Høringssvar jan 2023.
Viser til «H ø ring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A - økt innflytelse for lokale folkevalgte. Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A»
Som en «6A-skole» godkjent etter Privatskolelova (tidl. Friskolelova) har 2022 og inngangen til 2023 vært et svært underlig og tankevekkende år å drive skolevirksomhet på:
I 2022 fikk vi under «Privatskolelova kapittel 6A - diverse skolar som gir yrkesretta opplæring», gjennom godt og konstruktivt samarbeid med Utdanningsdirektoratet, godkjent nytt linjetilbud på vår skole – (ironisk nok) kalt «Acta Samfunnsbygger». Allerede ved inngangen til en slik søknad om læreplan må det med rette argumenteres grundig for samfunnets behov for studietilbudet, samt at studietilbudet er yrkesrettet. Som en oppsummering av studietilbudets intensjon i innledning av læreplanen skriver vi:
«Bakgrunnen for utdanningstilbudet « Acta Samfunnsbygger » bygger derfor på det forutg ående med sæ rlig to hovedanliggender;
• (1) Medlemmer, frivillige og deltakere av kirke- og misjonsorganisasjoners egen utvikling og tilpassing i m ø te med et endret, globalisert og pluralistisk samfunn og yrkesliv.
• (2) Samfunnets intensiverte forventninger knyttet til (offentlig) godkjente bibelskoler/Kap 6A-skoler og deres evne til samhandling, dialog og fremtidige yrkesrelevans i v å rt felles storsamfunn.»
I godkjennelsesvedtaket av læreplanen i februar 2022 skriver Utdanningsdirektoratet:
«Vurdering av læreplanen er gjort etter kapittel 6A i friskoleloven. Vurderingen av den reviderte læreplanen tar utgangspunkt i manglene påpekt i førstegangsvurderingen av læreplanen, og det legges vekt på at skolens tilbud skal være yrkesrettet og egnet til å møte behov i samfunns- og arbeidsliv
Læreplanen viser i både den generelle innledende delen, i innledende tekster om hvert fagområde og i kompetansemål, at tilbudet er yrkesrettet og egnet til å møte behov i samfunns- og yrkeslivet…»
Det er kort tid siden tilbudet vårt ble vurdert å møte behov i samfunnet på en god måte, og det er ikke grunnlag for å si at behovet i samfunnet er endret siden i fjor. Godkjenning i 2022 er lagt til grunn for betydelige investeringer i driften, og den uforutsigbarheten som kommer frem ved dette lovforslaget, har dramatiske økonomiske konsekvenser.
Dette nye lovendringsforslaget i Privatskoleloven om å (1) legge vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen og vertsfylket, (2) redusere tilskuddet til 6A-skoler, samt i tillegg (3) det å skulle flytte tilskuddsgrunnlaget til 6A-skoler til forskrift, intensiverer kraftig en allerede polarisert samtale på en måte som åpenbart står i konflikt med både foreldrerett, menneskerettsloven og tradisjonsrike utdanningstilbud (for alle uavhengig av inntekstnivå).
De samlede uttalelser fra politisk hold, og nå lovendringsforslag, vitner om myndighetsposisjoner som har mistet kontakt og innsikt i privatskolesektoren og dens samfunnsrolle- og betydning. I en sum virker nesten anliggende å primært være å vanskeliggj ø re skolenes forutsetninger om å levere til den enighet som ble inng å tt ved godkjente l æ replaner. Særlig konkret kan vi peke på at kuttet i statsbudsjettet til 6A-skoler, (om lag 10 millioner kroner) som ikke står i stil til de konsekvenser det skaper for skolene og deres elever.
Privatskolelovens formål i §1-1 om å «medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elever kan velje andre skolar enn dei offentlege, jm. Menneskerettsloven § 2 nr 2.» oppleves og erfares nå å stå i sterk kontrast til populistiske og svært polariserende uttalelser og holdninger som:
«Noe av det utfordrende med privatskoler, er at n å r elever flytter til en annen skole, så f ø lger pengene med.»
« Et stadig ø kende antall friskoler er en direkte trussel mot den norske fellesskolen.»
«Desse skulane har godkjende l æ replanar, men oppl æ ringa deira gir verken studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.»
«… det bør ikke væ re en statlig oppgave å bidra til ytterligere segregering i samfunnet på religi ø st grunnlag.»
Endringene som nå foreslås, oppfattes dessverre å åpne for at det å legge til rette for å møte religiøse behov, reduseres fra å være et myndighetsansvar for å sikre menneskerettigheter, til å bli et lokal politisk spørsmål . Regjeringen burde heller se det som sin oppgave å i større grad sikre at å møte religiøse behov er en viktig del av både opplæring og utdannelse.
Vi vil med dette sterkt anbefale å reversere de lovendringsforslagene som foreligger – og gjøre seg kjent med den reelle situasjonen og de virkelige dynamikkene som utspiller seg i privatskolesektoren. Alvoret som følger med lovendringsforslaget handler ikke først og fremst om skolene i seg selv, men det helt grunnleggende og sentrale med skolevirksomhet: Elevenes samlede rettigheter, tilbud og muligheter – og det samspillende samfunnet vi forsøker å skape.
Rektor Acta bibelskole
Egil Elling Ellingsen
Styreleder Acta bibelskole
Viser til «H ø ring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A - økt innflytelse for lokale folkevalgte. Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A»
Som en «6A-skole» godkjent etter Privatskolelova (tidl. Friskolelova) har 2022 og inngangen til 2023 vært et svært underlig og tankevekkende år å drive skolevirksomhet på:
I 2022 fikk vi under «Privatskolelova kapittel 6A - diverse skolar som gir yrkesretta opplæring», gjennom godt og konstruktivt samarbeid med Utdanningsdirektoratet, godkjent nytt linjetilbud på vår skole – (ironisk nok) kalt «Acta Samfunnsbygger». Allerede ved inngangen til en slik søknad om læreplan må det med rette argumenteres grundig for samfunnets behov for studietilbudet, samt at studietilbudet er yrkesrettet. Som en oppsummering av studietilbudets intensjon i innledning av læreplanen skriver vi:
«Bakgrunnen for utdanningstilbudet « Acta Samfunnsbygger » bygger derfor på det forutg ående med sæ rlig to hovedanliggender;
• (1) Medlemmer, frivillige og deltakere av kirke- og misjonsorganisasjoners egen utvikling og tilpassing i m ø te med et endret, globalisert og pluralistisk samfunn og yrkesliv.
• (2) Samfunnets intensiverte forventninger knyttet til (offentlig) godkjente bibelskoler/Kap 6A-skoler og deres evne til samhandling, dialog og fremtidige yrkesrelevans i v å rt felles storsamfunn.»
I godkjennelsesvedtaket av læreplanen i februar 2022 skriver Utdanningsdirektoratet:
«Vurdering av læreplanen er gjort etter kapittel 6A i friskoleloven. Vurderingen av den reviderte læreplanen tar utgangspunkt i manglene påpekt i førstegangsvurderingen av læreplanen, og det legges vekt på at skolens tilbud skal være yrkesrettet og egnet til å møte behov i samfunns- og arbeidsliv
Læreplanen viser i både den generelle innledende delen, i innledende tekster om hvert fagområde og i kompetansemål, at tilbudet er yrkesrettet og egnet til å møte behov i samfunns- og yrkeslivet…»
Det er kort tid siden tilbudet vårt ble vurdert å møte behov i samfunnet på en god måte, og det er ikke grunnlag for å si at behovet i samfunnet er endret siden i fjor. Godkjenning i 2022 er lagt til grunn for betydelige investeringer i driften, og den uforutsigbarheten som kommer frem ved dette lovforslaget, har dramatiske økonomiske konsekvenser.
Dette nye lovendringsforslaget i Privatskoleloven om å (1) legge vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen og vertsfylket, (2) redusere tilskuddet til 6A-skoler, samt i tillegg (3) det å skulle flytte tilskuddsgrunnlaget til 6A-skoler til forskrift, intensiverer kraftig en allerede polarisert samtale på en måte som åpenbart står i konflikt med både foreldrerett, menneskerettsloven og tradisjonsrike utdanningstilbud (for alle uavhengig av inntekstnivå).
De samlede uttalelser fra politisk hold, og nå lovendringsforslag, vitner om myndighetsposisjoner som har mistet kontakt og innsikt i privatskolesektoren og dens samfunnsrolle- og betydning. I en sum virker nesten anliggende å primært være å vanskeliggj ø re skolenes forutsetninger om å levere til den enighet som ble inng å tt ved godkjente l æ replaner. Særlig konkret kan vi peke på at kuttet i statsbudsjettet til 6A-skoler, (om lag 10 millioner kroner) som ikke står i stil til de konsekvenser det skaper for skolene og deres elever.
Privatskolelovens formål i §1-1 om å «medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elever kan velje andre skolar enn dei offentlege, jm. Menneskerettsloven § 2 nr 2.» oppleves og erfares nå å stå i sterk kontrast til populistiske og svært polariserende uttalelser og holdninger som:
«Noe av det utfordrende med privatskoler, er at n å r elever flytter til en annen skole, så f ø lger pengene med.»
« Et stadig ø kende antall friskoler er en direkte trussel mot den norske fellesskolen.»
«Desse skulane har godkjende l æ replanar, men oppl æ ringa deira gir verken studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.»
«… det bør ikke væ re en statlig oppgave å bidra til ytterligere segregering i samfunnet på religi ø st grunnlag.»
Endringene som nå foreslås, oppfattes dessverre å åpne for at det å legge til rette for å møte religiøse behov, reduseres fra å være et myndighetsansvar for å sikre menneskerettigheter, til å bli et lokal politisk spørsmål . Regjeringen burde heller se det som sin oppgave å i større grad sikre at å møte religiøse behov er en viktig del av både opplæring og utdannelse.
Vi vil med dette sterkt anbefale å reversere de lovendringsforslagene som foreligger – og gjøre seg kjent med den reelle situasjonen og de virkelige dynamikkene som utspiller seg i privatskolesektoren. Alvoret som følger med lovendringsforslaget handler ikke først og fremst om skolene i seg selv, men det helt grunnleggende og sentrale med skolevirksomhet: Elevenes samlede rettigheter, tilbud og muligheter – og det samspillende samfunnet vi forsøker å skape.
Rektor Acta bibelskole
Egil Elling Ellingsen
Styreleder Acta bibelskole