privatliv og sine helseopplysninger.
Under 6.12 Natur, klima og miljø er det behov for at det utvikles mer statistikk relatert til sirkulær økonomi. Statistikk på sirkulær økonomi vil være viktig for å vurdere tiltak og virkemidler for å utløse potensialet for sirkulær økonomi. At SSB og øvrige statistikkprodusenter skal utvikle mer statistikk på dette området er derfor viktig.
Akademikerne støtter utarbeidelse av statistikk som viser forbruk av strøm fordelt på prisområder, og som bedrer prognosene for veksten i konsumprisindeksen samlet. Dette er blant annet viktig for partene i arbeidslivet i forbindelse med lønnsoppgjørene. Akademikerne støtter også utvikling av mer statistikk på forskerrekruttering og mangfold blant forskerpersonal som dekker næringslivet og offentlig sektor.
Vi vil avslutningsvis gjenta vårt budskap fra forrige høring hvor vi påpekte at vi gjennom programmet og samarbeidet mellom statistikkprodusentene forventer at det på lengre sikt vil medføre enklere og bedre koblinger mellom ulike registerdata. Det vil øke relevansen til statistikkene ytterligere. Arbeidsmarkedet er i rask endring, og det er viktig med god data og utvikling av datakilder som gjør at vi kan følge utviklingen tett. Akademikerne mener at det hadde vært formålstjenlig om utvalget var i tettere dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder utvikling av statistikkområder, spesielt på arbeidsliv. Akademikerne er særlig opptatt av å få mer statistikk koblet på utdanningsnivå. Å ha med utdanning som variabel har stor samfunnsnytte. Dette er eksempelvis viktig for innretting av kompetansetiltak og sysselsettingstiltak for å treffe målgruppene bedre.
Statistikk av høy kvalitet og som er etterprøvbar er viktig for å skape tillit hos de som skal ta den i bruk. Det er særlig nyttig og verdifullt med videreføring av lengre tidsserier som gjør det mulig å se utvikling og sammenheng over tid. Statistikk fra SSB og andre aktører representerer et viktig, allment tilgjengelig og ikke minst faglig uavhengig kunnskapsgrunnlag. Tillit til myndighetene og statistikkprodusenten avhenger dog også av at allmennheten opplever at personvernet er godt ivaretatt.
I kapittel 2.3 vises det til mulighetene for ny og mer aktuell statistikk i årene framover som følge av ny teknologi, og bruk av nye datakilder og stordata samtidig som nye datakilder skal være i samsvar med høye krav til personvern og datasikkerhet. Personvern er grunnleggende i et demokrati, og innsamling av individdata må skje på en slik måte at retten til privatliv ivaretas. Det å ha tilgang til individdata og den informasjon det gir myndighetene kan ha potensielt store konsekvenser for den enkelte, særlig kombinert med kunstig intelligens. Hensynet til personvern må alltid tillegges stor vekt når det vurderes innsamling av individdata.
I forslaget til nasjonalt statistikkprogram tar SSB sikte på å utvikle statistikk om den private tannhelsetjenesten blant annet ved bruk av informasjon fra kommunalt pasient- og brukerregister og transaksjonsdata fra banksystemet.
Forskrift om Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er foreslått endret slik at også helseopplysninger om pasienter som bruker private tannhelsetjenester, skal meldes inn til registeret. Vi vil vise til en av våre medlemsforeningers, den norske tannlegeforeningen (NTF), høringssvar til endringer i forskriften da denne var på høring. NTF og Datatilsynet har vært sterkt kritiske til endringen, fordi den gir staten tilgang til helseopplysninger om identifiserbare personer som har benyttet seg av en privat helsetjeneste. Det må kunne sies å være et forhold som ikke angår staten. Hjemmelsgrunnlaget det vises til for å kunne pålegge tannlegene meldeplikt til registeret, bærer preg av feil og manglende vurderinger.
Det er forståelig at SSB vil produsere statistikk med data fra helseregistre, men det må forutsettes at disse helseregistrene er etablert og håndteres i tråd med gjeldende rett– noe som ikke kan sies å være oppfylt; jf. siste setning i forrige avsnitt.
Når det vises til at SSB i tillegg vil innhente transaksjonsdata fra banksystemet for å utvikle statistikk om den private tannhelsetjenesten, noe som gir enda mer informasjon om det enkelte individ, vil dette tilsynelatende ha mange fellestrekk med «bongdatasaken». Datatilsynet har varslet vedtak om forbud mot at SSB kan innhente bongdata fra dagligvarekjedene for deretter å produsere statistikk. SSB viste her til hjemmel i statistikkloven § 10 for å pålegge meldeplikt, men hadde ikke tatt hensyn til at en slik innsamling ville være svært inngripende i den enkelte borgers rett til vern av egne personopplysninger, eller at det ikke er påregnelig for den enkelte at opplysninger om alt man handler i dagligvaren kan spores tilbake til en selv. Det at statistikken som produseres ikke kan brukes til å identifisere enkeltpersoner, er ikke avgjørende, fordi inngrepet i personvernet skjer der SSB faktisk innhenter opplysninger. Statistikkloven § 10 om meldeplikt kan ikke benyttes uten å gjøre reelle vurderinger av personvernkonsekvensene, og i dette tilfellet hvor SSB ønsker å samle inn data fra helseregistre og transaksjonsdata vil dataene være svært sensitive fordi de sier noe om enkeltpersoners taushetsbelagte helseopplysninger. Akademikerne mener at forslaget fra SSB som tar sikte på å bruke transaksjonsdata fra banksystemet er sterkt problematisk med hensyn til personvernet.
Under punkt 6.8 om inntekt og forbrukt tar SSB sikte på å produsere hyppigere statistikk over forbruk i husholdninger basert på transaksjonsdata. Vi viser til våre betraktninger over om bruk av transaksjonsdata. Det er også en svakhet med forslaget at det ikke omtaler hvordan bruk og utvikling av analyseverktøy skal skje. Dersom man går videre med denne typen potensielt inngripende systemer bør det pålegges å bruke syntetiske data i utviklingen av systemet, slik for eksempel NAV og Vegvesenet gjør i dag.
Utover dette støtter vi en videreføring av eksisterende helsestatistikk. Befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester danner et viktig grunnlag for beregninger av framtidig behov for blant annet helsepersonell, men vi legger til grunn at i utviklingen av statistikk på temaet helse og omsorg veies myndighetenes behov for data som kan være personidentifiserende opp mot den enkeltes rett til å verne om sitt privatliv og sine helseopplysninger.
Under 6.12 Natur, klima og miljø er det behov for at det utvikles mer statistikk relatert til sirkulær økonomi. Statistikk på sirkulær økonomi vil være viktig for å vurdere tiltak og virkemidler for å utløse potensialet for sirkulær økonomi. At SSB og øvrige statistikkprodusenter skal utvikle mer statistikk på dette området er derfor viktig.
Akademikerne støtter utarbeidelse av statistikk som viser forbruk av strøm fordelt på prisområder, og som bedrer prognosene for veksten i konsumprisindeksen samlet. Dette er blant annet viktig for partene i arbeidslivet i forbindelse med lønnsoppgjørene. Akademikerne støtter også utvikling av mer statistikk på forskerrekruttering og mangfold blant forskerpersonal som dekker næringslivet og offentlig sektor.
Vi vil avslutningsvis gjenta vårt budskap fra forrige høring hvor vi påpekte at vi gjennom programmet og samarbeidet mellom statistikkprodusentene forventer at det på lengre sikt vil medføre enklere og bedre koblinger mellom ulike registerdata. Det vil øke relevansen til statistikkene ytterligere. Arbeidsmarkedet er i rask endring, og det er viktig med god data og utvikling av datakilder som gjør at vi kan følge utviklingen tett. Akademikerne mener at det hadde vært formålstjenlig om utvalget var i tettere dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder utvikling av statistikkområder, spesielt på arbeidsliv. Akademikerne er særlig opptatt av å få mer statistikk koblet på utdanningsnivå. Å ha med utdanning som variabel har stor samfunnsnytte. Dette er eksempelvis viktig for innretting av kompetansetiltak og sysselsettingstiltak for å treffe målgruppene bedre.