Friskoler gir mulighet for foreldre og barn til å velge skole med annen profil, verdisyn og pedagogikk enn det den offentlige skole har mulighet til å gi. Denne rettigheten er nedfelt i menneskerettighetene som gir foreldrene ansvar og rett til å velge en utdanning for barna deres, som er i tråd med deres egen religiøse eller filosofiske overbevisning. Friskolene eksisterer fordi de har en annerledes profil, verdisyn eller pedagogikk, og er dermed et supplement til den offentlige skolen, og bidrar til mangfold.
Det finnes svært mange elever (tidligere og nåværende) og foresatte som kan bekrefte at et bytte av skole og miljø har vært essensielt for at en har klart å gjennomføre skolegang eller fått en ny og bedre skolehverdag.
Mangfold innenfor skolesektoren, med både offentlige og friskoler er dermed et gode som det norske samfunnet nyter godt av.
Privatskoleloven burde dermed i større grad lagt til rette for at flere får anledning til å velge et slikt alternativ, dersom det er foreldre som ønsker dette, framfor å redusere mulighetene slik som dagens forslag fremstår.
Som pekt på i første avsnitt er det en menneskerett å kunne velge skole for sine barn. Bestemmelser som angår rammebetingelser for å sikre denne retten bør etter min mening ligge på et høyere forvaltningsnivå en lokalpolitisk.
Skatte- og avgiftsnivået i Norge er slik at friskoler er nærmest prisgitt offentlige midler for å i det hele tatt kunne eksistere. Så lenge dette er tilfelle bør vi som innbygger(og for den del skattebetalere) kunne forvente fra politisk side, at lovlig opprettede friskoler blir behandlet på lik linje med, og med samme økonomiske vilkår som den offentlige skolen, også i fremtiden.
Det finnes svært mange elever (tidligere og nåværende) og foresatte som kan bekrefte at et bytte av skole og miljø har vært essensielt for at en har klart å gjennomføre skolegang eller fått en ny og bedre skolehverdag.
Mangfold innenfor skolesektoren, med både offentlige og friskoler er dermed et gode som det norske samfunnet nyter godt av.
Privatskoleloven burde dermed i større grad lagt til rette for at flere får anledning til å velge et slikt alternativ, dersom det er foreldre som ønsker dette, framfor å redusere mulighetene slik som dagens forslag fremstår.
Som pekt på i første avsnitt er det en menneskerett å kunne velge skole for sine barn. Bestemmelser som angår rammebetingelser for å sikre denne retten bør etter min mening ligge på et høyere forvaltningsnivå en lokalpolitisk.
Skatte- og avgiftsnivået i Norge er slik at friskoler er nærmest prisgitt offentlige midler for å i det hele tatt kunne eksistere. Så lenge dette er tilfelle bør vi som innbygger(og for den del skattebetalere) kunne forvente fra politisk side, at lovlig opprettede friskoler blir behandlet på lik linje med, og med samme økonomiske vilkår som den offentlige skolen, også i fremtiden.