Åpningskommentar
Hei, dette var veldig kort høringsfrist, så vi får ikke tid til å gå gjennom de instansene i kommunen som normalt ville bli gjort, involvert alle faggrupper som skulle blitt involvert, koordinere med og få skrevet under av personer og/eller gitt form som et offisielt svar med et mer korrekt språk. Dette høringssvaret vil dermed leveres i en generell form med de punktene som en mener kan være aktuelle å hensynta på nasjonal skala, og kan heller ikke oppfattes som fullstendig.
Saksinformasjon
Kommunene i landet har lenge sletet med ulovlig bruk av hytter. Dette er en juridisk vanskelig situasjon, da en etter ulovlighetsoppfølgning for plan- og bygningsloven (pbl) må gå gjennom hver sak individuelt og bevise / finne det åpenbart at en ulovlig bruk forekommer. Etter dette må det skrives varsel og vedtak, samt følges opp for rettelse. Dette krever mye ressurser, hvor mange kommuner har latt være å håndheve loven grunnet at medisinen med å anskaffe personell for oppfølgning er værre enn byrdene ved å la noen få individer skjule seg i denne bygningsmassen. Siden en kan bo inntil 6 mnder i en hytte i året, vanskeliggjør dette situasjonen. Det at enkelte nå har gått ut i avisen og innrømmer at de bor på hytten har satt kommunene under ekstra press på å håndheve loven, og hvor en nå kan møte et økende problem og påfølgende byråkrati av jurister som eventuelt må anskaffes for å minimere problemet. Infrastruktur i hytteområder er ikke dimensjonert for varig opphold, som også er grunnen til at dette ikke er en lovlig bruk i dag, men det går samtidig bra hvis noen få i disse områdene skulle være her mer enn 6 måneder i året. Hvis flere tar det i bruk som boligområde vil infrastrukturen for områdene kollapse. Det å dytte ansvaret over på kommunene for ulovlighetsoppfølgning er svært lite fornuftig bruk av ressursene, da kommunenes virkemidler omhandler bruk av tvangsmulkt (dagbøter) hvilket brukes som insentiv for å få rettet ulovlighet. Med andre ord er nettopp nåværende situasjon ønskelig for å få rettet ulovlig bruk, da det i realiteten fungerer som en tvangsmulkt for alle ulovlig hyttebeboere, og dermed bidrar til en opprydding kommunenorge trenger. Det at det nå er dyrere å bo på hyttene gjør at disse blir insentivert for å flytte i leilighet, hvor det er billigere å bo her med strømstøtte, som pbl. tiltenker, enn på hytten uten strømstøtte. Det er dermed et ønskelig scenario for kommunenorge at strømstøtten ikke forekommer så lenge som mulig, da utfordringen omsider vil løse seg selv. Hvis en likevel ønsker å gi disse støtte må det ta form i "flyttemidler" hvor de går fra ulovlig til lovlig bruk, da som oftest flytting til leilighet for varig boforhold. Det å søke om bruksendring av hytter i hytteområder er ikke en realistisk løsning, da infrastruktur enten må oppgraderes eller vil kollapse. Det må bli midler for å få de flyttet til eksisterende lovlig boforhold.
Argumenter for å ikke gi strømstøtte til ulovlig hyttebeboere:
- Dagens store insentiv til å gå fra ulovlig bruk av hytte, og flytte til lovlig boenhet, bortfaller.
- Eksisterende hytteområder vil i større grad bli "plassering av hjemløse", på områder med lav levestandard under det loven legger til grunn, hvor store konsentrasjoner av disse ikke er heldig for omgivelsene eller andre hyttebrukere.
- En vil belaste kommunene for ulovlighetsoppfølgning, hvilket for mange ikke vil gå i praksis grunnet ressursbehovet. Det å bare skrive "at det ikke er en tillatelse for ulovlig bruk" vil ikke fungere, og det vil i praksis bli en godkjennelse på landsbasis. Det vil også gi økt ulovlighet innen for pbl. generelt, grunnet at amnestiet vil oppfattes som tilgivelse av ulovlighet, hvor det også er en høyprofilsak "alle" ser.
- Vil gi økt ulovlig bruk av hytter fremover, selv om en her skriver at det kun gjelder de som var bosatt her "før 2021". Det er f. eks. folk som er villige til å bo på hytte uten strøm, men som da likevel belaster infrastrukturen. Det at hyttene også i større grad vil brukes som bolig for gjestearbeider kan forventes. Generelt blir det lettere å skjule seg blant stadig løsere rammer for bruk.
- En risikerer kollaps av eksisterende infrastruktur grunnet overbelastning.
- En vil få økte kommunale kostnader på infrastruktur grunnet behov før økt vedlikehold og oppfølgning.
- En vil gi økte kommunale kostnader i form av oppfølgning av flere klagesaker fra naboer, hvor kommunene er lovpålagt å følge opp.
- Kommunen vil få økt belastning da en er lovpålagt i gi andre tilbud til områder som ikke er tiltenkt dette, f. eks. trygg skoleveg og sponset ferdsel.
- En vil få økt kostnader i kommunene grunnet økt forvaltning av hytteområder og usikkerhet rundt bruk av disse, samt dimensjonering for fremtidige hyttefelt.
- Lokale infiltrasjonsløsninger vil gi økt risiko grunnet overforbruk, hvilket igjen gir økt sjanse for miljøskader både i biomassen, men videre ulike vannkilder inkludert drikkevannskilder, langt vekk fra feltet til behandling.
- Renovasjonsløsninger vil ikke fungere, det blir mer forurensing og lokalt kast utenfor kontrollerte rammer. Miljøgifter som mikroplast og annet må forventes å havne i landets ulike vannkilder.
- Dette strider mot hensikten bak plan- og bygningsloven, med påfølgende kompleksitet tilsidesatt. Kravet om regulering etter pbl. kap. 12 og de vurderingene som er gjort tidligere vil fullstendig tilsidesettes på et nasjonalt nivå. Det vil oppstå problemer en i nåtid ikke har oversikt over.
- Det gir ingen positive effekter, selv ikke for de med dårlig råd på hytten i dag. For disse er det i nåtid billigere å flytte til leilighet, hvor en får strømstøtte, enn å bo på hytten. Støtten bør dermed heller fokusere på å gi disse nytt bosted istedenfor å forenkle ulovlig bruk av eksisterende bygningsmasse. Dette vil også bedre deres livskvalitet, selv om det gir en midlertidig ubehag ved å måtte flytte. I de fleste hyttekommuner er det ofte gode alternativer for bolig, da tomtene og kost for leie er billige rundt der hvor det er individer som bor på hyttene. Individer som bor på dyre hyttefelt burte uansett ikke gis støtte, da det i disse tilfellene blir finansiering av snylting på det offentlige, som blir et dobbeltonde.
- En har muligens ikke forståelse for de potensielle byggetekniske konsekvensene, hvor en i praksis har gjort et teknisk inngrep på nasjonalt nivå hvor oppfølgning ikke kan håndheves.
- Eksisterende hytteområder vil i større grad bli "plassering av hjemløse", på områder med lav levestandard under det loven legger til grunn, hvor store konsentrasjoner av disse ikke er heldig for omgivelsene eller andre hyttebrukere.
- En vil belaste kommunene for ulovlighetsoppfølgning, hvilket for mange ikke vil gå i praksis grunnet ressursbehovet. Det å bare skrive "at det ikke er en tillatelse for ulovlig bruk" vil ikke fungere, og det vil i praksis bli en godkjennelse på landsbasis. Det vil også gi økt ulovlighet innen for pbl. generelt, grunnet at amnestiet vil oppfattes som tilgivelse av ulovlighet, hvor det også er en høyprofilsak "alle" ser.
- Vil gi økt ulovlig bruk av hytter fremover, selv om en her skriver at det kun gjelder de som var bosatt her "før 2021". Det er f. eks. folk som er villige til å bo på hytte uten strøm, men som da likevel belaster infrastrukturen. Det at hyttene også i større grad vil brukes som bolig for gjestearbeider kan forventes. Generelt blir det lettere å skjule seg blant stadig løsere rammer for bruk.
- En risikerer kollaps av eksisterende infrastruktur grunnet overbelastning.
- En vil få økte kommunale kostnader på infrastruktur grunnet behov før økt vedlikehold og oppfølgning.
- En vil gi økte kommunale kostnader i form av oppfølgning av flere klagesaker fra naboer, hvor kommunene er lovpålagt å følge opp.
- Kommunen vil få økt belastning da en er lovpålagt i gi andre tilbud til områder som ikke er tiltenkt dette, f. eks. trygg skoleveg og sponset ferdsel.
- En vil få økt kostnader i kommunene grunnet økt forvaltning av hytteområder og usikkerhet rundt bruk av disse, samt dimensjonering for fremtidige hyttefelt.
- Lokale infiltrasjonsløsninger vil gi økt risiko grunnet overforbruk, hvilket igjen gir økt sjanse for miljøskader både i biomassen, men videre ulike vannkilder inkludert drikkevannskilder, langt vekk fra feltet til behandling.
- Renovasjonsløsninger vil ikke fungere, det blir mer forurensing og lokalt kast utenfor kontrollerte rammer. Miljøgifter som mikroplast og annet må forventes å havne i landets ulike vannkilder.
- Dette strider mot hensikten bak plan- og bygningsloven, med påfølgende kompleksitet tilsidesatt. Kravet om regulering etter pbl. kap. 12 og de vurderingene som er gjort tidligere vil fullstendig tilsidesettes på et nasjonalt nivå. Det vil oppstå problemer en i nåtid ikke har oversikt over.
- Det gir ingen positive effekter, selv ikke for de med dårlig råd på hytten i dag. For disse er det i nåtid billigere å flytte til leilighet, hvor en får strømstøtte, enn å bo på hytten. Støtten bør dermed heller fokusere på å gi disse nytt bosted istedenfor å forenkle ulovlig bruk av eksisterende bygningsmasse. Dette vil også bedre deres livskvalitet, selv om det gir en midlertidig ubehag ved å måtte flytte. I de fleste hyttekommuner er det ofte gode alternativer for bolig, da tomtene og kost for leie er billige rundt der hvor det er individer som bor på hyttene. Individer som bor på dyre hyttefelt burte uansett ikke gis støtte, da det i disse tilfellene blir finansiering av snylting på det offentlige, som blir et dobbeltonde.
- En har muligens ikke forståelse for de potensielle byggetekniske konsekvensene, hvor en i praksis har gjort et teknisk inngrep på nasjonalt nivå hvor oppfølgning ikke kan håndheves.