NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov – høringssvar fra kollegiet av domkantorer i Norge
Norges domkantorkollegium ønsker å gi sitt høringssvar til NOU 2025 om ny kulturmiljølov. Kirkerådet ventes å sende inn følgende høringssvar angående vern av immateriell kulturarv. Domkantorkollegiet stiller seg bak høringssvaret, i særdeleshet kapittel VII Vernet av immateriell kulturarv i lovforslaget:
Formålet med kulturmiljøloven er å verne om materielle forhold, men utvalget har fått i oppdrag å drøfte om – og eventuelt hvordan – lovforslaget bør ta høyde for sammenhengen mellom kulturmiljø og relevante deler av den immaterielle kulturarven. Sektoransvaret i norsk forvaltning gjør at materiell og immateriell kulturarv utgjør ulike saksfelt, og lovutvalget viser også til kulturloven som gjelder immateriell kulturarv, jf. utvalget side 350. Hvert av feltene støtter opp under hverandre i praksis, men oppdelingen i sektorer skaper en risiko for utelatelse og ansvarsfraskrivelse dersom sektorene ikke samhandler gjennom forvaltningen av sine egne felt.
Den norske kirke står i en særstilling som landets folkekirke, jf. Grunnloven § 16. For Den norske kirke er dette et vesentlig grunnlag å vurdere forslag til § 2 med dets andre ledd hvor det står at det kan legges vekt på immateriell kulturarv når høy kulturhistorisk verdi skal ivaretas. Forslaget til § 43 er ny og løfter frem ansvaret for den immaterielle kulturarven. Det pekes på at «Vern av immateriell kulturarv skjer delvis indirekte i tilfelle der fysisk kulturarv manifesterer immaterielle verdiar», jf. utvalget side 463. Utvalget er kjent med at de immaterielle sidene ved kulturarven får stadig større plass i utviklingen av internasjonalt og nasjonalt regelverk, og i offentligheten. Det understreker at kulturmiljøforvaltningen må ta hensyn til samspillet mellom den materielle og immaterielle kulturarven, jf. side 350–351.
Den norske kirke forvalter kirkens immaterielle kulturarv. Biskopen har tilsynsansvar med kirkebyggene. Soknet og fellesrådet er forvaltere av en vesentlig del av landets immaterielle kulturarv gjennom kirkebyggene og de tradisjonene som utøves i denne rammen. Musikk som spilles på kirkeorglene, er en immateriell kulturarv som er forbundet med kirkebygget som kulturmiljø. Likeså gjelder dette andre former for kirkemusikk og kirkens egen liturgi som finner sted i kirkerommet. Dersom den helhetlige forståelsen av slike sammenhenger ikke blir ivaretatt, kan sektoroppdelingen få uheldige konsekvenser for Den norske kirke som er en vesentlig forvalter av immateriell kulturarv.
Kirkerommet er utformet for å betjene kirkens gudstjenester og rituelle handlinger. For eksempel er hvert kirkeorgel et unikt instrument med sitt særskilte akustiske uttrykk, og sin estetiske og kunstneriske utforming og plassering i kirkerommet. Kirkemusikeren skal med orgelet understøtte liturgien og menigheten. Ved kor- og konsertvirksomhet trer andre musikalske kvaliteter i samspill med orgelet. Endringer i orgelet og annet inventar kan fortelle mye om liturgiske og rituelle endringer opp gjennom tidene. En ny kulturmiljølov bør gi adgang til å føre opp immaterielle verdier som en del av formålet med enkeltvedtak eller forskrift om fredning slik det er nevnt i § 2.
Med forslaget til § 43 er oppmerksomheten rettet mot betydningen av tradisjonshåndverk. En slik bestemmelse vil ha betydning for kirkens immaterielle kulturarv som er avhengig av flere små håndverksfag, slik som orgelbyggere, gjørtlere, sølvsmeder, klokkemakere m.fl. Som et egnet virkemiddel for å sikre relevante håndverksmiljø støtter Kirkerådet forslaget til § 43 andre ledd fra utvalgets mindretall.
For Norges domkantorkollegium;
Magnus Moksnes Myhre, leder, domkantor i Molde Ingrid Elisabeth Berg Tobiassen, domkantor i Stavanger Kjetil Almenning, domkantor i Bergen
Formålet med kulturmiljøloven er å verne om materielle forhold, men utvalget har fått i oppdrag å drøfte om – og eventuelt hvordan – lovforslaget bør ta høyde for sammenhengen mellom kulturmiljø og relevante deler av den immaterielle kulturarven. Sektoransvaret i norsk forvaltning gjør at materiell og immateriell kulturarv utgjør ulike saksfelt, og lovutvalget viser også til kulturloven som gjelder immateriell kulturarv, jf. utvalget side 350. Hvert av feltene støtter opp under hverandre i praksis, men oppdelingen i sektorer skaper en risiko for utelatelse og ansvarsfraskrivelse dersom sektorene ikke samhandler gjennom forvaltningen av sine egne felt.
Den norske kirke står i en særstilling som landets folkekirke, jf. Grunnloven § 16. For Den norske kirke er dette et vesentlig grunnlag å vurdere forslag til § 2 med dets andre ledd hvor det står at det kan legges vekt på immateriell kulturarv når høy kulturhistorisk verdi skal ivaretas. Forslaget til § 43 er ny og løfter frem ansvaret for den immaterielle kulturarven. Det pekes på at «Vern av immateriell kulturarv skjer delvis indirekte i tilfelle der fysisk kulturarv manifesterer immaterielle verdiar», jf. utvalget side 463. Utvalget er kjent med at de immaterielle sidene ved kulturarven får stadig større plass i utviklingen av internasjonalt og nasjonalt regelverk, og i offentligheten. Det understreker at kulturmiljøforvaltningen må ta hensyn til samspillet mellom den materielle og immaterielle kulturarven, jf. side 350–351.
Den norske kirke forvalter kirkens immaterielle kulturarv. Biskopen har tilsynsansvar med kirkebyggene. Soknet og fellesrådet er forvaltere av en vesentlig del av landets immaterielle kulturarv gjennom kirkebyggene og de tradisjonene som utøves i denne rammen. Musikk som spilles på kirkeorglene, er en immateriell kulturarv som er forbundet med kirkebygget som kulturmiljø. Likeså gjelder dette andre former for kirkemusikk og kirkens egen liturgi som finner sted i kirkerommet. Dersom den helhetlige forståelsen av slike sammenhenger ikke blir ivaretatt, kan sektoroppdelingen få uheldige konsekvenser for Den norske kirke som er en vesentlig forvalter av immateriell kulturarv.
Kirkerommet er utformet for å betjene kirkens gudstjenester og rituelle handlinger. For eksempel er hvert kirkeorgel et unikt instrument med sitt særskilte akustiske uttrykk, og sin estetiske og kunstneriske utforming og plassering i kirkerommet. Kirkemusikeren skal med orgelet understøtte liturgien og menigheten. Ved kor- og konsertvirksomhet trer andre musikalske kvaliteter i samspill med orgelet. Endringer i orgelet og annet inventar kan fortelle mye om liturgiske og rituelle endringer opp gjennom tidene. En ny kulturmiljølov bør gi adgang til å føre opp immaterielle verdier som en del av formålet med enkeltvedtak eller forskrift om fredning slik det er nevnt i § 2.
Med forslaget til § 43 er oppmerksomheten rettet mot betydningen av tradisjonshåndverk. En slik bestemmelse vil ha betydning for kirkens immaterielle kulturarv som er avhengig av flere små håndverksfag, slik som orgelbyggere, gjørtlere, sølvsmeder, klokkemakere m.fl. Som et egnet virkemiddel for å sikre relevante håndverksmiljø støtter Kirkerådet forslaget til § 43 andre ledd fra utvalgets mindretall.
For Norges domkantorkollegium;
Magnus Moksnes Myhre, leder, domkantor i Molde Ingrid Elisabeth Berg Tobiassen, domkantor i Stavanger Kjetil Almenning, domkantor i Bergen