Det er ikke overraskende, men samtidig et uhyggelig sjokk at regjeringen nå velger å gjøre endringer både angående friskoler og 6A-skoler. Når dette er endringer som ingen av skolene eller brukerne ønsker, og som kommer til å ha så dramatiske endringer, burde regjeringen tenke seg godt om før de voterer over forslaget.
Støtter høringssvaret til Kristne Friskolers Forbund (KFF) og Fjellheim Bibelskole.
For en som har gått 10 år i offentlig skole og 3 år på friskole, vet jeg godt fordelene ved begge deler. Det bekymrer meg at Kunnskapsministeren ikke ser at det er nettopp ved å gjøre kårene vanskeligere for friskoler, at en trekker dem i retningen av såkalte eliteskoler. Hvis vi vil ha mangfold på skolen, hva er da problemet med et mangfold av skoler? På disse skolene i dag er det et like stort mangfold av elever som ved de offentlige, både når det kommer til sosial bakgrunn, etnisitet, tro, økonomi og karakterer. Disse skolene ønsker heller ikke å være en erstatning for det offentlige, men et alternativ.
I politikken er det viktig for meg å skille mellom to aspekt: hvordan vi sikrer rettigheter i prinsippet, og hvordan vi gjør det i praksis. I teorien er det mulig for alle foreldre i Norge å velge alternativ undervisning for barna sine. Vi har skoler som tilbyr dette i dag, og de er åpne for alle. Samtidig fører denne regjeringen en politikk som i praksis vil innskrenke denne menneskeretten for mange foreldre. Ved å minske støtten og gjøre det vanskeligere for skoler å starte opp, så gjør man det i virkeligheten mye vanskeligere for foreldre å ha sine barn på friskoler. Hvis regjeringen lytter til skolene selv, vet man at det er vanskelig nok fra før å drifte en friskole, og at man på sikt vil miste mange av disse hvis man ikke tar grep.
I et demokrati skal vi beskytte og lytte til mindretallet, men ved å innføre et absolutt veto for kommunene, vil det mange plasser i landet bli umulig for foreldre som ønsker alternativ undervisning å sette i gang med det. Den ordningen vi har i dag ivaretar begge behov på en bedre måte.
Jeg synes det er trist at man ønsker å gjøre hverdagen for 6A-skoler enda vanskeligere enn den allerede er. I år går jeg på Fjellheim Bibelskole, og her har vi elever med mangfoldige bakgrunner. Men jeg er også sikker på at bortimot samtlige av oss ville vært enda mer usikre på om vi ønsket å gå på skolen hvis det var så mye dyrere som regjeringen nå ønsker det til. I praksis vil dette føre til en minskning av elevtall og store økonomiske utfordringer for de fleste av 6A-skolene. Disse skolene vil etter regjeringens politikk ikke lengre ha livets rett. Det er ikke «bare å ta inn mer skolepenger», hør med skolene og elevene selv. Hvis jeg er nødt til å jobbe hardt for å få inn det jeg trenger for å ta meg et alternativt år, minner ikke det mye mer om en liberalistisk tankegang? Regjeringen møter seg selv i døra med sine prinsipper i denne saken.
Spesielt skummelt er det når en vil omgjøre støtten til en forskrift. Prinsipielt mener jeg at i økonomispørsmål som angår noe så viktig som undervisning, er for betydelig til å omgås våre folkevalgte. For mitt vedkommende vil mine valgte politikere på Stortinget ikke ha noe de kunne sagt hvis regjeringen plutselig hadde bestemt seg å kutte støtten ytterligere. Dette mener jeg er feigt av regjeringen og svikt av demokratiske prinsipper. Regjeringen kan si at de ikke vil kutte støtten ytterligere, men da kan en jo spørre seg hva som er motivasjonen bak å sette loven inn i forskrift? En slik lovendring vil gjøre arbeidshverdagen for mange ansatte i hele Norge betydelig mer usikker, og det er skummelt å vite at regjeringen uten videre kan kutte lønna ens ut av ingenting.
For meg virker det snarere som at denne regjeringen for alle, bare ikke de som vil velge noe annet enn det som det offentlige tilbyr, noe som altså er en menneskerett. Selv om det sikkert ikke er tilfelle, oppleves dette for oss som er brukere av friskoler og 6A-skoler som en ideologisk kamp imot skoler som har andre syn enn det regjeringen har selv. Er det ikke plass for oss i samfunnet som mener noe annet enn majoriteten?
Jeg mener regjeringen og Kunnskapsministeren starter i helt feil ende. Hvis man vil ha flest mulig over i den offentlige skolen, burde man ikke da gjøre den mer attraktiv? Jeg synes det er tankevekkende at er det fordi det er startet flere friskoler enn før, at man i praksis vil forby nye oppstarter. Betyr ikke dette at flere enn før mener at den offentlige skolen ikke er god nok? Å tvinge noen til å gå på den offentlige skolen løser ikke de utfordringene vi har med den i dag.
Jeg ønsker gjerne å samarbeide med Kunnskapsministeren om et bedre Norge og en bedre skole, men jeg oppfatter retorikken fra ministeren som at hun egentlig ikke vil samarbeide med meg. For meg vil disse 4-5 årene på disse skolene være noen av de beste i mitt liv. Det er trist om ikke andre kan få samme muligheten til å velge det samme selv.
Elevrådsleder Fjellheim Bibelskole
Tidl. Elev v/ Kvitsund Gymnas
Støtter høringssvaret til Kristne Friskolers Forbund (KFF) og Fjellheim Bibelskole.
For en som har gått 10 år i offentlig skole og 3 år på friskole, vet jeg godt fordelene ved begge deler. Det bekymrer meg at Kunnskapsministeren ikke ser at det er nettopp ved å gjøre kårene vanskeligere for friskoler, at en trekker dem i retningen av såkalte eliteskoler. Hvis vi vil ha mangfold på skolen, hva er da problemet med et mangfold av skoler? På disse skolene i dag er det et like stort mangfold av elever som ved de offentlige, både når det kommer til sosial bakgrunn, etnisitet, tro, økonomi og karakterer. Disse skolene ønsker heller ikke å være en erstatning for det offentlige, men et alternativ.
I politikken er det viktig for meg å skille mellom to aspekt: hvordan vi sikrer rettigheter i prinsippet, og hvordan vi gjør det i praksis. I teorien er det mulig for alle foreldre i Norge å velge alternativ undervisning for barna sine. Vi har skoler som tilbyr dette i dag, og de er åpne for alle. Samtidig fører denne regjeringen en politikk som i praksis vil innskrenke denne menneskeretten for mange foreldre. Ved å minske støtten og gjøre det vanskeligere for skoler å starte opp, så gjør man det i virkeligheten mye vanskeligere for foreldre å ha sine barn på friskoler. Hvis regjeringen lytter til skolene selv, vet man at det er vanskelig nok fra før å drifte en friskole, og at man på sikt vil miste mange av disse hvis man ikke tar grep.
I et demokrati skal vi beskytte og lytte til mindretallet, men ved å innføre et absolutt veto for kommunene, vil det mange plasser i landet bli umulig for foreldre som ønsker alternativ undervisning å sette i gang med det. Den ordningen vi har i dag ivaretar begge behov på en bedre måte.
Jeg synes det er trist at man ønsker å gjøre hverdagen for 6A-skoler enda vanskeligere enn den allerede er. I år går jeg på Fjellheim Bibelskole, og her har vi elever med mangfoldige bakgrunner. Men jeg er også sikker på at bortimot samtlige av oss ville vært enda mer usikre på om vi ønsket å gå på skolen hvis det var så mye dyrere som regjeringen nå ønsker det til. I praksis vil dette føre til en minskning av elevtall og store økonomiske utfordringer for de fleste av 6A-skolene. Disse skolene vil etter regjeringens politikk ikke lengre ha livets rett. Det er ikke «bare å ta inn mer skolepenger», hør med skolene og elevene selv. Hvis jeg er nødt til å jobbe hardt for å få inn det jeg trenger for å ta meg et alternativt år, minner ikke det mye mer om en liberalistisk tankegang? Regjeringen møter seg selv i døra med sine prinsipper i denne saken.
Spesielt skummelt er det når en vil omgjøre støtten til en forskrift. Prinsipielt mener jeg at i økonomispørsmål som angår noe så viktig som undervisning, er for betydelig til å omgås våre folkevalgte. For mitt vedkommende vil mine valgte politikere på Stortinget ikke ha noe de kunne sagt hvis regjeringen plutselig hadde bestemt seg å kutte støtten ytterligere. Dette mener jeg er feigt av regjeringen og svikt av demokratiske prinsipper. Regjeringen kan si at de ikke vil kutte støtten ytterligere, men da kan en jo spørre seg hva som er motivasjonen bak å sette loven inn i forskrift? En slik lovendring vil gjøre arbeidshverdagen for mange ansatte i hele Norge betydelig mer usikker, og det er skummelt å vite at regjeringen uten videre kan kutte lønna ens ut av ingenting.
For meg virker det snarere som at denne regjeringen for alle, bare ikke de som vil velge noe annet enn det som det offentlige tilbyr, noe som altså er en menneskerett. Selv om det sikkert ikke er tilfelle, oppleves dette for oss som er brukere av friskoler og 6A-skoler som en ideologisk kamp imot skoler som har andre syn enn det regjeringen har selv. Er det ikke plass for oss i samfunnet som mener noe annet enn majoriteten?
Jeg mener regjeringen og Kunnskapsministeren starter i helt feil ende. Hvis man vil ha flest mulig over i den offentlige skolen, burde man ikke da gjøre den mer attraktiv? Jeg synes det er tankevekkende at er det fordi det er startet flere friskoler enn før, at man i praksis vil forby nye oppstarter. Betyr ikke dette at flere enn før mener at den offentlige skolen ikke er god nok? Å tvinge noen til å gå på den offentlige skolen løser ikke de utfordringene vi har med den i dag.
Jeg ønsker gjerne å samarbeide med Kunnskapsministeren om et bedre Norge og en bedre skole, men jeg oppfatter retorikken fra ministeren som at hun egentlig ikke vil samarbeide med meg. For meg vil disse 4-5 årene på disse skolene være noen av de beste i mitt liv. Det er trist om ikke andre kan få samme muligheten til å velge det samme selv.
Elevrådsleder Fjellheim Bibelskole
Tidl. Elev v/ Kvitsund Gymnas