DELK har drevet kristne friskoler siden 1866. I dag har vi fem grunnskoler på Østlandet med til sammen rundt 750 elever.
I denne høringsuttalelsen konsentrerer vi oss om det som gjelder økt innflytelse for lokale folkevalgte, siden det er dette som vil kunne berøre våre skoler.
Lokalpolitisk innflytelse
Vi synes formålet med privatskoleloven er viktig, og godt formulert i loven: Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.
Regjeringens forslag om at «departementet skal legge vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket» vil innsnevre det som er et uttalt formål med loven. DELK er uenig i at det skal bli vanskeligere enn i dag å starte, drive og utvikle friskoler. Vi mener også at gjeldende godkjenningsordning og praksis gir kommunene stor grad av innflytelse, og at den foreslåtte endringen er unødvendig.
Det konkrete endringsforslaget gjelder etablering av nye skoler, men det varsles at det også vil komme forslag om tilsvarende lokalpolitisk innflytelse over antall godkjente elevplasser ved eksisterende friskoler. Dette vil skape stor usikkerhet for driften av disse skolene, blant annet når det gjelder store investeringer som skolebygg.
En sterk lokal innflytelse framfor en mer nøytral sentral vurdering vil skape større variasjon mellom ulike steder i landet, og vil gi ulik behandling av forskjellige organisasjoner og grupper – avhengig av skiftende politiske flertall.
Frihet til selv å velge tro og livssyn oppleves som helt grunnleggende i vårt samfunn. Dette må også gjelde foreldres rett til å kunne velge skole med et bestemt livssyn, for sine barn, jf. menneskerettsloven, ØSK, art. 13.3 .
To forhold er i høringsforslaget nevnt som grunner til at departementet kan overse ønsker fra lokale folkevalgte; distriktspolitiske hensyn og opplæring i tradisjonshåndverksfag. Det kan være gode grunner til å ivareta disse, men det undrer oss om foreldres mulighet til å velge skole på bakgrunn av livssyn skal tillegges mindre vekt.
Ensretting vs. mangfold
Det blir ofte hevdet at friskoler står for ensretting, mens fellesskolen ivaretar mangfoldet. Sammenlignet med våre naboland er det få elever som går på friskoler i Norge, men vi mener at disse skolene er med og ivaretar mangfoldet i norsk skole, både ved sin eksistens og gjennom disse skolenes elev- og personalsammensetning. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i noen ensretting.
Et mindretall (i gjennomsnitt 20 %) av elevene i DELKs skoler er medlemmer i vårt kirkesamfunn. Flertallet kommer fra ulike kristne sammenhenger, men også fra hjem uten noen kristen bakgrunn. Mange nasjonaliteter og samfunnslag er representert i elevflokken. De ansatte har også ulik bakgrunn og kirketilhørighet. Det er et mål for oss at skolepengene skal holdes på et så lavt nivå at flest mulig har råd til å velge våre skoler. Vi har mange eksempler på elever som har fått en ny start og god utvikling etter å ha startet på en av våre skoler.
Se gjerne vår skolefilm (3 ½ min.) fra 2022 som viser litt av hvem vi er og hvordan skoledagene kan oppleves på våre kristne friskoler.
Øvrige forslag til endringer
DELK støtter heller ikke de øvrige endringene som foreslås i privatskoleloven.
Tore Slettvik Skolekonsulent
I denne høringsuttalelsen konsentrerer vi oss om det som gjelder økt innflytelse for lokale folkevalgte, siden det er dette som vil kunne berøre våre skoler.
Lokalpolitisk innflytelse
Vi synes formålet med privatskoleloven er viktig, og godt formulert i loven: Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.
Regjeringens forslag om at «departementet skal legge vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket» vil innsnevre det som er et uttalt formål med loven. DELK er uenig i at det skal bli vanskeligere enn i dag å starte, drive og utvikle friskoler. Vi mener også at gjeldende godkjenningsordning og praksis gir kommunene stor grad av innflytelse, og at den foreslåtte endringen er unødvendig.
Det konkrete endringsforslaget gjelder etablering av nye skoler, men det varsles at det også vil komme forslag om tilsvarende lokalpolitisk innflytelse over antall godkjente elevplasser ved eksisterende friskoler. Dette vil skape stor usikkerhet for driften av disse skolene, blant annet når det gjelder store investeringer som skolebygg.
En sterk lokal innflytelse framfor en mer nøytral sentral vurdering vil skape større variasjon mellom ulike steder i landet, og vil gi ulik behandling av forskjellige organisasjoner og grupper – avhengig av skiftende politiske flertall.
Frihet til selv å velge tro og livssyn oppleves som helt grunnleggende i vårt samfunn. Dette må også gjelde foreldres rett til å kunne velge skole med et bestemt livssyn, for sine barn, jf. menneskerettsloven, ØSK, art. 13.3 .
To forhold er i høringsforslaget nevnt som grunner til at departementet kan overse ønsker fra lokale folkevalgte; distriktspolitiske hensyn og opplæring i tradisjonshåndverksfag. Det kan være gode grunner til å ivareta disse, men det undrer oss om foreldres mulighet til å velge skole på bakgrunn av livssyn skal tillegges mindre vekt.
Ensretting vs. mangfold
Det blir ofte hevdet at friskoler står for ensretting, mens fellesskolen ivaretar mangfoldet. Sammenlignet med våre naboland er det få elever som går på friskoler i Norge, men vi mener at disse skolene er med og ivaretar mangfoldet i norsk skole, både ved sin eksistens og gjennom disse skolenes elev- og personalsammensetning. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i noen ensretting.
Et mindretall (i gjennomsnitt 20 %) av elevene i DELKs skoler er medlemmer i vårt kirkesamfunn. Flertallet kommer fra ulike kristne sammenhenger, men også fra hjem uten noen kristen bakgrunn. Mange nasjonaliteter og samfunnslag er representert i elevflokken. De ansatte har også ulik bakgrunn og kirketilhørighet. Det er et mål for oss at skolepengene skal holdes på et så lavt nivå at flest mulig har råd til å velge våre skoler. Vi har mange eksempler på elever som har fått en ny start og god utvikling etter å ha startet på en av våre skoler.
Se gjerne vår skolefilm (3 ½ min.) fra 2022 som viser litt av hvem vi er og hvordan skoledagene kan oppleves på våre kristne friskoler.
Øvrige forslag til endringer
DELK støtter heller ikke de øvrige endringene som foreslås i privatskoleloven.
Tore Slettvik Skolekonsulent