Høringsuttalelse om endring av privatskoleloven
Med utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 26-3 som beskriver at "Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få" er vi uenig i regjeringens forslag om å stramme inn dagens lov om privatskoler.
En innstramming som resulterer i at politikere i kommune/fylkeskommune skal kunne redusere antall elever i private skoler vil kunne bli en salderingspost for kommunens skolepolitikk og økonomi. Dette vil utvilsomt gå ut over privatskolenes økonomi og uforutsigbarhet.
Med de endringer som er foreslått om å gi mer makt til lokalpolitikere til å si nei til privatskoler i sin kommune/fylkeskommune vil det høyst sannsynlig begrense foreldrenes rettigheter til valg, enten foreldrene ønsker å velge friskole ut ifra egen og andres erfaring om at deres barn vil bli mer ivaretatt og inkludert i en privatskole, eller at de vil velge privatskole for sitt barn basert på religion, etikk eller moral.
Ikke bare lokalpolitikernes makt til å begrense foreldrenes rettigheter, men også planene om reduksjon av statstilskuddet vil være begrensende for foreldrenes valg. Det burde heller bli motsatt, altså å styrke friskolenes økonomi for forutsigbart driftsvilkår slik at flere foreldre med barn og ungdom kan ha mulighet og råd til å velge alternative skoler som understøtter deres ønske pga livssyn, etiske eller sosiale grunner. Rettighetene til å velge skole iht FNs konvensjon om økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter, artikkel 13-3 vil med nedjustering av statstilskuddet og dermed økning av egenandel forfordele de aller rikeste og kunne skape et uønsket skille i skolefrihetsvalg. Det vil altså ikke bli reell mulighet for alle til å få oppfylt menneskerettighetenes krav til å velge friskole om kommunalpolitikeres "farge" skal være bestemmende for friskolenes eksistens.
Menighetsstyret i Ryenberget Menighet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn i Oslo.
En innstramming som resulterer i at politikere i kommune/fylkeskommune skal kunne redusere antall elever i private skoler vil kunne bli en salderingspost for kommunens skolepolitikk og økonomi. Dette vil utvilsomt gå ut over privatskolenes økonomi og uforutsigbarhet.
Med de endringer som er foreslått om å gi mer makt til lokalpolitikere til å si nei til privatskoler i sin kommune/fylkeskommune vil det høyst sannsynlig begrense foreldrenes rettigheter til valg, enten foreldrene ønsker å velge friskole ut ifra egen og andres erfaring om at deres barn vil bli mer ivaretatt og inkludert i en privatskole, eller at de vil velge privatskole for sitt barn basert på religion, etikk eller moral.
Ikke bare lokalpolitikernes makt til å begrense foreldrenes rettigheter, men også planene om reduksjon av statstilskuddet vil være begrensende for foreldrenes valg. Det burde heller bli motsatt, altså å styrke friskolenes økonomi for forutsigbart driftsvilkår slik at flere foreldre med barn og ungdom kan ha mulighet og råd til å velge alternative skoler som understøtter deres ønske pga livssyn, etiske eller sosiale grunner. Rettighetene til å velge skole iht FNs konvensjon om økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter, artikkel 13-3 vil med nedjustering av statstilskuddet og dermed økning av egenandel forfordele de aller rikeste og kunne skape et uønsket skille i skolefrihetsvalg. Det vil altså ikke bli reell mulighet for alle til å få oppfylt menneskerettighetenes krav til å velge friskole om kommunalpolitikeres "farge" skal være bestemmende for friskolenes eksistens.
Menighetsstyret i Ryenberget Menighet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn i Oslo.