🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelov...

Cato Risøy

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Skal muligheten til å praktisere menneskerettigheter variere etter tykkelsen på lommeboken og politisk flertall i kommunen? Menneskerettighetene er tydelige på at foreldrene har fortrinn til å velge hvilken undervisning deres barn skal ha. Dette er en del av det som kalles «foreldreretten», og ble vedtatt allerede i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i 1948 (artikkel 26-3).

Foreldre kjenner sine barn best, og i dialog med sine barn har de rett til å ha siste ordet om hva slags undervisning de skal få. Dette er bekreftet og forsterket i senere menneskerettighetskonvensjoner. Det ser vi f.eks. i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (artikkel 13-3). Denne knytter retten til å velge skole for sine barn til retten foreldre har til å oppdra sine barn i tråd med egen religiøs og moralsk overbevisning.

Etter mitt syn, vil forslaget til regjeringa gå ut over denne retten.

Vi har i lang tid hatt eit samfunn der kristne verdiar og menneskesyn var ein del av majoritetskulturen. Det var ikkje då alltid lett å vera minoritet, og stå for noko anna enn det som var majoritetskulturen sine meiningar.

No har ting endra seg, kristendommen og kristne verdiar har blitt ein av minoritetane. Men samfunnet har ikkje lært meir av den grunn. Vi har blitt eit «tolerant samfunn», men framleis er det slik at det berre er nokre meiningar som er tolerert. Vi har eit samfunn som er minst like oppteken av kva som er «politisk korrekt» som det vi har vore i alle tider.

Eg veit at det tidlegare var barn og ungdom som følte seg utanfor, og til og med sett ned på fordi dei hadde feile meiningar. Det skjer i like stor grad mot minoritetar i dag og. Det er ikkje rom for fleire meiningar i dag enn det var før, verken i mange klasserom eller i delar av media.

Dette gjer at vi treng å styrkja foreldreretten i Noreg i dag. Bur du i ein del av storbyane i dag, har du ofte denne muligheten, i andre delar av landet er du heilt låst med den skulen og den klassen som er der.

Eit anna punkt er å sjå på søknadane til friskular. I mange friskular må du søkja mange år før barnet skal begynna, noko som tek vekk den reelle valfridommen. Mange barn treng, av ulike grunnar å få velja noko anna enn «fellesskulen», ein skule som mange plassar ikkje er noko meir «felles» enn han nokon gong har vore.

Ikkje rot med grunnlaget for friskular. Vi treng denne ventilen.