Dato: 19.01.2023 Institutt for samfunnsforskning takker for invitasjonen til å komme med innspill til nasjonalt program for offisiell statistikk. Institutt for samfunnsforskning deltar i flere prosesser der vi samarbeider godt med SSB og også diskuterer framtidige behov for statistikk. Vi setter stor pris på det lange og gode samarbeidet vi har hatt om valgforskning og ser fram til å videreføre dette. Vi har også en god dialog om innvandringsdata. Generelle kommentarer: Forslaget til nasjonalt statistikkprogram (2024-2027) bygger i stor grad på foregående statistikkprogram med noen utvidelser. Statistikkområdene beskrives på et overordnet nivå og i likhet med forrige program, omtales utviklingsområder for enkelte av statistikkene. Vi vet imidlertid lite k om utviklingsarbeidet fra forrige programperiode videreføres og konkret hva som er konklusjonen fra disse. Dette kunne med fordel ha vært omtalt i mer detalj i avsnitt 4. Endringer fra programperioden 2021-203. I avsnitt 5 omtales samfunnsperspektiver og tverrgående utviklingstiltak som kommer til å være viktige i utviklingen av framtidig offisiell statistikk. Dette er nyttig og oversiktlig. Innspill til statistikkområder Vi har i tillegg noen konkrete innspill til noen statistikkområder der det er nyttig med utvidelser og videreutvikling av eksisterende og inkludering av ny offisiell statistikk: Arbeid og lønn: Fra 2021 skal arbeidsgiver oppgi informasjon om ansettelsesform, altså som arbeidsforholdet er fast eller midlertidig i A-meldingen. Dette bør inn i offentlig statistikk. Informasjonen vil være nyttig både per lønnstaker og per arbeidsforhold og kan bidra til en utvidelse av statistikk over arbeidsmiljø, særlig delen som dekker organisatorisk arbeidsmiljø. Fra samme kilde: innmeldt årsak til sluttdato gir informasjon om arbeidstaker har sagt opp selv eller blitt sagt opp, kontrakten har løpt ut, intern reallokering eller andre administrative endringer er nyttig for å forstå dynamikken i arbeidsmarkedet. Informasjonen vil være nyttig på nærings-, sektor-, bedrifts-, yrkes og individ- nivå. Statistikken på arbeidsmiljø og arbeidsforhold kan med fordel utvides. Her vil statistikk over inngått tariffavtale på bedriftsnivå, allmenngjøring av tariffavtaler, statistikk på innleie i bedrifter og statistikk over bedrifter som er registrert for utleie av arbeidskraft innen andre næringer enn bemanningsbransjen være nyttig for å beskrive arbeidsforholdene i det norske arbeidsmarkedet. Bedrifter som leier ut arbeidskraft må registrere seg hos arbeidstilsynet, og koblingen av organisasjonsnummer til øvrige register vil sikre at statistikken kan brytes ned på blant annet næring og fylke. Utdanning Et samarbeid mellom SSB og Samordna opptak bør utvikles. Det per dato ikke mulig å studere søkerdata fra Samordna opptak. Disse kunne det både vært nyttig å se på i sammenheng med tidligere skoleprestasjoner, og påfølgende utdanningskarrierer. Det er også et ønske om at data om vitnemåls-/karakterdata fra Samordna opptak. SSB har bare karakterdata tilbake til 2003, mens Samordna opptak bør ha dette lenger tilbake i tid. Videreutvikling av barnehage- og grunnskolestatistikken bør prioriteres. Tilgang til individopplysninger på dette området, særlig barnehageopptak, vil være en solid forbedring og gi et presist datagrunnlag for sammenstilling av statistikk på barn og unges levekår. Utvikling på dette området kan ha ringvirkninger utover offisiell statistikk hvis slike opplysninger også blir tilgjengelig for utlån. Likestilling En utvidelse av statistikk vedrørende kjennetegn ved toppledelse i ASA- selskaper og ASer bør vurderes, og gjerne også andre virksomheter. I dag viser SSB statistikk for daglig leder og styre, fordelt på kjønn. Tall for hele ledergruppa hadde vært nyttig. Sivilsamfunn På s. 35 er Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner nevnt. Det er nyttig at dette videreføres, fordi det viser hele frivillig sektor der også ideelle velferdsaktører inngår. Valg og demokrati Vi har som nevnt god dialog og godt samarbeid med SSB knyttet til valgstatistikken og gjennomføring av valgundersøkelsene, og vi ønsker å videreføre dette samarbeidet (jfr. s 53). Under statistikkområde Befolkning omtales det kort at det foreligger planer om utvidet statistikk om sametingsvalg. Dette er ikke videre omtalt i statistikkområdet Valg og demokrati. Det kunne vært nyttig å konkretisere disse planene under punktet for sametingsvalg. Institusjonelle sektorer: Når det gjelder ulike velferdstjenester er det viktig at statistikken bruker institusjonelle sektorskiller slik at det er mulig å kunne følge utviklingen i sammensetningen av offentlige, kommersielle og ideelle aktører. Dersom institusjonelle enheter i sistnevnte gruppe «flagges» ifbm. utarbeidelse av satellittregnskapet er det enklere føre statistikk med sektorskiller på flere områder. Som del i SNA2008 anbefales slik «subsectoring» for å identifisere alle «Nonprofit Institutions» som kan bli lagt, ikke bare i NPISH, men også i andre sektorer ved bruk standarden for institusjonelle sektorkoder: Non-profit institutions: “4.35 As described above, the SNA assigns NPIs to different sectors according to whether they produce for the market or not, regardless of motivation, status of employees or the activity they are engaged in. However, there is increasing interest in considering the full set of NPIs as evidence of “civil society” so it is recommended that NPIs within the corporate and government sectors be identified in distinct subsectors so that supplementary tables summarizing all NPI activities can be derived in a straightforward manner as and when required.» https://unstats.un.org/unsd/nationalaccount/docs/SNA2008.pdf Velferdstjenester der dette er særlig aktuelt å se på betydningen av ideelle aktører inngår i planen flere steder: Utdanning (s. 48), Helse og omsorgstjenester (s 23), Barne- og familievern (s. 44), og dessuten asyl- og flyktningmottak, arbeidsmarkedstiltak som vel inngår i andre avsnitt. Rent generelt er sektorskiller interessant innen Virksomheter og foretak (s. 57), særlig næringsområdene Undervisning, Helse- og sosialtjenester, og Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter. Det ideelle ville være om man kunne gå inn i statistikkbanken og se på tabeller som viser enheters sysselsetting, driftskostnader, inntekter fra ulike sektorer osv. og velge institusjonelle sektorer, der det skilles mellom ideelle, kommersielle og offentlige sektor. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
