Dato: 12.06.2025 Svartype: Med merknad Frogn kommune sitt hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker har behandlet sak om høringsuttalelse til NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov i sak 33/25 den 04.06.2025. Det ble fattet følgende vedtak: Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i Frogn kommune har følgende høringsinnspill til forslag til ny kulturmiljølov: Hovedutvalget for Miljø, plan og byggesaker mener det er behov for å modernisere og effektivisere kulturmiljøforvaltningen. Det lokale selvstyret må ivaretas og det må legges til rette for en effektiv offentlig forvaltning. Hovedutvalget vil fremheve følgende punkter Bedre balanse mellom vern og utvikling Frogn kommune faller inn under storbyområder i de statlige planretningslinjene. Her stilles det krav til effektiv bruk av kommunens arealer. Kommunene skal i større grad fortette og transformere fremfor å bygge ned jordbruks og naturområder. I tillegg skal kommunene ivareta økte krav til samfunnssikkerhet, beredskap, kulturminner og kulturmiljøer. Dette begrenser kommunenes handlingsrom betraktelig i sitt arbeid med å utarbeide nye arealplaner for å kunne møte nye samfunnsbehov. Dette innebærer at kommunene ofte står overfor krevende prioriteringer. I vår kommune har vi erfart at oppussing og vedlikehold av fredede bygg kan koste opptil fire ganger mer enn tilsvarende arbeider på vanlige bygg. I dagens stramme budsjettsituasjon ville slike prosjekter ikke latt seg gjennomføre i ønsket omfang. Vi er derfor glade for at vi fikk gjennomført en større oppgradering mens den økonomiske situasjonen tillot det. Vi har også eksempler på at hensynet til fredning har blitt vurdert som viktigere enn sikkerheten til bygget og omkringliggende bymiljø – for eksempel når gammel takstein på bratte tak er krevende å sikre på en trygg måte. Framover vil kommunen ha stadig mindre økonomisk handlingsrom til å prioritere denne typen tiltak, gitt den demografiske utviklingen og de økende kostnadsutfordringene vi står overfor. Uten nødvendige tilpasninger risikerer vi at viktige kulturminner forringes over tid. Med økte krav til å ivareta klima, miljø og natur, er det ikke sikkert at vi samtidig kan ta vare på et økende antall kulturminner og kulturmiljøer. Ny kulturmiljølov må derfor skape bedre balanse mellom hensynet til kulturminner og behovet for samfunnsutvikling. Kulturmiljøhensyn bør videre integreres i ordinær planlegging fremfor å fungere som separate hindre. Styrket kommunal rolle og lokal selvråderett Hovedutvalget mener kommunene må gis større ansvar og spillerom i kulturmiljøforvaltningen. Kommunene kjenner sine lokalområder best og bør derfor ha større mulighet til selv å vurdere og prioritere lokale kulturminnehensyn. Forenkling av innsigelsesordningen Hovedutvalget mener det er behov for å gjennomgå og forenkle hjemlene for innsigelse med tydelig mål om å heve terskelen for når innsigelse kan fremmes. Bedre rolleforståelse Hovedutvalget har erfart at fylkeskommunens administrasjon omgår fylkespolitikernes innflytelse og involverer Riksantikvar og Statsforvalter i saker som de ikke har forankret i sitt fylkesting. Kommunens politiske nivå er med dette fratatt muligheten til å kunne diskutere fylkets kulturminneforvaltning med politisk nivå i fylket i saker som har direkte betydning for kommunen. Dette utfordrer vårt demokrati og her er det behov for en bedre rolleavklaring. Styrket støtte og rådgivning for eiere av fredede bygg Fredede bygninger er en viktig del av vår felles kulturarv og identitet. De representerer historiske, arkitektoniske og sosiale verdier som beriker lokalsamfunn og nasjonen som helhet. Samtidig er det et betydelig ansvar å eie og forvalte et fredet bygg. For å sikre at disse verdiene bevares for fremtidige generasjoner, er det avgjørende at eiere får bedre tilgang til økonomisk støtte og faglig rådgivning. Det må derfor etableres en forutsigbar og søkbar tilskuddsordning for eiere av fredede bygg, som dekker både ordinært vedlikehold og søknadspliktige tiltak. Tilskuddene bør ta høyde for at mange eiere ikke har økonomisk handlingsrom til å dekke antikvariske merkostnader alene. Det krever kompetanse å eie fredete bygg, samtidig kan det være mange grunner til at man eier slike bygg. Skal vern fungere etter intensjonene er det viktig at Riksantikvar/Fylkeskommunen gir både profesjonelle og private eiere rett til gratis rådgivning om tekniske løsninger, materialvalg og søknadsprosesser. Fredede bygg er fellesskapets historiske arv. For å sikre at disse byggene ikke forfaller eller blir stående tomme, må lovverket legge bedre til rette for at eiere kan bruke og ta vare på dem. Aktiv bruk er det beste vern. Søknadsprosessen for mindre tiltak bør forenkles og digitaliseres, med tydelige veiledere og maler. Loven bør også tydeliggjøre at tilrettelegging for bruk er et legitimt og tungtveiende hensyn i dispensasjonsvurderinger. Saksbehandlingstiden bør være forutsigbar og tilpasset tiltakets omfang. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
