Abelia ved Forum for friskoler organiserer et flertall av de internasjonale skolene i Norge i tillegg til ei rekke andre aktører i friskolesektoren. Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet 07. desember 2022, og avgir med dette høringssvar på høring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A Økt innflytelse for lokale folkevalgte Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A. Vårt svar er konsentrert rundt forslaget om økt innflytelse for lokale folkevalgte.
I høringsnotatet står at " mange av de private skolene ikke fremstår som et reelt supplement til offentlige skoler, men i større grad ligner de offentlige skolene". Vi mener at det i beste fall er interessant at privatskolesektoren kritiseres for at skolene i for liten grad skiller seg fra offentlige skoler all den tid forklaringa ligger i at privatskolenes mulighet til å skille seg fra offentlige skoler, er nøye regulert gjennom lov og forskrift. Det presiseres ikke hvilke private skoler som ikke anses som et reelt supplement til de offentlige skolene. Ser vi hen til utviklingsarbeidet i skole-Norge, har ulike skoler i privat sektor i betydelig grad bidratt til og ofte gått foran i utviklingsarbeidet. Et godt eksempel fra norsk skolehistorie, er de skolene Hartvig Nissen oppretta. I dagens skole-Norge finner vi klare fellestrekk mellom pedagogikken i Steiner-skolene og Montessori-skolene og den pedagogikken den offentlige skolen bygger på – nettopp fordi den offentlige skolen har endra seg. På samme vis er det pedagogiske grunnsynet i det globale IB-systemet en byggestein for LK20.
Vi har aldri hørt annet enn at alle støtter regjeringas mål om å "styrke den offentlige fellesskolen over hele landet", men vi bekymrer oss for om regjeringa søker å oppnå dette gjennom å stramme stadig mer inn i rammene for det mindretallet som velger private alternativ.
I høringsbrevet drøftes behovet for alternativ til den offentlige skolen: Gjennom forvaltningspraksis har spørsmålet om behovet for privatskolen blitt vurdert. I merknaden til privatskolelova § 2-1, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) er behovet for skolen nevnt som et av momentene i den skjønnsmessige vurderingen. Dette er videreført ved senere lovendringer, jf. merknaden til § 2-1 i Prop. 84 L (2014-2015). Spørsmål om behov for skolen har særlig aktualisert seg i forbindelse med godkjenningssøknader på grunnlagene i § 2-1 andre ledd bokstav c) internasjonalt og d) særleg tilrettelegging i kombinasjon med toppidrett, gjerne kalt toppidrettsgymnas. For internasjonale skoler er behovsvurderingen særlig knyttet til muligheten for rekruttering av nødvendig utenlandsk arbeidskraft, og at internasjonale skoler kan være til nytte for elever som har gått på tilsvarende skoler i utlandet, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007).
Vi ønsker i denne sammenhengen å gjøre oppmerksom på at Agenda Kaupang våren 2022 på oppdrag av Abelia og Forum for friskoler (FRI) jobbet fram en rapport om de internasjonale skolenes samfunnsmessige betydning. Undersøkelsen indikerer at de internasjonale skolene spiller en viktig rolle i rekruttering av internasjonal ekspertkompetanse til næringslivet, for forskning og akademia, og for internasjonale virksomheter som ambassader og andre internasjonale organer lokalisert i Norge.
Informantene peker på at for mange utenlandske familier med barn vil ikke den norske offentlige skole være et alternativ. Språkbarrierer, mulighet til å komme inn på skoler midt i et skoleår og det å kunne gå inn i et utdanningsløp de har fulgt tidligere, er eksempler på faktorer som er sentrale for å forstå den funksjonen de internasjonale skolene har for mange utenlandske med høy utdannelse og kompetanse.
De internasjonale skolene får gjennomgående gode tilbakemeldinger når det gjelder kvalitet. Intervjuene peker også på at de bidrar til å skaffe tilhørighet for de utenlandske familiene i Norge. Skolene er ofte nettverksskapende for familiene, og de reduserer språkhindringene for både barn og foreldre. Forskning viser at dette er forhold som er viktig for å senke barrierer for mobilitet av arbeidskraft og tiltrekke seg arbeidskraft for Norge.
I Norge opplever vi idag mangel på arbeidskraft med høyere utdanning innen teknologiske fag. Utfordringene med mangel på kompetanse er ventet å øke fremover, ikke minst på grunn av det teknologidrevne grønne skiftet. Vi kan også vente at forskningen stadig vil bli mer internasjonalisert. Disse utviklingstrekkene øker betydningen av de internasjonale skolene i Norge.
Sett i lys av dette, er vi kritiske til forslaget om å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket.
I høringsbrevet står at det første punktet om friskoler i regjeringsplattformen er fulgt opp gjennom de lovendringene som trådte i kraft 15. juni 2022, jf. Prop. 98 L (2021-2022) og Innst. 404 L (2021-2022). Endringene innebærer at lovens tittel ble endret til privatskolelova, og at de to godkjenningsgrunnlagene profilskoler og private yrkesfagskoler er opphevet. Skoler som er godkjent på de to grunnlagene som nå er opphevet, kan etter endringene bare få godkjent «nødvendige driftsendringer».
Hvilke utslag dette gir, illustreres svært godt gjennom situasjonen til Campus BLÅ vgs i Brønnøysund. Etableringa i 2018 var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringa og deres behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet. Skolen har høye søkertall, høy andel jenter (i fortsatt mannsdominerte sektorer) og foreløpig ingen elevfrafall. Alle elevene som har gjennomført utdanning hos skolen, har tatt videre utdanning eller er ute i praksis etter fullført Vg2. Kort oppsummert er Campus BLÅ en suksesshistorie som svarer på flere av utfordringene Fullføringsreformen peker på, utfordringer det er tverrpolitisk enighet om at vi må løse.
Oppdrettsnæringa bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Gjennom sitt tilbud om yrkesfaglig opplæring lokalt bidrar skolen til å sikre god og stabil arbeidskraft og til å opprettholde bosetting i et fylke der fraflytting er ei stor utfordring. Alternativet for elevene i Brønnøysund om de skal kunne følge tilsvarende vgo, er å flytte så langt unna Brønnøysund at de må bo på hybel. Stipendordningene for borteboere i vgo dekker ikke reelle bo- og reiseutgifter, og hybelelever er ekstra utsatte med tanke på frafall. Vi spør oss om elevenes beste er tatt med i vurderinga av endringsforslagene til privatskoleloven.
For å imøtekomme kompetansebehovene til både oppdrettsnæringa og det lokale transportselskapet og for å innfri på elevønsker (de gode søkertallene), ønsker Campus BLÅ – i samarbeid med både næringsliv og lokale myndigheter – å opprette flere elevplasser, spesielt innen maritime fag.
Regjeringa gjør det imidlertid vanskelig for skolen gjennom sine gjennomførte og foreslåtte endringer i privatskoleloven. Vi spør oss om ikke lovendringsforslaget står i direkte kontrast til denne delen av Hurdalsplattformen: Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser , mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter . Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte . Dersom forslaget om at skoler med godkjenningsgrunnlaget 'privat yrkesfagskole' bare kan få godkjent «nødvendige driftsendringer», v il det kunne stenge muligheten, ikke bare for ei nødvendig etablering av Vg2 Maritime fag ved Campus BLÅ, men også for andre framtidige tilpasninger basert på behovet for arbeidskraft i havnæringene på Sør-Helgeland.
Det politiske kartet kompliserer situasjonen. Campus BLÅ vgs har helt siden oppstarten hatt sterk lokal støtte fra kommunen og nærliggende kommuner. Alle de fem omkringliggende kommunene på Helgeland som aktivt har støtta Campus Blå vgs og som har gitt felles støtteerklæringer, er enten styrt fra Ap eller Sp. Det har de gjort fordi de kjenner de lokale behovene. Til tross for bred og tverrpolitisk støtte fra lokale folkevalgte og fra næringslivet, har Fylkeskommunen siden oppstarten vært negativ til Campus BLÅ vgs. I høringsbrevet står: Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket (vår utheving) . Ved å legge større vekt på lokale uttalelser i slike saker får beslutninger knyttet til private skoler økt tillit og legitimitet. Dermed styrkes lokaldemokratiet og folkestyret (vår utheving). I Campus BLÅs tilfelle er situasjonen den paradoksale at lokalpolitikerne støtter saken, mens vertsfylket (styrt av samme politiske partier) stiller seg negativt.
Poenget vårt med å løfte fram Campus BLÅ-saken er dels å forklare hvor urimelig lovendringsforslagene slår ut for en skole som både tetter kompetansegapet og bidrar til å holde ungdommen i distriktet. Samtidig ønsker vi, gjennom dette eksemplet, å illustrere at lovendringsforslaget har potensial til å føre landet ut i en situasjon der lokale og regionale vekslende politiske regimer kan føre aktører – både næringsaktører og elever og foresatte – ut i limbo.
Departementet skriver at lovforslaget betyr at vertskommunens eller vertsfylkets uttalelse skal tillegges større vekt enn etter dagens bestemmelse i de tilfeller disse er negative til søknadene om godkjenning av en ny privatskole eller driftsendring ved en eksisterende skole . Vi noterer oss at Departementet vil understreke at forslaget ikke innebærer at vertskommunen eller vertsfylket får en vetorett (vår utheving). Departementet ser at det kan være særskilte hensyn som tilsier at en privatskole bør få godkjenning, selv om søknaden ikke får støtte i vertskommunen eller vertsfylket. Det bør derfor i særlige tilfeller fortsatt være mulig å gi godkjenning selv om godkjenningen ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Det kan f.eks. være aktuelt om distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning. Videre kan behovet for opplæring i tradisjonshåndverksfag tilsi at en skole bør få godkjenning selv om søknaden ikke støttes av vertsfylket.
Abelia mener at lovforslaget svekkes av at begrepene "særskilte hensyn" og "særlige tilfeller" står uten nærmere presisering. Distriktspolitiske hensyn er nevnt som eksempel. Vi etterlyser ei avklaring av hvem som skal ha definisjonsmakta her. Hva konkret legger departementet i distriktspolitiske hensyn? Hvem skal avgjøre om det fins distriktspolitiske hensyn å ta hvis de lokale og/eller regionale politikerne sier nei? Skal nasjonale organ kunne overstyre lokale/regionale vedtak når hensikten bak lovendringsforslaget ser ut til å være mer makt til lokalt og/eller regionalt nivå? De private skolene har hele landet som inntaksområde. Hvordan vurderer departementet at man skal kunne ta hensyn til nasjonale kompetansebehov med den innramminga som ligger i lovforslaget? Hva med demografiske forhold (opprettholde bosetting, unngå hybelelever)?
Kompetansebarometeret viser at vi har en jobb å gjøre i Norge med å tette kompetansegapet i ei rekke sektorer. Abelia etterlyser næringspolitiske hensyn som vurderingskriterium for godkjenning og utvidelse av private skoler. Slik vi ser det, vil næringspolitiske, distriktspolitiske og demografiske forhold ofte være ulike sider ved samme sak og utfordringene her er gjeldende for ei rekke regioner i landet.
Slik Abelia ser det, gir g jeldende lov tilstrekkelig politisk handlingsrom for skjønnsmessig vurdering ved søknad om opprettelse eller endring av private skoler. Vi mener kommuner og fylker i dag har tilfredsstillende mulighet til å få gjennomslag på klage om de kan sannsynliggjøre negative konsekvenser av private skolers søknader lokalt/regionalt. Vi stiller oss dermed avvisende til det følgende punktet i lovendringsforslaget: Departementet vil i tillegg utrede ytterligere forslag til lovendringer som blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift .
De ansatte i privatskolesektoren har samme engasjement for sine elever og for kontinuerlig skoleutvikling som sine kolleger i den offentlige skolen. Eiere og skolelederes mulighet til å ta langsiktige og gode økonomiske avgjørelser for skoledriften er avgjørende – selvsagt også for elever og foresatte.
For å sikre skolene et forutsigbart driftsgrunnlag trenges ordninger som er etterprøvbare, forutsigbare og objektive. Vi trenger å bevare en nasjonal politikk for privatskolesektoren med likebehandling av søkere i ulike kommuner og fylker ut fra saklige grunner (formulert av Utdanningsdirektoratet), ikke ut fra skiftende lokale og/eller regionale politikeres oppfatninger og tolkinger av begrep uten presiseringer ( 'særskilte hensyn', 'særlige tilfeller', 'distriktspolitiske hensyn'). Abelia minner om at det generelle kravet til saksutredning etter forvaltningsloven også gjelder for vedtak etter privatskoleloven. Vedtak må fattes på grunnlag av korrekte faktaopplysninger, og skjønnsmessige vurderinger må baseres på korrekte og etterprøvbare faktiske forhold. Vurderinger av faktiske forhold må være saklig og begrunna på en slik måte at parter og andre kan forstå vedtakets reelle begrunnelse.
· Gjeldende lov gir tilstrekkelig politisk handlingsrom for skjønnsmessig vurdering ved søknad om opprettelse eller endring av private skoler.
· Det bør ikke innføres en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket.
· Det bør ikke utredes ytterligere forslag til lovendringer som blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift .
I høringsnotatet står at " mange av de private skolene ikke fremstår som et reelt supplement til offentlige skoler, men i større grad ligner de offentlige skolene". Vi mener at det i beste fall er interessant at privatskolesektoren kritiseres for at skolene i for liten grad skiller seg fra offentlige skoler all den tid forklaringa ligger i at privatskolenes mulighet til å skille seg fra offentlige skoler, er nøye regulert gjennom lov og forskrift. Det presiseres ikke hvilke private skoler som ikke anses som et reelt supplement til de offentlige skolene. Ser vi hen til utviklingsarbeidet i skole-Norge, har ulike skoler i privat sektor i betydelig grad bidratt til og ofte gått foran i utviklingsarbeidet. Et godt eksempel fra norsk skolehistorie, er de skolene Hartvig Nissen oppretta. I dagens skole-Norge finner vi klare fellestrekk mellom pedagogikken i Steiner-skolene og Montessori-skolene og den pedagogikken den offentlige skolen bygger på – nettopp fordi den offentlige skolen har endra seg. På samme vis er det pedagogiske grunnsynet i det globale IB-systemet en byggestein for LK20.
Vi har aldri hørt annet enn at alle støtter regjeringas mål om å "styrke den offentlige fellesskolen over hele landet", men vi bekymrer oss for om regjeringa søker å oppnå dette gjennom å stramme stadig mer inn i rammene for det mindretallet som velger private alternativ.
I høringsbrevet drøftes behovet for alternativ til den offentlige skolen: Gjennom forvaltningspraksis har spørsmålet om behovet for privatskolen blitt vurdert. I merknaden til privatskolelova § 2-1, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) er behovet for skolen nevnt som et av momentene i den skjønnsmessige vurderingen. Dette er videreført ved senere lovendringer, jf. merknaden til § 2-1 i Prop. 84 L (2014-2015). Spørsmål om behov for skolen har særlig aktualisert seg i forbindelse med godkjenningssøknader på grunnlagene i § 2-1 andre ledd bokstav c) internasjonalt og d) særleg tilrettelegging i kombinasjon med toppidrett, gjerne kalt toppidrettsgymnas. For internasjonale skoler er behovsvurderingen særlig knyttet til muligheten for rekruttering av nødvendig utenlandsk arbeidskraft, og at internasjonale skoler kan være til nytte for elever som har gått på tilsvarende skoler i utlandet, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007).
Vi ønsker i denne sammenhengen å gjøre oppmerksom på at Agenda Kaupang våren 2022 på oppdrag av Abelia og Forum for friskoler (FRI) jobbet fram en rapport om de internasjonale skolenes samfunnsmessige betydning. Undersøkelsen indikerer at de internasjonale skolene spiller en viktig rolle i rekruttering av internasjonal ekspertkompetanse til næringslivet, for forskning og akademia, og for internasjonale virksomheter som ambassader og andre internasjonale organer lokalisert i Norge.
Informantene peker på at for mange utenlandske familier med barn vil ikke den norske offentlige skole være et alternativ. Språkbarrierer, mulighet til å komme inn på skoler midt i et skoleår og det å kunne gå inn i et utdanningsløp de har fulgt tidligere, er eksempler på faktorer som er sentrale for å forstå den funksjonen de internasjonale skolene har for mange utenlandske med høy utdannelse og kompetanse.
De internasjonale skolene får gjennomgående gode tilbakemeldinger når det gjelder kvalitet. Intervjuene peker også på at de bidrar til å skaffe tilhørighet for de utenlandske familiene i Norge. Skolene er ofte nettverksskapende for familiene, og de reduserer språkhindringene for både barn og foreldre. Forskning viser at dette er forhold som er viktig for å senke barrierer for mobilitet av arbeidskraft og tiltrekke seg arbeidskraft for Norge.
I Norge opplever vi idag mangel på arbeidskraft med høyere utdanning innen teknologiske fag. Utfordringene med mangel på kompetanse er ventet å øke fremover, ikke minst på grunn av det teknologidrevne grønne skiftet. Vi kan også vente at forskningen stadig vil bli mer internasjonalisert. Disse utviklingstrekkene øker betydningen av de internasjonale skolene i Norge.
Sett i lys av dette, er vi kritiske til forslaget om å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket.
I høringsbrevet står at det første punktet om friskoler i regjeringsplattformen er fulgt opp gjennom de lovendringene som trådte i kraft 15. juni 2022, jf. Prop. 98 L (2021-2022) og Innst. 404 L (2021-2022). Endringene innebærer at lovens tittel ble endret til privatskolelova, og at de to godkjenningsgrunnlagene profilskoler og private yrkesfagskoler er opphevet. Skoler som er godkjent på de to grunnlagene som nå er opphevet, kan etter endringene bare få godkjent «nødvendige driftsendringer».
Hvilke utslag dette gir, illustreres svært godt gjennom situasjonen til Campus BLÅ vgs i Brønnøysund. Etableringa i 2018 var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringa og deres behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet. Skolen har høye søkertall, høy andel jenter (i fortsatt mannsdominerte sektorer) og foreløpig ingen elevfrafall. Alle elevene som har gjennomført utdanning hos skolen, har tatt videre utdanning eller er ute i praksis etter fullført Vg2. Kort oppsummert er Campus BLÅ en suksesshistorie som svarer på flere av utfordringene Fullføringsreformen peker på, utfordringer det er tverrpolitisk enighet om at vi må løse.
Oppdrettsnæringa bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Gjennom sitt tilbud om yrkesfaglig opplæring lokalt bidrar skolen til å sikre god og stabil arbeidskraft og til å opprettholde bosetting i et fylke der fraflytting er ei stor utfordring. Alternativet for elevene i Brønnøysund om de skal kunne følge tilsvarende vgo, er å flytte så langt unna Brønnøysund at de må bo på hybel. Stipendordningene for borteboere i vgo dekker ikke reelle bo- og reiseutgifter, og hybelelever er ekstra utsatte med tanke på frafall. Vi spør oss om elevenes beste er tatt med i vurderinga av endringsforslagene til privatskoleloven.
For å imøtekomme kompetansebehovene til både oppdrettsnæringa og det lokale transportselskapet og for å innfri på elevønsker (de gode søkertallene), ønsker Campus BLÅ – i samarbeid med både næringsliv og lokale myndigheter – å opprette flere elevplasser, spesielt innen maritime fag.
Regjeringa gjør det imidlertid vanskelig for skolen gjennom sine gjennomførte og foreslåtte endringer i privatskoleloven. Vi spør oss om ikke lovendringsforslaget står i direkte kontrast til denne delen av Hurdalsplattformen: Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser , mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter . Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte . Dersom forslaget om at skoler med godkjenningsgrunnlaget 'privat yrkesfagskole' bare kan få godkjent «nødvendige driftsendringer», v il det kunne stenge muligheten, ikke bare for ei nødvendig etablering av Vg2 Maritime fag ved Campus BLÅ, men også for andre framtidige tilpasninger basert på behovet for arbeidskraft i havnæringene på Sør-Helgeland.
Det politiske kartet kompliserer situasjonen. Campus BLÅ vgs har helt siden oppstarten hatt sterk lokal støtte fra kommunen og nærliggende kommuner. Alle de fem omkringliggende kommunene på Helgeland som aktivt har støtta Campus Blå vgs og som har gitt felles støtteerklæringer, er enten styrt fra Ap eller Sp. Det har de gjort fordi de kjenner de lokale behovene. Til tross for bred og tverrpolitisk støtte fra lokale folkevalgte og fra næringslivet, har Fylkeskommunen siden oppstarten vært negativ til Campus BLÅ vgs. I høringsbrevet står: Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket (vår utheving) . Ved å legge større vekt på lokale uttalelser i slike saker får beslutninger knyttet til private skoler økt tillit og legitimitet. Dermed styrkes lokaldemokratiet og folkestyret (vår utheving). I Campus BLÅs tilfelle er situasjonen den paradoksale at lokalpolitikerne støtter saken, mens vertsfylket (styrt av samme politiske partier) stiller seg negativt.
Poenget vårt med å løfte fram Campus BLÅ-saken er dels å forklare hvor urimelig lovendringsforslagene slår ut for en skole som både tetter kompetansegapet og bidrar til å holde ungdommen i distriktet. Samtidig ønsker vi, gjennom dette eksemplet, å illustrere at lovendringsforslaget har potensial til å føre landet ut i en situasjon der lokale og regionale vekslende politiske regimer kan føre aktører – både næringsaktører og elever og foresatte – ut i limbo.
Departementet skriver at lovforslaget betyr at vertskommunens eller vertsfylkets uttalelse skal tillegges større vekt enn etter dagens bestemmelse i de tilfeller disse er negative til søknadene om godkjenning av en ny privatskole eller driftsendring ved en eksisterende skole . Vi noterer oss at Departementet vil understreke at forslaget ikke innebærer at vertskommunen eller vertsfylket får en vetorett (vår utheving). Departementet ser at det kan være særskilte hensyn som tilsier at en privatskole bør få godkjenning, selv om søknaden ikke får støtte i vertskommunen eller vertsfylket. Det bør derfor i særlige tilfeller fortsatt være mulig å gi godkjenning selv om godkjenningen ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Det kan f.eks. være aktuelt om distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning. Videre kan behovet for opplæring i tradisjonshåndverksfag tilsi at en skole bør få godkjenning selv om søknaden ikke støttes av vertsfylket.
Abelia mener at lovforslaget svekkes av at begrepene "særskilte hensyn" og "særlige tilfeller" står uten nærmere presisering. Distriktspolitiske hensyn er nevnt som eksempel. Vi etterlyser ei avklaring av hvem som skal ha definisjonsmakta her. Hva konkret legger departementet i distriktspolitiske hensyn? Hvem skal avgjøre om det fins distriktspolitiske hensyn å ta hvis de lokale og/eller regionale politikerne sier nei? Skal nasjonale organ kunne overstyre lokale/regionale vedtak når hensikten bak lovendringsforslaget ser ut til å være mer makt til lokalt og/eller regionalt nivå? De private skolene har hele landet som inntaksområde. Hvordan vurderer departementet at man skal kunne ta hensyn til nasjonale kompetansebehov med den innramminga som ligger i lovforslaget? Hva med demografiske forhold (opprettholde bosetting, unngå hybelelever)?
Kompetansebarometeret viser at vi har en jobb å gjøre i Norge med å tette kompetansegapet i ei rekke sektorer. Abelia etterlyser næringspolitiske hensyn som vurderingskriterium for godkjenning og utvidelse av private skoler. Slik vi ser det, vil næringspolitiske, distriktspolitiske og demografiske forhold ofte være ulike sider ved samme sak og utfordringene her er gjeldende for ei rekke regioner i landet.
Slik Abelia ser det, gir g jeldende lov tilstrekkelig politisk handlingsrom for skjønnsmessig vurdering ved søknad om opprettelse eller endring av private skoler. Vi mener kommuner og fylker i dag har tilfredsstillende mulighet til å få gjennomslag på klage om de kan sannsynliggjøre negative konsekvenser av private skolers søknader lokalt/regionalt. Vi stiller oss dermed avvisende til det følgende punktet i lovendringsforslaget: Departementet vil i tillegg utrede ytterligere forslag til lovendringer som blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift .
De ansatte i privatskolesektoren har samme engasjement for sine elever og for kontinuerlig skoleutvikling som sine kolleger i den offentlige skolen. Eiere og skolelederes mulighet til å ta langsiktige og gode økonomiske avgjørelser for skoledriften er avgjørende – selvsagt også for elever og foresatte.
For å sikre skolene et forutsigbart driftsgrunnlag trenges ordninger som er etterprøvbare, forutsigbare og objektive. Vi trenger å bevare en nasjonal politikk for privatskolesektoren med likebehandling av søkere i ulike kommuner og fylker ut fra saklige grunner (formulert av Utdanningsdirektoratet), ikke ut fra skiftende lokale og/eller regionale politikeres oppfatninger og tolkinger av begrep uten presiseringer ( 'særskilte hensyn', 'særlige tilfeller', 'distriktspolitiske hensyn'). Abelia minner om at det generelle kravet til saksutredning etter forvaltningsloven også gjelder for vedtak etter privatskoleloven. Vedtak må fattes på grunnlag av korrekte faktaopplysninger, og skjønnsmessige vurderinger må baseres på korrekte og etterprøvbare faktiske forhold. Vurderinger av faktiske forhold må være saklig og begrunna på en slik måte at parter og andre kan forstå vedtakets reelle begrunnelse.
· Gjeldende lov gir tilstrekkelig politisk handlingsrom for skjønnsmessig vurdering ved søknad om opprettelse eller endring av private skoler.
· Det bør ikke innføres en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket.
· Det bør ikke utredes ytterligere forslag til lovendringer som blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift .