Forsvarshistorisk museum

I tråd med utviklingen etter Meld. St. 16 (2019 – 2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» er det nå kulturmiljø og ikke kulturminne som er den rådende betegnelsen brukt innenfor fagfeltet. Når begrepet brukes i loven, kan kulturmiljø både være et enkelt kulturminne eller et miljø bestående av flere. FHM mener definisjonen av Kulturmiljø er godt beskrevet i lovteksten.

FHM mener at overgangen fra kulturminnelovens kapittel 4 «Skipsfunn og fartøyvern» til en mer helhetlig definisjon av transportmidler er en viktig og helt nødvendig utvikling. Det er som utvalget skriver «ingen gode grunner til å skille vern av båter fra andre deler av norsk transporthistorie». Det er svært positivt at lovforslaget gir en utvidet mulighet til vedtaksfredning av transportminner. Som følge av denne endringen vil flere av våre museumsgjenstander være naturlige kandidater for kulturmiljøfredning. FHM forventer videre at denne endringen muliggjør tilskuddsordninger og støtte til utvikling av tilstøtende rådgivingstjenester tilsvarende de som eksisterer innen bygningsvern og fartøyvern for henholdsvis fly, motoriserte kjøretøyer etc. Særlig bruk av denne typen kulturminner forutsetter blant annet kompetanse og nødvendige sertifiseringer, infrastruktur, sikkerhetskrav og miljøkrav som spiller en sentral rolle i arbeidet med å sette i stand og holde vedlike slike kulturminner. Det finnes i dag en rekke miljøer og aktører som over tid har bygd opp høy kompetanse på bevaring og drift av transportminner i bruk. Den immaterielle kulturarven og håndbårne kunnskapen som disse miljøene representerer, utgjør en stor ressurs for felleskapet og som bør være tilgjengelig for eiere og forvaltere av transportminner slik de er definert i lovteksten.

FHM mener videre at definisjonen av transportminner generelt sett er godt beskrevet i lovteksten, men ser behovet for å løfte frem en gjenstandskategori som ikke umiddelbart lar seg plassere eller er synligjort i tilstrekkelig grad. Muligheten for å verne flyvrak under dagens ordning er begrenset. I dag er det mer enn 400 registrerte flyvrak i Norge fra andre verdenskrig alene, som ikke har noen enkel vei til vern. Tyske havarerte og forliste luftfartøy tilhører den norske stat i henhold til provisorisk anordning av 09. mars 1945 om behandling av fiendtlig eiendom. Denne anordningen ble senere erstattet av fiendegodsloven, men eierskapet for fly var da allerede overdratt til den norske stat. Staten har ikke overført eierskap av havarerte og forliste luftfartøy, slik som er gjort med de fleste skipsvrak. Det medfører at Tyske flyvrak, på lik linje med norske, eies av Forsvarsdepartementet og forvaltes på deres vegne av Forsvarshistorisk museum. Flyvrak som inneholder levninger, er å regne som krigsgraver og er beskyttet gjennom gravferdslovens § 1 tredje ledd. Der heter det at: «Når en omkommet person ligger på havets bunn eller ute i naturen, utgjør dette en naturlig grav som ikke må berøres i annen hensikt enn å flytte hele legemet til gravplass etter annet ledd eller utsettes for direkte forstyrrende eller krenkende virksomhet.» På bakgrunn av dette mener FHM at lovverket også må gi mulighet for vedtaksfredning av flyvrak og at dette eksempelvis kan gjøres ved å nevne flyvrak spesifikt under kategorien transportminner.

Under 3 kapittel 19.7.5.2 tilknyttet § 40 Tilskot til eigaren av freda kulturmiljø anbefaler utvalget at det skilles mellom kulturminne som er i bruk og drift og museumsgjenstander. FHM er enig i at et skille mellom kulturminner som er i bruk og drift og kulturminner som er statiske er nødvendig, men mener at benevnelsen museumsgjenstander i denne sammenhengen er misvisende. Mange museer, deriblant FHM, forvalter også kulturminner/museumsgjenstander som er i drift og bruk.

FHMF vil i den forbindelse vise til Riksantikvarens utkast til bevaringsstrategi for næringers og industriers kulturmiljø som synliggjør kategorien bevegelige kulturminner med tilhørende beskrivelse og definisjon. Bevaringsstrategien peker videre på at hovedansvaret for forvaltningen av bevegelige kulturminner primært ligger i museumssektoren og frivillig sektor. Bevaringsstrategien viser også til den manglende sammenhengen i forvaltningen av bevegelige kulturminner og kulturmiljøene de er knyttet til og behovet for tettere samarbeid.

§31 Forvaltnings- og skjøtselsplanar kan få særlig stor betydning for de gjenstandene og våpeninstallasjonene FHM har forvaltningsansvar for på de nasjonale festningsverkene spesielt. FHM vil her bemerke at museet også har ansvaret for den historiske formidlingen på de 14 nasjonale festningsverkene og at det er viktig at også formidlingsansvar inngår som et vesentlig bidrag når slike forvaltnings- og skjøtselsplaner utarbeides.

Lovformuleringen § 32 Forbod mot tiltak og aktivitetar i nærleiken av kulturmiljø freda ved vedtak er veldig generell. Dette er gjort med intensjon ifølge utvalget under NOU 2025:3 kapittel 19.7.6.1. Slik teksten står nå er det ikke øyeblikkelig åpenbart at vedtak om ferdselsforbud fremdeles er mulig. Dette er viktig fordi denne lovhjemmelen kan benyttes til å stoppe uønsket dykking på flyvrak og sunkne fartøy, eller at det fjernes deler fra flyvrak på land.

§40 Tilskot til eigaren av freda kulturmiljø lovfester eksisterende praksis med Riksantikvarens støtteordninger til freda bygg i privat eie, fartøyvern, statens kulturhistoriske eiendommer og teknisk- industrielle kulturminner m.m. Kulturmiljølovutvalget presiserer at denne praksisen er ønsket videreført NOU 2025:3 kapittel 19.7.5.2 Transportminne, hvor det står at: «Når det gjeld høve til å søkje tilskot, vurderer utvalet det slik at ein bør skilje mellom kulturminne som er i bruk og drift, som kan få tilskot, og museumsgjenstandar som er omfatta av anna finansiering.» Mange museer- deriblant FHM - forvalter som tidligere nevnt en rekke transportminner som er i bruk og drift. Å ivareta denne typen kulturminner er særdeles ressurskrevende, og det er helt nødvendig at også museene har tilgang til å søke gjeldende tilskuddsordninger.

Ingrid Louise Engelsen Flatval

avdelingsdirektør samling

Forsvarshistorisk museum