Høringsuttalelse fra Harstad kommune til ny kulturmiljølov
Harstad kommune støtter lovens formål om å ta vare på, og forvalte kulturmiljøer som en integrert del av samfunnsutviklingen. Lovverket bør samtidig tilrettelegge for forutsigbar og effektiv forvaltning, og balansere hensynet til kulturmiljø med behov for lokal utvikling og bærekraftig arealbruk.
Vi ser positivt på at kommunene fortsatt skal ha en sentral rolle i kulturmiljøforvaltningen gjennom plan- og bygningsloven. Samtidig ber vi om at kommunenes rolle styrkes ytterligere ved at kommunene involveres tidlig i prosesser som gjelder fredning og dispensasjoner.
Forslaget om å utvide den automatiske fredningen til å omfatte kulturminner fra før 1650 fremfor 1537, reiser viktige spørsmål knyttet til forutsigbarhet og ressursbruk. Harstad kommune anbefaler at det etableres tydelige kriterier og veiledning for hvordan slike automatisk fredede kulturminner skal identifiseres og forvaltes, særlig med tanke på konsekvensene for plan- og utbyggingssaker.
Kommunens plikter og forventninger bør følges opp med nødvendige ressurser og kompetansetiltak for å sikre at lovens intensjoner også overføres i praktisk gjennomføring. Dette gjelder særlig dersom kommunene i større grad forventes å håndtere avveininger knyttet til kulturmiljø i planprosesser.
Kommunen stiller seg positiv til ambisjonen om mer helhetlig og digital kulturmiljøforvaltning. Vi oppfordrer til at nye løsninger utvikles i dialog med kommunene, og at det legges vekt på brukervennlighet og integrasjon med eksisterende systemer.
Det er viktig at eiere av kulturminner får god veiledning, og at forvaltningen er transparent og forutsigbar. Harstad kommune støtter at det stilles krav til myndighetene om informasjon og veiledning, og at det legges til rette for samarbeid med eiere fremfor ensidige restriksjoner.
Harstad kommune takker for muligheten til å bidra i høringen og støtter intensjonen om et moderne og samordnet lovverk som legger til rette for bærekraftig forvaltning av kulturmiljø.
Vi ser positivt på at kommunene fortsatt skal ha en sentral rolle i kulturmiljøforvaltningen gjennom plan- og bygningsloven. Samtidig ber vi om at kommunenes rolle styrkes ytterligere ved at kommunene involveres tidlig i prosesser som gjelder fredning og dispensasjoner.
Forslaget om å utvide den automatiske fredningen til å omfatte kulturminner fra før 1650 fremfor 1537, reiser viktige spørsmål knyttet til forutsigbarhet og ressursbruk. Harstad kommune anbefaler at det etableres tydelige kriterier og veiledning for hvordan slike automatisk fredede kulturminner skal identifiseres og forvaltes, særlig med tanke på konsekvensene for plan- og utbyggingssaker.
Kommunens plikter og forventninger bør følges opp med nødvendige ressurser og kompetansetiltak for å sikre at lovens intensjoner også overføres i praktisk gjennomføring. Dette gjelder særlig dersom kommunene i større grad forventes å håndtere avveininger knyttet til kulturmiljø i planprosesser.
Kommunen stiller seg positiv til ambisjonen om mer helhetlig og digital kulturmiljøforvaltning. Vi oppfordrer til at nye løsninger utvikles i dialog med kommunene, og at det legges vekt på brukervennlighet og integrasjon med eksisterende systemer.
Det er viktig at eiere av kulturminner får god veiledning, og at forvaltningen er transparent og forutsigbar. Harstad kommune støtter at det stilles krav til myndighetene om informasjon og veiledning, og at det legges til rette for samarbeid med eiere fremfor ensidige restriksjoner.
Harstad kommune takker for muligheten til å bidra i høringen og støtter intensjonen om et moderne og samordnet lovverk som legger til rette for bærekraftig forvaltning av kulturmiljø.