Ulnæsveien 13 i Nordre Frogn/Frogn kommune har vært min registrerte bostedsadresse siden 2004.
Det er en liten koselig hytte som ligger idyllisk til tett på skogen. Området vi bor i er en trygg og fredelig plass for mine unger å vokse opp i.
I 2010-11 gikk 31 eiendommer fra Slottet/Søndre Kai sammen og utarbeidet en reguleringsplan med veiledning fra et lokalt arkitektkontor, og samtlige fylkespolitikerne var veldig positive til vår reguleringsplan. Forvaltningen i Frogn kommune satte en effektiv stopper for hele prosjektet da forskrifter/krav (på den tida TEK-10), fordyret eller umuliggjorde noe slikt. Vi ga da opp å få eiendommen regulert til helårsbolig. Den forble registrert som fritidsbolig. Det forandret uansett lite, vi trivdes godt og kostnadene til en ombygging for å kunne tilfredstille krav i TEK-10 forskriften var uaktuelle for oss, oss ,- en lærerstudent og en selvstendig næringsdrivende snekker/scenograf, med tre små barn, uten særlig høy eller særlig fast inntekt, men med stor trivsel i et helt eget hus i naturskjønne omgivelser, til en overkommelig pris(viktig). Å kjøpe en fritidsbolig som sin første bolig er ofte den mest overkommelig muligheten og noen ganger den eneste muligheten man har om man ikke har hjelp fra ressurssterk familie eller arv. Vi hadde ingen av delene.
Men da prisene på matvarer, drivstoff og andre nødvendigheter begynte å gå kraftig opp under corona-nedstengningen, og seinere den kraftige økningen av strømprisene, har familiens økonomiske situasjon blitt mer usikker og til tider preget av harde prioriteringer, i grove trekk har vi kun råd til det helt nødvendige. Det har f.eks ført til at vi ikke har hatt råd til ferier, slik vi pleide og har måttet utsette innkjøp av nytt skiutstyr eller nye vinterklær/sko til ungene. Som resten av samfunnet har også vi kjent på kroppen hva de økte kostnadene har betydd. Ullgensere, gjerne to, har blitt helt vanlige inneplagg nå på vinteren. Som bolig er huset utstyrt med pipe og bra vedovn som har vært mye i bruk på vinterstid.
I 2020 hadde vi et samlet strømforbruk på 23 500 kWh, men har det siste året, med de vanvittige høye kraftprisene, klart å presse strømforbruket vårt ned til under 20 000 kWh. Likevel var kostnadene på over kr 55 000 for hele 2022. Regningen for desember var på hele kr 11 189,-. Nevner her til sammenlignen at hele årsforbruket for 2020 var på kr 18 000,-. (!)
Det sier seg sjøl at regjeringens forslag om at kun husholdninger som var registrert som strømstøttemottakere hos kraftselskapene før des. 2021, skal få tilbakebetalt tidligere ikke-utbetalt strømstøtte, oppleves som ekstremt urettferdig og ganske lite typisk for "velferdsstaten" Norge, med sin grunnlovsfestede likerettsbehandling av alle borgere i landet. Jeg kunne nesten ikke tro det da jeg forstod dette,-at vi faktisk ikke var inkludert i ordningen. Min tillit til staten Norge har alltid vært stor og jeg betaler min inntektskatt/moms og helårsrenovasjonsavgifter med glede.
Jeg bodde mange år i Italia, et land som i mye større grad er preget av store sosiale forskjeller og fattigdom, der vanlig folk generelt har liten tillit til de statlige myndigheter og der det er liten vilje til å betale de pålagte skatter og avgifter. Da jeg flyttet tilbake til Norge i 2001 var det en av de mest markante forskjellene jeg opplevde, -nettopp tilliten til styre og stell her i landet, der vår felles tro på staten som forvalter gir oss alle følelsen av delta i et stort spleiselag, et fellesskap som gjennom betaling av skatter og avgifter samler oss på tvers av samfunnklasser og gir oss et velfungerende samfunn der hver og en har et bidrag og en rettmessig plass.
I løpet av 2022, har jeg for første gang i mitt liv mista tilliten til staten Norge som en rettferdig forvalter av mine rettigheter og mitt bidrag, den har gjennom strømstøtteordninga redusert min familie og meg til det jeg vil kalle en underklasse, en pariakaste som er dømt til å sakte bli fattigere, -kun fordi vi bor og har vår husholding i en såkalt fritidsbolig. Uten strømstøtte. Det er rett og slett urettferdighet satt i system av staten Norge, og skiller seg sterkt fra de verdier jeg tydelig så da jeg flyttet tilbake i 2001. Det oppleves som meget urettferdig. Slik ordningen ble rigget i 2021, ble vi utelatt de sosiale ordningene som (bortimot) alle andre i dette landet heldigvis nyter godt av.
Alle husholdninger burde ha rett på lik strømstøtte, uansett om de bor i helårsbolig, hytte eller bor i en båt eller campingvogn.
Og at vi som gjennom hele 2022 fikk høre av kraftselskap/kommune at vi ikke hadde «rett» til strømstøtte fordi vi ikke var registrert i rett "sluttbrukergruppe", eller i en regulert helårsbolig, men som faktisk VAR bosatt på adressen vi har oppgitt som folkeregistret adresse, OG hadde vår husholdning der, burde helt enkelt få denne rettmessige støtten tilbakebetalt, slik alle andre, ikke bare de som tilfeldigvis var registrert i rett sluttbrukerbrukergruppe, men som mista den.
Hvordan kan regjeringen rettferdiggjøre at min familie ikke skal ha rett på det alle andre husholdninger har, bare fordi ordningen som ble rigget i 2021 hadde åpenbare mangler og feilstilte kriterier? Disse feilene burde nå rettes og spisses slik at ordningen også reflekterer den norske grunnlovens stolte verdier. "Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling".
Håper dere ser og retter opp disse feilene i den nye ordningen, og gir meg troen på staten og demokratiet Norge igjen.
Åsmund Færavaag, trebarnsfar, snekker og scenograf.
Det er en liten koselig hytte som ligger idyllisk til tett på skogen. Området vi bor i er en trygg og fredelig plass for mine unger å vokse opp i.
I 2010-11 gikk 31 eiendommer fra Slottet/Søndre Kai sammen og utarbeidet en reguleringsplan med veiledning fra et lokalt arkitektkontor, og samtlige fylkespolitikerne var veldig positive til vår reguleringsplan. Forvaltningen i Frogn kommune satte en effektiv stopper for hele prosjektet da forskrifter/krav (på den tida TEK-10), fordyret eller umuliggjorde noe slikt. Vi ga da opp å få eiendommen regulert til helårsbolig. Den forble registrert som fritidsbolig. Det forandret uansett lite, vi trivdes godt og kostnadene til en ombygging for å kunne tilfredstille krav i TEK-10 forskriften var uaktuelle for oss, oss ,- en lærerstudent og en selvstendig næringsdrivende snekker/scenograf, med tre små barn, uten særlig høy eller særlig fast inntekt, men med stor trivsel i et helt eget hus i naturskjønne omgivelser, til en overkommelig pris(viktig). Å kjøpe en fritidsbolig som sin første bolig er ofte den mest overkommelig muligheten og noen ganger den eneste muligheten man har om man ikke har hjelp fra ressurssterk familie eller arv. Vi hadde ingen av delene.
Men da prisene på matvarer, drivstoff og andre nødvendigheter begynte å gå kraftig opp under corona-nedstengningen, og seinere den kraftige økningen av strømprisene, har familiens økonomiske situasjon blitt mer usikker og til tider preget av harde prioriteringer, i grove trekk har vi kun råd til det helt nødvendige. Det har f.eks ført til at vi ikke har hatt råd til ferier, slik vi pleide og har måttet utsette innkjøp av nytt skiutstyr eller nye vinterklær/sko til ungene. Som resten av samfunnet har også vi kjent på kroppen hva de økte kostnadene har betydd. Ullgensere, gjerne to, har blitt helt vanlige inneplagg nå på vinteren. Som bolig er huset utstyrt med pipe og bra vedovn som har vært mye i bruk på vinterstid.
I 2020 hadde vi et samlet strømforbruk på 23 500 kWh, men har det siste året, med de vanvittige høye kraftprisene, klart å presse strømforbruket vårt ned til under 20 000 kWh. Likevel var kostnadene på over kr 55 000 for hele 2022. Regningen for desember var på hele kr 11 189,-. Nevner her til sammenlignen at hele årsforbruket for 2020 var på kr 18 000,-. (!)
Det sier seg sjøl at regjeringens forslag om at kun husholdninger som var registrert som strømstøttemottakere hos kraftselskapene før des. 2021, skal få tilbakebetalt tidligere ikke-utbetalt strømstøtte, oppleves som ekstremt urettferdig og ganske lite typisk for "velferdsstaten" Norge, med sin grunnlovsfestede likerettsbehandling av alle borgere i landet. Jeg kunne nesten ikke tro det da jeg forstod dette,-at vi faktisk ikke var inkludert i ordningen. Min tillit til staten Norge har alltid vært stor og jeg betaler min inntektskatt/moms og helårsrenovasjonsavgifter med glede.
Jeg bodde mange år i Italia, et land som i mye større grad er preget av store sosiale forskjeller og fattigdom, der vanlig folk generelt har liten tillit til de statlige myndigheter og der det er liten vilje til å betale de pålagte skatter og avgifter. Da jeg flyttet tilbake til Norge i 2001 var det en av de mest markante forskjellene jeg opplevde, -nettopp tilliten til styre og stell her i landet, der vår felles tro på staten som forvalter gir oss alle følelsen av delta i et stort spleiselag, et fellesskap som gjennom betaling av skatter og avgifter samler oss på tvers av samfunnklasser og gir oss et velfungerende samfunn der hver og en har et bidrag og en rettmessig plass.
I løpet av 2022, har jeg for første gang i mitt liv mista tilliten til staten Norge som en rettferdig forvalter av mine rettigheter og mitt bidrag, den har gjennom strømstøtteordninga redusert min familie og meg til det jeg vil kalle en underklasse, en pariakaste som er dømt til å sakte bli fattigere, -kun fordi vi bor og har vår husholding i en såkalt fritidsbolig. Uten strømstøtte. Det er rett og slett urettferdighet satt i system av staten Norge, og skiller seg sterkt fra de verdier jeg tydelig så da jeg flyttet tilbake i 2001. Det oppleves som meget urettferdig. Slik ordningen ble rigget i 2021, ble vi utelatt de sosiale ordningene som (bortimot) alle andre i dette landet heldigvis nyter godt av.
Alle husholdninger burde ha rett på lik strømstøtte, uansett om de bor i helårsbolig, hytte eller bor i en båt eller campingvogn.
Og at vi som gjennom hele 2022 fikk høre av kraftselskap/kommune at vi ikke hadde «rett» til strømstøtte fordi vi ikke var registrert i rett "sluttbrukergruppe", eller i en regulert helårsbolig, men som faktisk VAR bosatt på adressen vi har oppgitt som folkeregistret adresse, OG hadde vår husholdning der, burde helt enkelt få denne rettmessige støtten tilbakebetalt, slik alle andre, ikke bare de som tilfeldigvis var registrert i rett sluttbrukerbrukergruppe, men som mista den.
Hvordan kan regjeringen rettferdiggjøre at min familie ikke skal ha rett på det alle andre husholdninger har, bare fordi ordningen som ble rigget i 2021 hadde åpenbare mangler og feilstilte kriterier? Disse feilene burde nå rettes og spisses slik at ordningen også reflekterer den norske grunnlovens stolte verdier. "Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling".
Håper dere ser og retter opp disse feilene i den nye ordningen, og gir meg troen på staten og demokratiet Norge igjen.
Åsmund Færavaag, trebarnsfar, snekker og scenograf.