Innlandet fylkeskommune

Vi viser til Forslag til nasjonalt statistikkprogram 2024-2027, sendt på høring 03.11.2022.

I høringsnotatet skriver departementet at statistikkprogrammet setter rammene for den offisielle statistikken i Norge, og at programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk, og dekker økonomiske, demografiske, sosiale og miljørelaterte statistikkområder. Det kommer også frem at innspill ønskes på programmets omfang og innretninger, samt innspill til kilder og metodebruk.

Innlandet fylkeskommune opplever det som veldig positivt at det nasjonale statistikkprogrammet videreføres. Oppsettet av forslaget er enkelt å følge, og gir en god oversikt over områdene statistikkprogrammet dekker.

For fylkeskommuner, kommuner, og våre samarbeidspartnere, er det nødvendig med tilgjengelig statistikk på så lavt geografisk nivå som mulig. Statistikk som kun er tilgjengelig på landsdel eller fylkesnivå er vanskelig å ta i bruk, og vi oppfordrer til at alle produsenter av offisiell statistikk tilgjengeliggjør data på så lavt geografisk nivå som mulig, og som er forsvarlig ut fra anonymiseringshensyn. Der det ikke er forsvarlig å vise statistikk på kommunenivå, oppfordrer vi likevel til bruk av et lavere geografisk nivå enn fylke. En løsning på dette kan være å bruke regioner for interkommunale samarbeid eller økonomiske regioner. Eksempler på viktig statistikk som ikke publiseres på kommunenivå i dag er verdiskaping i næringslivet, og omsetningstall fordelt på næringsgrupper.

I noen tilfeller er heller ikke offisiell statistikk tilgjengelig på fylkesnivå, men kun på landsdel. En kilde som brukes mye av fylkene, inkludert Innlandet fylkeskommune, er Levekårsundersøkelsen. Dette er en spesielt viktig kilde for arbeidet vi gjør med folkehelse og livskvalitet. Det er viktig at utvalget fortsatt er stort nok i denne undersøkelsen, slik at disse tallene kan presenteres og brukes på fylkesnivå.

Hensynet til anonymisering er naturligvis svært viktig. Samtidig er det viktig å vurdere om det er områder hvor man kan håndtere dette på en annen måte enn det gjøres i dag. Et område hvor vi opplever utfordringer med den offisielle statistikken i dag, er med befolkningsdata på 250m rute. Vi har ved flere anledninger gjort enkle tilgjengelighetsanalyser ved hjelp av befolkningsdata på rutenett. Dette datasettet er nå anonymisert ved å sette en standardverdi på 5 personer for ruter med befolkning på færre enn 10 personer. Norge har mange spredtbygde områder. Vi kan ikke lengre forsvare å bruke nevnte datasett, selv for grove analyser på tilgjengelighet. Dette er en utfordring for store deler av Norge og Norges kommuner, så dette håper vi kan endres i den offisielle statistikken for 2024-2027.

Det er også nyttig om det nasjonale statistikkprogrammet kan tydeliggjøre gjeldende tolkning av statistikkloven, når dette er årsaken til endringer i publiseringen av offisiell statistikk. Et eksempel, som også fremheves i Panda analyses høringssvar til departementet om forslag til nasjonalt statistikkprogram 2024–2027, er håndteringen av sysselsettingsdata. I 2021 ble sysselsettingsdata avpublisert og prikket, og senere publisert uten prikking – i begge tilfeller med henvisning til tolking av ny statistikklov. Vi støtter Panda analyses innspill om tydeliggjøring av gjeldene tolkning av statistikkloven, og målsettingen om å sikre kontinuitet for eksisterende offisiell statistikk på et så detaljert nivå som mulig.

Innlandet fylkeskommune er positive til forslagene om ny offisiell statistikk, og vil spesielt trekke frem forslagene knyttet til natur, klima og miljø som potensielt viktige og verdifulle for oss og våre partnere.

Innenfor området Bygg, bolig og eiendom opplever vi at det mangler viktige detaljer i statistikkgrunnlaget. Byggeår, areal oppført etter riving og årsak til riving er viktig informasjon som bør tilgjengeliggjøres. Rivestatistikken er generelt mangelfull. Vi ser at noen kommuner tar «etterslep» på registreringen, og vi får derfor år hvor det i statistikken ser ut som veldig mange bygg er revet. Dette gjør det både vanskelig å analysere hvilke bygg som ble revet og hvorfor, men også vanskelig med mer generelle analyser knyttet til arealforbruk.

Det er også et behov for boligframskrivinger. Dette må uansett gjøres i dag av kommuner og fylker, og hører derfor inn under viktig statistikk som burde være offisiell.

Det er viktig at offisiell statistikk ikke bare er godt synlig, men også er lett å bruke. Det er noen produsenter av offisiell statistikk som publiserer data i lite brukervennlig format, eksempelvis som pdf. Dette gjør det vanskeligere og mer tidkrevende for andre å bruke disse data til analyser og videre arbeid. Vi støtter Panda analyse sitt innspill om at myndigheter med ansvar for offisiell statistikk bør publisere sine offentlige statistikker i en portal der brukerne kan tilpasse og sortere variabler for uttak selv, og helst tilgjengeliggjøre data med en API-løsning.