LO Kommune/LO Stat

Stortinget har vedtatt en omlegging av regelverket for etterlatteytelser i folketrygden. De nye reglene innebærer at dagens etterlattepensjon erstattes av en omstillingsstønad som skal ytes i en periode på tre år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år dersom visse vilkår knyttet til pågående utdanning eller behov for tiltak er oppfylt. Det er også vedtatt at gjenlevende som har egen alderspensjon eller uføretrygd i folketrygden ikke lenger skal få oppregulert den delen av ytelsen de mottar som knytter seg til avdøde, dvs. den såkalte gjenlevendefordelen.

Omleggingen fører også til en endring i folketrygdens barnepensjon. Siden barnepensjoner fra offentlig tjenestepensjon er nettoytelser som ikke skal samordnes med folketrygdens ytelser påvirkes disse ikke av omleggingen i folketrygden.

De nye reglene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2024.

I høringen foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvordan regelverket for ulike ytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger som samordnes med folketrygdens etterlatteytelser kan tilpasses de kommende endringene i folketrygden. Dette gjelder bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon, uførepensjon med lav uføregrad (tilfeller der det ikke utbetales uføretrygd fra folketrygden), bruttoberegnet alderspensjon før 67 år (særalderspensjon) og bruttoberegnet alderspensjon fra 67 år. Nettoberegnet ektefellefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden og påvirkes derfor ikke av forslagene i høringen.

Det er et enhetlig system for tjenestepensjon i offentlig sektor, og pensjonsordningene er i all hovedsak like innenfor statlig sektor, kommunal sektor og helsesektoren. Endringer i de lovfestede ordningene i staten, som endringsforslagene som nå er sendt på høring, vil derfor legge føringer for de tariffestede ordningene i øvrige deler av offentlig sektor. Organisasjonene mener partene i offentlig sektor burde ha blitt involvert i utformingen av endringsforslagene. Som et absolutt minimum burde forslagene ha blitt drøftet med partene før de ble sendt på høring.

Vår hovedinnvending til høringen er at det ikke er tilstrekkelig belyst hvordan forslagene til endringer i samordningsreglene vil slå ut.

Regelverket for samordning av brutto enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjon er trolig et av de mest kompliserte regelverkene knyttet til offentlige tjenestepensjoner. Det er svært vanskelig å vurdere hvordan endringer i reglene vil kunne slå ut for ulike grupper etterlatte uten å se på et utvalg realistiske eksempelberegninger. Uten eksempler som illustrerer hvordan den foreslåtte løsningen slår ut for ulike grupper er det ikke mulig å vurdere i hvilken grad departementets foreslåtte løsning er akseptabel eller ikke. Det å presentere at konsekvensene i gjennomsnitt, har liten verdi og er til lite hjelp for å vurdere de faktiske konsekvensene for den enkelte berørte.

Bruttoberegnede enke- og enkemannspensjon er under avvikling. Selv om det fremdeles innvilges nye bruttoberegnede pensjoner er det et begrenset og avtakende antall personer som vil berøres av eventuelle nye samordningsregler. Organisasjonene mener at dette, sammen med at regelverket for ordningene allerede er svært komplisert, taler for at det gjøres minst mulig endringer i regelverket. Eventuelle innstramninger i reglene vil dessuten ha liten effekt på de samlede utgiftene til offentlige tjenestepensjoner. Regelverket er krevende å få forstå for den enkelte rettighetshaver og dette gjør at det blir både vanskelig å få god rådgivning og beregning av pensjonsrettighetene ,og medfører også at det er vanskelig å vurdere om det grunnlag for å klage.

Et klart flertall av mottakerne av samordningspliktige etterlatteytelser er kvinner. I den grad forslagene i høringen fører til reduserte utbetalinger fra etterlatteordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene vil forslagene derfor kunne bidra til å øke pensjonsgapet mellom kvinner og menn.

Organisasjonene registrerer ellers at departementet i oppfølgingen av Stortingets vedtak om omlegging av folketrygdens ektefelleytelser legger opp til en prosess der forslagene til lovendringer og forskriftsbestemmelser ikke sendes samlet på høring. Dette gjør det vanskelig å få et godt overblikk over alle de ulike forslagene og å se alle forslagene i sammenheng.

Bruttoberegnede enke- og enkemannspensjoner fra offentlig tjenestepensjon samordnes med ytelser mottakeren får fra folketrygdens etterlattepensjonsordning (før 67 år), folketrygdens uføretrygd (før 67 år) og folketrygdens alderspensjon (fra 67 år). Pensjonen fra den offentlige tjenestepensjonsordningen kan dessuten være både behovsprøvd og ikke behovsprøvd. De behovsprøvde ektefellepensjonene avkortes mot forventet arbeidsinntekt og mot egen tjenestepensjon. De ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene avkortes derimot ikke mot egen inntekt/tjenestepensjon. Reglene for samordning av ektefellepensjon mot ytelser fra folketrygden er også gunstigere for de ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene.

For etterlatte som mottar bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon og som er født i 1954 eller senere, skal den bruttoberegnede pensjonen erstattes av en nettoberegnet ektefellepensjon fra 67 år. Det vil si at det kun er etterlatte født før 1954 som kan motta bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon etter fylte 67 år.

Dagens samordningsregler

Bruttoberegnede ektefellepensjoner samordnes med dagens etterlattepensjon, uføreytelser og alderspensjon fra folketrygden. Fra 67 år samordnes ektefellepensjonen med gammel alderspensjon fra folketrygden, men for ikke-behovsprøvde ektefellepensjoner skal den gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon holdes utenfor samordningen. For behovsprøvde ektefellepensjoner samordnes det alltid med avdødes tilleggspensjon, også i tilfeller der den gjenlevende ikke har en fordel av å få medregnet avdødes tilleggspensjon.

Ved uttak av alderspensjon før 67 år samordnes ektefellepensjonen med ytelsen den etterlatte ville ha fått dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderpensjon (ordinær etterlattepensjon).

Samordningsfradragene levealdersjusteres ikke.

Har den etterlatte uføretrygd fra folketrygden gjøres også fradrag for ev. gjenlevendetillegg fra folketrygden til uføretrygden. Er ektefellepensjonen behovsprøvd skal det også gjøres fradrag for 50 prosent av den uføretrygd avdøde hadde eller ville hatt rett til.

Samordningsfradraget i ikke-behovsprøvd ektefellepensjon for arbeidsavklaringspenger (AAP) samordnes også med den delen av AAP som overstiger 1 G. Ved gradert AAP skal samordningsbeløpet reduseres forholdsmessig.

Mottar den gjenlevende også uførepensjon eller alderspensjon fra OfTP skal samordningen av disse ytelsene med ytelser fra folketrygden ses i sammenheng med samordningen av ektefellepensjonen.

For etterlatte som har behovsprøvd brutto ektefellepensjon og samtidig mottar uførepensjon eller alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal ektefellepensjonen reduseres før den samordnes.

Forslag til nye samordningsregler

Departementet foreslår at det ikke gjøres endringer i samordningen i tilfeller der dagens etterlatteytelser i folketrygden som en del av overgangsreglene videreføres etter omleggingen til den nye omstillingsstønaden. Organisasjonene støtter dette.

Departementet foreslår videre at i tilfeller der den nye omstillingsstønaden mottas samtidig som bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon, skal det samordnes med den utbetalte omstillingsstønaden, men likevel slik at det gjøres et fratrekk i samordningsfradraget på inntil 0,5 G. Dersom den etterlatte mottar full omstillingsstønad, 2,25 G, blir altså samordningsfradraget 1,75 G.

Samordningsfradraget skal reduseres forholdsmessig dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid eller den er beregnet etter en lavere stillingsandel enn 100 prosent. Er omstillingsstønaden avkortet på grunn av arbeidsinntekt skal samordningsfradraget reduseres etter samme grad som omstillingsstønaden er redusert, likevel slik at dersom også tjenestepensjonen er redusert, så skal den laveste av de gradene benyttes.

Organisasjonene registrerer at fratrekket i samordningsfradraget synes å være satt til 0,5 G fordi beregninger fra Statens pensjonskasse viser at man da «i gjennomsnitt kommer nærmest dagens størrelse for enke- og enkemannspensjonen som kommer til utbetaling». Utgangspunktet for fastsettelsen av fratrekket synes altså å være at mottakerne av enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal få om lag den samme ytelsen som med dagens regler i gjennomsnitt.

Organisasjonene støtter at utgangspunktet for nye samordningsregler bør være at ytelsene fra den offentlige tjenestepensjonsordningen endres i minst mulig grad sammenliknet med en videreføring av dagens regler. Høringen viser imidlertid ingen eksempler på hvordan de foreslåtte reglene vil slå ut for ulike grupper. Dette til tross for at departementet skriver i høringen at «En slik løsning slår ulikt ut avhengig av om det er en brutto behovsprøvd eller en brutto ikke-behovsprøvd ektefellepensjon som kommer til utbetaling».

Organisasjonene mener høringen er svært mangelfull på dette området. Uten eksempler som illustrerer hvordan den foreslåtte løsningen slår ut for ulike grupper er det ikke mulig å vurdere i hvilken grad departementets foreslåtte løsning er akseptabel eller ikke. Vi mener det ikke er usannsynlig at slike eksempler kunne ha vist at det er behov for ulike løsninger for ulike grupper, eksempelvis å ha ulike fratrekk i samordningsfradraget for mottakere av behovsprøvd og ikke-behovsprøvd ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon.

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på en mulig alternativ løsning som innebærer at nye etterlatte som etter innføringen av den nye omstillingsstønaden i folketrygden har rett på bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal få en nettoberegnet ektefellepensjon i stedet for en bruttoberegnet pensjon som skal samordnes. En slik løsning vil ha paralleller til lovendringen i 2020 som innebar at etterlatte som får ny alderspensjon fra folketrygden skal få den bruttoberegnede enke- eller enkemannspensjonen omregnet fra en brutto- til en nettoytelse når de fyller 67 år.

Organisasjonene støttet omleggingen til en nettoytelse ved 67 år for etterlatte som får ny alderspensjon fordi det ville ha vært komplisert å lage nye samordningsregler for samordning av enke- og enkemannspensjon med ny alderspensjon fra folketrygden, og fordi slike nye samordningsregler ville hatt andre egenskaper enn samordning mot den gamle alderspensjonen. Vi er imidlertid skeptiske til en slik omlegging også for nye etterlattetilfeller etter innføringen av den nye omstillingsstønaden. Det bør være vesentlig enklere å lage nye konsistente samordningsregler for omstillingsstønaden enn for ny alderspensjon. De nye reglene for omregning til nettoytelser ved 67 år er dessuten like for alle etterlatte som er født i de samme årskullene. Dette ville ikke ha vært tilfelle dersom brutto enke- og enkemannspensjon skulle ha vært erstattet av nettoytelser kun for etterlatte som blir etterlatt etter innføringen av omstillingsstønaden.

Vi vil imidlertid ikke helt avskrive en slik løsning dersom satsene for en ny nettoytelse hadde blitt satt til rimelige nivåer for ulike grupper. En omlegging til nettoytelser ville ha medført en vesentlig forenkling i det som i dag er et svært komplisert regelverk. Vi kan imidlertid ikke ta stilling til dette spørsmålet uten et forslag til satser i en nettoordning og en nærmere utredning av hvordan en slik løsning ville ha slått ut for ulike grupper.

Samordningsfradraget for personer med brutto alderspensjon før 67 år, særalderspensjon, som samtidig har en gjenlevenderett i folketrygden utgjør i dag ¾ G og eventuelt særtillegg. Dersom mottakeren ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen, ev. har mindre enn 40 års trygdetid reduseres samordningsfradraget forholdsmessig. Hvis ektefellepensjonen i folketrygden er redusert for inntekt skal samordningsfradraget også reduseres forholdsmessig.

Departementet foreslår at dagens samordningsregel videreføres etter omleggingen til omleggingsstønad i folketrygden, med unntak av dagens regel om samordning med særalderspensjon. Det vil si at personer som mottar særalderspensjon og får innvilget den nye omstillingsstønaden får et samordningsfradrag i særalderspensjonen på ¾ G – på samme måte som med dagens regler. Samordningsfradraget skal reduseres forholdsmessig dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid eller omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt.

Organisasjonene støtter departementets forslag ettersom det vil videreføre tjenestepensjoner på samme nivå som med dagens regler.

Offentlig ansatte født fra og med 1963 tjener fra 2020 opp alderspensjon i den nye påslagspensjonsordningen. Alderspensjon fra denne ordningen skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden. Ansatte i disse årskullene som hadde opptjening i offentlig tjenestepensjon før 2020 har beholdt denne opptjeningen i form av oppsatte bruttopensjoner som skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Oppsatt brutto alderspensjon kan tas ut fra 62 år, og kan dermed mottas samtidig som den nye omstillingsstønaden som utbetales til 67 år.

Departementet foreslår at oppsatt brutto alderspensjon ikke skal samordnes med den nye omstillingsstønaden, blant annet fordi slike samordningsregler måtte ha blitt komplekse. Organisasjonene støtter dette forslaget.

I tilfeller der uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon utbetales med en lavere uføregrad enn det som gir rett til uføretrygd fra folketrygden skal tjenestepensjonsordningen kompensere for manglende utbetalt folketrygdytelse. Dersom mottakeren av slik uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon samtidig mottar ektefellepensjon fra folketrygden samordnes uførepensjon i dag med ¾ G og eventuelt særtillegg. Samordningsfradraget reduseres dersom mottakeren har mindre enn full opptjeningstid og dersom ektefellepensjonen fra folketrygden er redusert for arbeidsinntekt.

Departementet foreslår at dagens samordningsregel videreføres etter omleggingen til omleggingsstønad i folketrygden, med unntak av dagens regel om samordning med særalderspensjon. Det vil si at personer som mottar uførepensjon med lavere grad enn det utbetales uføretrygd fra folketrygden for og får innvilget den nye omstillingsstønaden, får et samordningsfradrag i uførepensjonen på ¾ G. Samordningsfradraget skal reduseres forholdsmessig dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid eller omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt.

Organisasjonene støtter departementets forslag ettersom det vil sikre uførepensjoner på samme nivå som med dagens regler.

Utbetalingen av den nye omstillingsstønaden skal som hovedregel opphøre etter tre år, eventuelt tre pluss to år dersom visse vilkår knyttet til pågående utdanning eller behov for tiltak er oppfylt.

For bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon foreslår departementet at samordningsfradraget for omstillingsstønaden skal videreføres også etter at omstillingsstønaden ikke lenger kommer til utbetaling. Det vil si at det skal gjøres et samordningsfradrag på inntil 1,75 G også etter at omstillingsstønaden har stoppet. Departementet ber om innspill på om samordningsfradraget også bør reduseres forholdsmessig for arbeidsinntekt.

For brutto alderspensjon før 67 år (særalderspensjon) og uførepensjon med lav uføregrad foreslår departementet derimot at samordningsfradraget skal falle bort når omstillingsstønaden faller bort.

Organisasjonene mener at det det er en grunnleggende forutsetning for bruttopensjonsordninger at disse skal sikre et visst samlet pensjonsnivå. Det innebærer etter organisasjonenes syn at det kun bør gjøres samordningsfradrag i bruttopensjonsnivåene for pensjonsytelser en person faktisk mottar. Med andre ord bør samordningsfradraget for omstillingsstønad bortfalle når omstillingsstønaden ikke lenger kommer til utbetaling for alle ytelser som samordnes med denne ytelsen. Vi mener dette må gjelde også for bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon.

Dersom samordningen skal videreføres slik departementet foreslår må samordningsfradragene reduseres forholdsmessig for inntekt. Det vil si at dersom arbeidsinntekten øker må samordningsfradraget reduseres. Vi påpeker at dette vil være vesentlig mer administrativt krevende å håndtere enn å kun samordne i tilfeller der det utbetales omstillingsstønad.

Spørsmålet om hvordan bruttopensjoner skal samordnes når etterlatteytelsen fra folketrygden faller bort fordi den har blitt tidsbegrenset er også aktuelt for de som har en løpende etterlattepensjon etter dagens regler fra folketrygden når de nye reglene trer i kraft. Personer i denne gruppen som er født i 1971 eller tidligere vil få beholde dagens etterlattepensjon fra folketrygden i en overgangsperiode på inntil fem år.

Departementet foreslår at det skal benyttes samme samordningsregler ved bortfall av en etterlattepensjon etter dagens regler fra folketrygden som ved bortfall av omstillingsstønaden. Det vil si at samordningsfradraget etter bortfall av etterlattepensjon fra folketrygden skal være inntil 1,75 G for brutto enke- og enkemannspensjon, og at det ikke skal gjøres samordningsfradrag i særalderspensjon og uførepensjon med lav uføregrad.

På samme måte som ved bortfall av omstillingsstønad, mener organisasjonene at samordningsfradraget må bortfalle for bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon når det er en etterlattepensjon etter dagens regler stopper.

Vi støtter for øvrig forslaget om at samordningsfradraget skal bortfalle for særalderspensjon og uførepensjon med lav uføregrad.

Dersom det skal videreføres samordning også etter bortfall av dagens etterlattepensjon fra folketrygden, mener organisasjonene at det mest nærliggende vil være å videreføre samordningsfradraget som gjaldt da det ble utbetalt etterlattepensjon. En slik løsning vil i størst grad videreføre utbetalte bruttoberegnede enke- og enkemannspensjoner på samme nivå som tidligere.

Etterlatte født i 1970 eller tidligere som mottar etterlattepensjon fra folketrygden ved overgangen til nye regler kan i visse tilfeller få omregnet denne ytelsen til en omstillingsstønad etter fem år. Departementet foreslår at i slike tilfeller skal de bruttoberegnede tjenestepensjonene etter omregningen samordnes etter reglene for samordning med omstillingsstønad.

Organisasjonene støtter dette prinsippet, men viser samtidig til våre merknader til nye samordningsregler for samordning av tjenestepensjon med den nye omstillingsstønaden.

Behovsprøvd brutto enke- og enkemannspensjon skal avkortes mot den etterlattes inntekt etter nærmere regler. Tjenestepensjonsordningene skal i denne forbindelse legge til grunn samme inntekt som er fastsatt i folketrygden i forbindelse med avkortning av folketrygdens etterlatteytelse. I forbindelse med omleggingen til overgangsstønad skal ikke folketrygden lenger fastsette en forventet inntekt for etterlatte på samme måte som i dag. Det er derfor behov for endringer i reglene i tjenestepensjonsordningene.

Departementet mener en mulig løsning kan være at inntektsfastsettingen i de offentlige tjenestepensjonsordningene frikobles fra folketrygden, og at tjenestepensjonsordningene selv må innhente arbeidsinntekten fra medlemmet og fastsette forventet inntekt.

Dersom tjenestepensjonsordningene selv skal innhente opplysninger, er viktig at det er tydelig avklart hvilke inntektsopplysninger som skal legges til grunn slik at dette blir likt på tvers av leverandørene.

Omleggingen av folketrygdens etterlatteytelser påvirker også gjenlevendefordelene i folketrygdens alderspensjon og uføretrygd. De nye reglene innebærer at personer født etter 1944 ikke lenger skal få regulert gjenlevendefordelen i folketrygdens alderspensjon. Det samme gjelder for tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle.

Personer som har slike gjenlevendefordeler, kan samtidig motta samordningspliktig alderspensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Det er derfor et spørsmål hvordan samordningen skal skje når gjenlevendefordelen ikke lenger øker i takt med annen alderspensjon/uføretrygd.

Departementet foreslår at samordningen skal skje som om gjenlevendefordelen hadde blitt regulert på samme måte som resten av pensjonen/uføretrygden. Det vil si at samordningsfradraget skal reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Samordningsfradraget vil dermed øke hvert år uten at ytelsen tjenestepensjonen samordnes med øker tilsvarende.

Organisasjonene viser til våre vurderinger over knyttet til at det kun bør gjøres samordningsfradrag i bruttopensjonsnivåene for andre pensjonsytelser en person faktisk mottar. Dette tilsier etter vår mening at samordningsfradragene ikke bør reguleres dersom ikke ytelsen det gjøres fradrag for har blitt regulert.

Som departementet påpeker er det dessuten en utfordring med løsningen departementet foreslår hvordan samordningen skal gjøres dersom det skjer en endring i folketrygdytelsen, eksempelvis at mottakeren endre uttaksgraden. Å skulle regulere alle slike potensielle tilfeller vil trolig gjøre de allerede svært kompliserte samordningsreglene enda mer komplekse. Vi mener også dette taler for at samordningen tar utgangspunkt i folketrygdytelsen den etterlatte faktisk mottar.

Pål Skarsbak (sign.) Finn Olav Haga (sign.)