Høringssvar - rapport om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren
Coop Norge SA (heretter Coop) viser til Landbruksdirektoratets rapport «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk» (Rapport 44/2022) som vi for øvrig har gitt innspill til, og oversender med dette vårt høringssvar.
Coop eies av over 2 millioner medeiere, gjennom 59 samvirkelag. Vår oppgave er å skape verdier for medeierne, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser.
Meierivarer er en svært sentral kategori i dagligvarehandelen. Kategorien preges som kjent av sterk beskyttelse, utstrakt politisk regulering og betydelig konsentrasjon i leverandørleddet – altså svak konkurranse, noe som også påpekes av Konkurransetilsynet. Gjennom langvarig samarbeid med Rørosmeieriet, har Coop etablert en god posisjon i markedet for økologiske meieriprodukter. Dette er imidlertid ett av veldig få eksempler på at Tines markedsdominans i noen grad er utfordret. Coop mener derfor at konkurransefremmende tiltak er helt nødvendig for å utvikle konkurransen i meierikategorien, til det beste for både norske bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere.
Om konkurransefremmende tiltak
Coop går ikke inn i detaljer knyttet til eksisterende konkurransefremmende tiltak, men advarer sterkt mot å fjerne eller endre tiltakene slik at konkurransen i meierimarkedet svekkes. Snarere mener vi at konkurransen bør styrkes. Målet med konkurransefremmende tiltak må være å bidra til økt innovasjon og mangfold – både på produkt- og leverandørområdet – og økt volum- og verdivekst i kategorien. Det er eksempelvis åpenbart en ulempe for både dagligvarehandelen og forbrukerne at det ikke har vært etablering av nye leverandører av betydning i meierimarkedet på over 15 år.
Coop er svært opptatt av å bidra til at norsk landbruk utvikles og at produksjon i størst mulig grad skjer på norske ressurser. Som beskrevet i vårt innspill til rapporten, investerer Coop betydelig i vårt eget økologiske merke, Änglamark, som ledd i en langsiktig kommersiell strategi. Coop ønsker å utvikle det økologiske markedet gjennom differensiering av vareutvalg, innovasjon og produktutvikling. Denne satsingen er etter vårt syn også viktig for primærproduksjonen gjennom økt biologisk mangfold, bærekraft og bedre jordhelse. Målet om mer mangfold og innovasjon gjelder selvsagt også det konvensjonelle markedet. Dette krever, etter vårt syn rammebetingelser som gjør dette både attraktivt og mulig.
Disse investeringene bygger også på en forventning om forutsigbarhet i rammebetingelsene. Vi mener det er helt sentralt at konkurransefremmende tiltak er av langsiktig karakter, slik at aktørene i bransjen kan investere med en viss trygghet for at rammebetingelsene ikke endres i negativ retning.
En svekkelse av konkurransefremmende tiltak vil medføre redusert effektivitet og innovasjon i bransjen, som igjen baner vegen for import og dermed redusert behov for innenlandsk melkeproduksjon. Det anser vi som svært negativt.
Coop støtter hovedkonklusjonene i Landbruksdirektoratets anbefalinger knyttet til videreføring og styrking av konkurransefremmende tiltak, samt å tydeliggjøre mål for konkurransen i meierimarkedet.
Vi ser det også som hensiktsmessig å skille mellom finansiering av og formål med tiltakene.
Avslutningsvis viser vi også til EUs «Farm to Fork Strategy» som beskriver en rekke målsettinger knyttet til en mer bærekraftig landbruksproduksjon i EU innen 2030. Dette vil ha betydning for norsk landbruk og bør være en viktig del av vurderi ngen når de konkurransefremmende tiltakene nå evalueres.
Coop Norge SA (heretter Coop) viser til Landbruksdirektoratets rapport «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk» (Rapport 44/2022) som vi for øvrig har gitt innspill til, og oversender med dette vårt høringssvar.
Coop eies av over 2 millioner medeiere, gjennom 59 samvirkelag. Vår oppgave er å skape verdier for medeierne, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser.
Meierivarer er en svært sentral kategori i dagligvarehandelen. Kategorien preges som kjent av sterk beskyttelse, utstrakt politisk regulering og betydelig konsentrasjon i leverandørleddet – altså svak konkurranse, noe som også påpekes av Konkurransetilsynet. Gjennom langvarig samarbeid med Rørosmeieriet, har Coop etablert en god posisjon i markedet for økologiske meieriprodukter. Dette er imidlertid ett av veldig få eksempler på at Tines markedsdominans i noen grad er utfordret. Coop mener derfor at konkurransefremmende tiltak er helt nødvendig for å utvikle konkurransen i meierikategorien, til det beste for både norske bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere.
Om konkurransefremmende tiltak
Coop går ikke inn i detaljer knyttet til eksisterende konkurransefremmende tiltak, men advarer sterkt mot å fjerne eller endre tiltakene slik at konkurransen i meierimarkedet svekkes. Snarere mener vi at konkurransen bør styrkes. Målet med konkurransefremmende tiltak må være å bidra til økt innovasjon og mangfold – både på produkt- og leverandørområdet – og økt volum- og verdivekst i kategorien. Det er eksempelvis åpenbart en ulempe for både dagligvarehandelen og forbrukerne at det ikke har vært etablering av nye leverandører av betydning i meierimarkedet på over 15 år.
Coop er svært opptatt av å bidra til at norsk landbruk utvikles og at produksjon i størst mulig grad skjer på norske ressurser. Som beskrevet i vårt innspill til rapporten, investerer Coop betydelig i vårt eget økologiske merke, Änglamark, som ledd i en langsiktig kommersiell strategi. Coop ønsker å utvikle det økologiske markedet gjennom differensiering av vareutvalg, innovasjon og produktutvikling. Denne satsingen er etter vårt syn også viktig for primærproduksjonen gjennom økt biologisk mangfold, bærekraft og bedre jordhelse. Målet om mer mangfold og innovasjon gjelder selvsagt også det konvensjonelle markedet. Dette krever, etter vårt syn rammebetingelser som gjør dette både attraktivt og mulig.
Disse investeringene bygger også på en forventning om forutsigbarhet i rammebetingelsene. Vi mener det er helt sentralt at konkurransefremmende tiltak er av langsiktig karakter, slik at aktørene i bransjen kan investere med en viss trygghet for at rammebetingelsene ikke endres i negativ retning.
En svekkelse av konkurransefremmende tiltak vil medføre redusert effektivitet og innovasjon i bransjen, som igjen baner vegen for import og dermed redusert behov for innenlandsk melkeproduksjon. Det anser vi som svært negativt.
Coop støtter hovedkonklusjonene i Landbruksdirektoratets anbefalinger knyttet til videreføring og styrking av konkurransefremmende tiltak, samt å tydeliggjøre mål for konkurransen i meierimarkedet.
Vi ser det også som hensiktsmessig å skille mellom finansiering av og formål med tiltakene.
Avslutningsvis viser vi også til EUs «Farm to Fork Strategy» som beskriver en rekke målsettinger knyttet til en mer bærekraftig landbruksproduksjon i EU innen 2030. Dette vil ha betydning for norsk landbruk og bør være en viktig del av vurderi ngen når de konkurransefremmende tiltakene nå evalueres.