Hjelp oss å bevare mangfoldet
Regjeringen har lagt ut forslag til endringer i privatskoleloven, som vil gjøre det vanskeligere å opprette, opprettholde og utvide friskoler. Friskoler er private skoler med rett til statsstøtte. Regjeringen foreslår også å kutte denne statsstøtten. De legger til grunn at de private skolene konkurrerer med de offentlige, og at det er viktig for mangfoldet at vi som elever møter folk med forskjellige bakgrunner. Vi i elevrådet ved Drottningborg Videregående Skole vil fortelle vår side av saken.
Drottningborg er en kristen internatskole, eid av Misjonssambandet, som tilbyr studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Hit kommer det elever fra hele landet. Noen kommer for å flytte hjemmefra, andre fordi Grimstad er en fin by, og mange for å få et trygt og godt, kristent miljø. På Drottningborg er det et tydelig kristent fokus, samtidig som det er et sted for folk med alle livssyn. Undervisningen er nesten lik den vi ville fått på en offentlig skole, men på fritiden er det flere trosstyrkende tilbud, som kveldsmøter og bibelgrupper. Det er en liten skole, med litt over 200 elever. Disse elevene går på en skole der de blir sett og oppmuntret, der de får utvikle seg, bli mer selvstendige og ha en oppbyggende skolehverdag og klassesituasjon.
Det at vi bor her sammen, gir oss elever noe helt spesielt. Vi lærer og blir mer selvstendige innenfor trygge rammer. Her er det voksne vi kan snakke med og få hjelp av. For noen av oss som har en vanskelig familiesituasjon, er dette et trygt sted der vi kan bo uten å måtte flytte helt alene. Mange av oss er noen av de eneste som er kristne i hjembygda. Drottningborg er et sted der vi som har følt oss utenfor og sett ned på på grunn av troa, får være i et felleskap som aksepterer oss slik vi er. Det er også en skole for oss som ikke er kristne, men enten vil lære mer om kristendommen eller synes det gir trygge rammer for hverdagen. Her kan vi øve til prøver og jobbe med skole sammen med venner. Dette er veldig effektivt, og sammen med lærere som tar seg tid til, og kjenner oss, er det med å bidra til at Drottningborgelever har gode faglige resultater. For mange er Drottningborg mer enn bare en friskole. Det er et hjem.
I høringsnotatet til forslaget står det: «…Utvidelsene gjør at mange av de private skolene ikke fremstår som et reelt supplement til offentlige skoler, men i større grad ligner de offentlige skolene. Regjeringen ønsker ikke å legge til rette for en slik konkurranse mellom skoler og elever.» (Regjeringen, 2022). Faglig sett ligner Drottningborg og de andre friskolene på de offentlige skolene. Vi har nesten de samme fagene, likt pensum i disse og like undervisningsmetoder som andre skoler. Noe av det som skiller de private skolene fra friskolene er muligheten til å utøve trosfriheten. På de kristne privatskolene har vi mulighet til å lære mer om troen vår, være i felleskap med andre unge kristne og ha trosstyrkene samtaler. Vi får delta i aktiviteter vi kan utfolde oss i som kristne og som medborgere. Inkludert i dette er blant annet det å delta og lede bibelgrupper som gir oss erfaring med ledelse og utvikler kritisk tanke, ha andakter som lar oss øve oss på å snakke foran forsamlinger, lede lovsang, styre teknikk og bidra i en menighet. Dette konkurrerer ikke med den offentlige skolen, der unge kristne i Laget ikke får lov til å samles på skolene. (Gilje, 2022) Dette er et supplement, fordi det er noe den offentlige skolen ikke tilbyr. Trosfrihet handler ikke bare om at det skal være lovlig å tro på det man vil, men at man skal få «utøve sin tro, alene eller sammen med andre» (Regjeringen, 2020). Dette krever tilretteleggelse i det sekulariserte samfunnet vi lever i, og friskolene til Misjonssambandet legger til rette for nettopp dette; utøvelse av vår kristne tro.
Regjeringen foreslår også å kutte statsstøtten til privatskoler. Tidligere har skolene fått støtte for 75% av utgiftene fra staten. Dette vil staten kutte ned til 65% (Regjeringen, 2022). Det betyr at skolene får 10% mindre inntekter som enten må hentes i skolepenger eller ved å kutte tilbudene på skolen, for eksempel fagvalg. Dette gjør at færre vil få muligheten til å velge disse friskolene, på grunn av bl.a. økonomi og fagkombinasjoner. Ifølge Artikkel 26, paragraf 3 i menneskerettighetserklæringen står det: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Forente Nasjoner, 1948). Ved å minske statstilskuddet vil færre ha en reel mulighet til å velge hvilken undervisning barna deres skal få. Dette fratar oss valgmulighetene vi og foreldrene skal ha.
Vi blir også fratatt muligheten til å velge hvis det ikke er noe alternativ til den offentlige skolen. «Regjeringen har som mål å styrke den offentlige fellesskolen over hele landet og stoppe veksten i private skoler. Regjeringen viser til at det har vært en omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet, parallelt med at det har blitt lagt ned mange offentlige skoler. Det er til dels drevet frem av at godkjenningsgrunnlagene har blitt utvidet under regjeringene Bondevik II og Solberg.» (Regjeringen, 2022). Vi tror ikke løsningen på dette er å gjøre det vanskeligere å drive de private skolene. Noen synes nok det er helt topp å gå på den offentlige skolen i hjemkommunen, men sånn er det ikke for alle! Den offentlige skolen styrkes ikke av et manglende alternativ, men ved å skape ungdomsmiljø og undervisningstilbud som er attraktive. Om ungdomsmiljøene rundt i Norge hadde vært bedre, kunne det være et reelt alternativ for flere å gå på de offentlige skolene. Konkurranse i skolen kan derfor inspirere den offentlige skolen til å gi bedre tilbud til elevene. Løsningen er ikke å ta fra oss valget, men å forbedre den offentlige skolen så den er mer attraktiv. Vi går ikke på private skoler bare for å betale ekstra penger, men fordi vi får noe vi ikke får i den offentlige skolen.
Ifølge Utdanningsdirektoratet sin karakterstatistikk har Drottningborg har jevnt over gode faglige resultater. (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dette er som nevnt nok en kombinasjon av flinke, motiverte elever, engasjerte lærere og et godt arbeids-og samarbeidsmiljø. Men det er på det sosiale planet vi skiller oss spesielt ut. Mobbing og utestenging er stort problem i skolen. Det fører til isolasjon for ungdommer, psykiske lidelser, dårlig selvbilde, elever som ikke trives og ikke fullfører skolen. I 2021-2022 svarte gjennomsnittlig 3.3% av elevene på VG1 i Norge at de ble mobbet. (Udir, 2022). På Drottningborg var tallet 0%. Dette er tallet vi ønsker på ALLE skoler. Slike resultater bør belønnes og støttes opp om fra statens side, og ikke bli satt i usikre økonomiske situasjoner.
Videre i høringsnotatet står det: «Regjeringen mener dessuten at det er viktig for mangfoldet i samfunnet at elever møtes på de samme skolene uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Regjeringen har derfor vært opptatt av raskt å følge opp Hurdalsplattformen hvor det heter at den vil: «Stramme inn privatskuleloven ved å fjerne profilskular og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskot, og styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar»». (Regjeringen, 2022). På friskoler møtes vi også på tvers av bakgrunn. Her er det elever som har vært misjonærbarn i andre land, noen kommer fra familier der ingen er kristne, andre er ikke kristne selv. Vi kommer fra mange forskjellige økonomiske og sosiale situasjoner. Noen har bodd i byer, andre i bygder. På NLM sine internatskoler kommer det elever fra hele landet, fra Kirkenes til Mandal. Dette skaper et bredt mangfold, men statsstøtten er viktig for at vi skal få beholde det.
Noe av det viktigste for et godt mangfold er at det får utfolde seg. Et mangfold i et samfunn er ikke bra kun fordi det består av mennesker fra ulik bakgrunn. Det blir kvelt hvis man ikke kan vise hvem man er i frykt for å bli dømt eller sett ned på. Samfunnet må være en arena der man tørr å være seg selv. I media denne høsten har vi lest om førsteklassinger som ikke tørr å spise i kantina fordi de er redd for tredjeklassingene. (Brandvol, 22). Vi har elever her som tidligere har gått i den offentlige skolen, men byttet til Drottningborg. De forteller om sterke grupperinger, redsel for russen og lite sosialisering på tvers av trinn og grupper. De får ikke smil eller hyggelige kommentarer i gangen, men stygge blikk. Når de kommer hit opplever de at de får lov til å være seg selv. Folk er interessert i å snakke med dem, VG3 arrangerer aktiviteter, vil bli kjent med dem og smiler til dem i gangen. Ved sosiale interaksjoner blir vi mer sikre på oss selv. Vi er et miljø, der mangfoldet får utvikle seg. Her blir vi kjent med folk med ulike bakgrunner. De går ikke bare kjapt forbi oss i gangen.
Hvis regjeringens forslag blir vedtatt, vil friskolene gå en usikker fremtid i møte. Det blir vanskelig å vite om man kan garantere skoleplasser til elever og jobb til de ansatte, hvis de folkevalgte kan trekke plasser og nekte utvidelser. I tillegg vil det enten kuttes i skolenes tilbud, eller gjøre at færre kan velge friskolene på grunn av økonomi. Vi i elevrådet på Drottningborg ber dere om å se verdien skolene til Misjonssambandet har. Disse skolene bidrar til å styrke religionsfriheten, gjør det bra faglig, og er et trygt sted der vi ungdommer kan være oss selv. Friskolene gir foreldrene alternativ til den offentlige skolen, slik at de kan være med på å bestemme hva slags undervisning barna deres skal få. For at ikke bare de rikeste skal ha dette valget, må staten opprettholde støtten sin. Å gi lokalpolitikere makten til å svekke privatskolene, uten å gjøre den offentlige til et bra alternativ, går ut over oss elever. Vi trenger at dere passer på disse skolene for oss, slik at mangfoldet i samfunnet blir bevart.
Takk for at vi har fått muligheten til å vise dere vårt synspunkt.
Elevrådet ved Drottningborg Videregående Skole.
Brandvol, I. (22, 11 09). Rektor slår alarm om russe-miljø. Hentet fra VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RGz0zJ/ullern-russebuss-grupper-skaper-troebbel-paa-vgs
Forente Nasjoner. (1948, 12 10). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Hentet fra FN: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
Gilje, C. T. (2022, 10 11). Kristne ble nektet bønnestund inne på skolen – nå får elevene lavvo. Hentet fra Vårt Land: https://www.vl.no/religion/2022/10/11/kristne-far-ikke-ha-bonnestund-inne-pa-skolen-na-samler-laget-inn-penger-til-lavvo/
Regjeringen. (2020, 10 09). Arbeidet med tros-og livsynsfrihet . Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/ny-struktur/tros--og-livssynsfrihet/id2343410/
Regjeringen. (2022, 12 07). Forslag til endringer i privatskolelova § 2-1 (økt innflytelse for lokale folkevalgte). Forslag til endringer i privatskolelova § 6A-6 og forskrift til privatskolelova kapittel 6A (statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A). . Hentet fra regjeringen.no: chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.regjeringen.no/contentassets/9d6b50cd50d8462f93bc173ea07a01b6/forslag-til-endringer-i-privatskolelova-2-1.-forslag-til-endringer-i-privatskolelova-6a-6-og-forskrift
Regjeringen. (2022, 12 07). Høring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A Økt innflytelse for lokale folkevalgte Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A . Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-om-endringer-i-privatskolelova-og-forskrift-til-privatskolelova-kap-6a-okt-innflytelse-for-lokale-folkevalgte-statstilskudd-til-skoler-godkjent-etter-privatskolelova-kap-6a/id2949195/
Udir. (2022, 02 10). Fortsatt godt læringsmiljø, men skolehverdagen er påvirket av pandemien . Hentet fra udir.no: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fortsatt-godt-laringsmiljo-men-skolehverdagen-er-pavirket-av-pandemien/
Utdanningsdirektoratet. (2022). Karakterstatistikk for videregående skole. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/
Regjeringen har lagt ut forslag til endringer i privatskoleloven, som vil gjøre det vanskeligere å opprette, opprettholde og utvide friskoler. Friskoler er private skoler med rett til statsstøtte. Regjeringen foreslår også å kutte denne statsstøtten. De legger til grunn at de private skolene konkurrerer med de offentlige, og at det er viktig for mangfoldet at vi som elever møter folk med forskjellige bakgrunner. Vi i elevrådet ved Drottningborg Videregående Skole vil fortelle vår side av saken.
Drottningborg er en kristen internatskole, eid av Misjonssambandet, som tilbyr studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Hit kommer det elever fra hele landet. Noen kommer for å flytte hjemmefra, andre fordi Grimstad er en fin by, og mange for å få et trygt og godt, kristent miljø. På Drottningborg er det et tydelig kristent fokus, samtidig som det er et sted for folk med alle livssyn. Undervisningen er nesten lik den vi ville fått på en offentlig skole, men på fritiden er det flere trosstyrkende tilbud, som kveldsmøter og bibelgrupper. Det er en liten skole, med litt over 200 elever. Disse elevene går på en skole der de blir sett og oppmuntret, der de får utvikle seg, bli mer selvstendige og ha en oppbyggende skolehverdag og klassesituasjon.
Det at vi bor her sammen, gir oss elever noe helt spesielt. Vi lærer og blir mer selvstendige innenfor trygge rammer. Her er det voksne vi kan snakke med og få hjelp av. For noen av oss som har en vanskelig familiesituasjon, er dette et trygt sted der vi kan bo uten å måtte flytte helt alene. Mange av oss er noen av de eneste som er kristne i hjembygda. Drottningborg er et sted der vi som har følt oss utenfor og sett ned på på grunn av troa, får være i et felleskap som aksepterer oss slik vi er. Det er også en skole for oss som ikke er kristne, men enten vil lære mer om kristendommen eller synes det gir trygge rammer for hverdagen. Her kan vi øve til prøver og jobbe med skole sammen med venner. Dette er veldig effektivt, og sammen med lærere som tar seg tid til, og kjenner oss, er det med å bidra til at Drottningborgelever har gode faglige resultater. For mange er Drottningborg mer enn bare en friskole. Det er et hjem.
I høringsnotatet til forslaget står det: «…Utvidelsene gjør at mange av de private skolene ikke fremstår som et reelt supplement til offentlige skoler, men i større grad ligner de offentlige skolene. Regjeringen ønsker ikke å legge til rette for en slik konkurranse mellom skoler og elever.» (Regjeringen, 2022). Faglig sett ligner Drottningborg og de andre friskolene på de offentlige skolene. Vi har nesten de samme fagene, likt pensum i disse og like undervisningsmetoder som andre skoler. Noe av det som skiller de private skolene fra friskolene er muligheten til å utøve trosfriheten. På de kristne privatskolene har vi mulighet til å lære mer om troen vår, være i felleskap med andre unge kristne og ha trosstyrkene samtaler. Vi får delta i aktiviteter vi kan utfolde oss i som kristne og som medborgere. Inkludert i dette er blant annet det å delta og lede bibelgrupper som gir oss erfaring med ledelse og utvikler kritisk tanke, ha andakter som lar oss øve oss på å snakke foran forsamlinger, lede lovsang, styre teknikk og bidra i en menighet. Dette konkurrerer ikke med den offentlige skolen, der unge kristne i Laget ikke får lov til å samles på skolene. (Gilje, 2022) Dette er et supplement, fordi det er noe den offentlige skolen ikke tilbyr. Trosfrihet handler ikke bare om at det skal være lovlig å tro på det man vil, men at man skal få «utøve sin tro, alene eller sammen med andre» (Regjeringen, 2020). Dette krever tilretteleggelse i det sekulariserte samfunnet vi lever i, og friskolene til Misjonssambandet legger til rette for nettopp dette; utøvelse av vår kristne tro.
Regjeringen foreslår også å kutte statsstøtten til privatskoler. Tidligere har skolene fått støtte for 75% av utgiftene fra staten. Dette vil staten kutte ned til 65% (Regjeringen, 2022). Det betyr at skolene får 10% mindre inntekter som enten må hentes i skolepenger eller ved å kutte tilbudene på skolen, for eksempel fagvalg. Dette gjør at færre vil få muligheten til å velge disse friskolene, på grunn av bl.a. økonomi og fagkombinasjoner. Ifølge Artikkel 26, paragraf 3 i menneskerettighetserklæringen står det: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Forente Nasjoner, 1948). Ved å minske statstilskuddet vil færre ha en reel mulighet til å velge hvilken undervisning barna deres skal få. Dette fratar oss valgmulighetene vi og foreldrene skal ha.
Vi blir også fratatt muligheten til å velge hvis det ikke er noe alternativ til den offentlige skolen. «Regjeringen har som mål å styrke den offentlige fellesskolen over hele landet og stoppe veksten i private skoler. Regjeringen viser til at det har vært en omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet, parallelt med at det har blitt lagt ned mange offentlige skoler. Det er til dels drevet frem av at godkjenningsgrunnlagene har blitt utvidet under regjeringene Bondevik II og Solberg.» (Regjeringen, 2022). Vi tror ikke løsningen på dette er å gjøre det vanskeligere å drive de private skolene. Noen synes nok det er helt topp å gå på den offentlige skolen i hjemkommunen, men sånn er det ikke for alle! Den offentlige skolen styrkes ikke av et manglende alternativ, men ved å skape ungdomsmiljø og undervisningstilbud som er attraktive. Om ungdomsmiljøene rundt i Norge hadde vært bedre, kunne det være et reelt alternativ for flere å gå på de offentlige skolene. Konkurranse i skolen kan derfor inspirere den offentlige skolen til å gi bedre tilbud til elevene. Løsningen er ikke å ta fra oss valget, men å forbedre den offentlige skolen så den er mer attraktiv. Vi går ikke på private skoler bare for å betale ekstra penger, men fordi vi får noe vi ikke får i den offentlige skolen.
Ifølge Utdanningsdirektoratet sin karakterstatistikk har Drottningborg har jevnt over gode faglige resultater. (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dette er som nevnt nok en kombinasjon av flinke, motiverte elever, engasjerte lærere og et godt arbeids-og samarbeidsmiljø. Men det er på det sosiale planet vi skiller oss spesielt ut. Mobbing og utestenging er stort problem i skolen. Det fører til isolasjon for ungdommer, psykiske lidelser, dårlig selvbilde, elever som ikke trives og ikke fullfører skolen. I 2021-2022 svarte gjennomsnittlig 3.3% av elevene på VG1 i Norge at de ble mobbet. (Udir, 2022). På Drottningborg var tallet 0%. Dette er tallet vi ønsker på ALLE skoler. Slike resultater bør belønnes og støttes opp om fra statens side, og ikke bli satt i usikre økonomiske situasjoner.
Videre i høringsnotatet står det: «Regjeringen mener dessuten at det er viktig for mangfoldet i samfunnet at elever møtes på de samme skolene uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Regjeringen har derfor vært opptatt av raskt å følge opp Hurdalsplattformen hvor det heter at den vil: «Stramme inn privatskuleloven ved å fjerne profilskular og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskot, og styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar»». (Regjeringen, 2022). På friskoler møtes vi også på tvers av bakgrunn. Her er det elever som har vært misjonærbarn i andre land, noen kommer fra familier der ingen er kristne, andre er ikke kristne selv. Vi kommer fra mange forskjellige økonomiske og sosiale situasjoner. Noen har bodd i byer, andre i bygder. På NLM sine internatskoler kommer det elever fra hele landet, fra Kirkenes til Mandal. Dette skaper et bredt mangfold, men statsstøtten er viktig for at vi skal få beholde det.
Noe av det viktigste for et godt mangfold er at det får utfolde seg. Et mangfold i et samfunn er ikke bra kun fordi det består av mennesker fra ulik bakgrunn. Det blir kvelt hvis man ikke kan vise hvem man er i frykt for å bli dømt eller sett ned på. Samfunnet må være en arena der man tørr å være seg selv. I media denne høsten har vi lest om førsteklassinger som ikke tørr å spise i kantina fordi de er redd for tredjeklassingene. (Brandvol, 22). Vi har elever her som tidligere har gått i den offentlige skolen, men byttet til Drottningborg. De forteller om sterke grupperinger, redsel for russen og lite sosialisering på tvers av trinn og grupper. De får ikke smil eller hyggelige kommentarer i gangen, men stygge blikk. Når de kommer hit opplever de at de får lov til å være seg selv. Folk er interessert i å snakke med dem, VG3 arrangerer aktiviteter, vil bli kjent med dem og smiler til dem i gangen. Ved sosiale interaksjoner blir vi mer sikre på oss selv. Vi er et miljø, der mangfoldet får utvikle seg. Her blir vi kjent med folk med ulike bakgrunner. De går ikke bare kjapt forbi oss i gangen.
Hvis regjeringens forslag blir vedtatt, vil friskolene gå en usikker fremtid i møte. Det blir vanskelig å vite om man kan garantere skoleplasser til elever og jobb til de ansatte, hvis de folkevalgte kan trekke plasser og nekte utvidelser. I tillegg vil det enten kuttes i skolenes tilbud, eller gjøre at færre kan velge friskolene på grunn av økonomi. Vi i elevrådet på Drottningborg ber dere om å se verdien skolene til Misjonssambandet har. Disse skolene bidrar til å styrke religionsfriheten, gjør det bra faglig, og er et trygt sted der vi ungdommer kan være oss selv. Friskolene gir foreldrene alternativ til den offentlige skolen, slik at de kan være med på å bestemme hva slags undervisning barna deres skal få. For at ikke bare de rikeste skal ha dette valget, må staten opprettholde støtten sin. Å gi lokalpolitikere makten til å svekke privatskolene, uten å gjøre den offentlige til et bra alternativ, går ut over oss elever. Vi trenger at dere passer på disse skolene for oss, slik at mangfoldet i samfunnet blir bevart.
Takk for at vi har fått muligheten til å vise dere vårt synspunkt.
Elevrådet ved Drottningborg Videregående Skole.
Brandvol, I. (22, 11 09). Rektor slår alarm om russe-miljø. Hentet fra VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RGz0zJ/ullern-russebuss-grupper-skaper-troebbel-paa-vgs
Forente Nasjoner. (1948, 12 10). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Hentet fra FN: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
Gilje, C. T. (2022, 10 11). Kristne ble nektet bønnestund inne på skolen – nå får elevene lavvo. Hentet fra Vårt Land: https://www.vl.no/religion/2022/10/11/kristne-far-ikke-ha-bonnestund-inne-pa-skolen-na-samler-laget-inn-penger-til-lavvo/
Regjeringen. (2020, 10 09). Arbeidet med tros-og livsynsfrihet . Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/ny-struktur/tros--og-livssynsfrihet/id2343410/
Regjeringen. (2022, 12 07). Forslag til endringer i privatskolelova § 2-1 (økt innflytelse for lokale folkevalgte). Forslag til endringer i privatskolelova § 6A-6 og forskrift til privatskolelova kapittel 6A (statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A). . Hentet fra regjeringen.no: chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.regjeringen.no/contentassets/9d6b50cd50d8462f93bc173ea07a01b6/forslag-til-endringer-i-privatskolelova-2-1.-forslag-til-endringer-i-privatskolelova-6a-6-og-forskrift
Regjeringen. (2022, 12 07). Høring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A Økt innflytelse for lokale folkevalgte Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A . Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-om-forslag-om-endringer-i-privatskolelova-og-forskrift-til-privatskolelova-kap-6a-okt-innflytelse-for-lokale-folkevalgte-statstilskudd-til-skoler-godkjent-etter-privatskolelova-kap-6a/id2949195/
Udir. (2022, 02 10). Fortsatt godt læringsmiljø, men skolehverdagen er påvirket av pandemien . Hentet fra udir.no: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/analyser/fortsatt-godt-laringsmiljo-men-skolehverdagen-er-pavirket-av-pandemien/
Utdanningsdirektoratet. (2022). Karakterstatistikk for videregående skole. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/