Antirasistisk Senters høringssvar til Ytringsfrihetskommisjonensrapport NOU 2022:9
Mangfoldet er ikke representert med kompetente fagpersoner i kommisjonen heller. Ingen mangfoldsrepresentanter som Umar Ashraf, Akhenaton De Leon, Ervin Khon eller Guro Sibeko med lang fartstid med kompetanese og erfaring innen medievitenskap, rettigheter, pedagogikk eller lignende fag ble invitert.
Kommisjonens utgangspunkt synes å være et ønske om mer ytringsfrihet, og tittelen «En åpen og opplyst offentlig samtale.» setter en tydelig tone.
Kommisjonen konkluderer selv med at ytringsrommet i Norge er stort og at ytringsfriheten har gode kår. Trusselen er fra de radikale, som i tilfellet Rushdie, radikale islamister, mot en som befinner seg innenfor det tradisjonelle ytringsrommet, en skjønnlitterær forfatter.
I diskusjon om ytringsfrihetens grenser mener kommisjonen vi må øve oss på å tåle det som byr oss imot, for å møte det med ord istedenfor undertrykkelse og vold, men at hensynet til mangfold og toleranse tilsier at det bør være noen ytre grenser, der menneskers verdighet angripes.
Hvor denne grensen mellom det som byr oss imot og de grenser vi må ha for å beskytte alle menneskers verdighet berøres nærmest ikke. Spørsmålet som blir hengende uten å besvares av ytringsfrihetskommisjonen er; hva er menneskeverd?
Angripes ikke menneskeverd når sårbare minoriteter møtes med hets, sjikane og trusler om de ytrer seg. Selvom bare 2 % av Norges befolkning rapporterer at de opplever slik hets, utgjør de en mye større andel av de ti prosentene som ytrer seg politisk. Vi vet at sårbare minoriteter og de lavere på den sosio-økonokiske stigen faller utenfor ytringsrommet pga hets, sjikane og trusler.
De angripes for sin identitet, og identitetspolitikk er nødvendig der din identitet brukes til å angripe deg, stenge deg ute fra ytringsrommet og diskreditere din ytring på grunn av din identitet. Ytringer som stenger andre ute fra ytringsrommet på grunn av identitet er farlig for samfunnet. Man er ikke likeverdig deltaker i den offentlige samtale om man trues, sjikaneres og hetses til stillhet. Dette kan skje både gjennom rettsvesenet, men er nok mer virkningsfullt med sosiale sanksjoner og at man ikke får tilgang til de samme plattformer og publikum som før du ytret deg ugreit.
Dette er ikke kanselleringskultur, men reaksjoner og konsekvenser for handlinger og ytringer. Det er ikke et nytt fenomen vi ser i dag, og det er sunt, men noen kanselleringskultur er det ikke snakk om.
Senest i et topptungt møte om muslimfiendlighet med Statsminister Støre, og fire statsråder tok vi opp behovet for å heve kompetansen hos politiet og skaffe oss bedre oversikt over rettspraksis for hatytringer, og jeg må berømme kommisjonen for å fremme et liknende forslag. Antirasistisk Senter applauderer ytringfrihetskommisjonens tiltak rettet mot skole og ikke minst en handlingsplan mot hets av samer og våre nasjonalminoriteter. Disse tiltakene vil Antirasistisk Senter jobbe for at følges opp.
Tiltak knyttet til kompetanse
Vi har merket oss enkelte tiltak vi mener bør følges opp. Særlig mener vi økt kunnskap om ulike minoritetsgrupper, og å bygge opp en ytringsberedskap er tanker vi følger. Vi viser til følgende tiltak i NOUen:
· Utarbeide en handlingsplan mot diskriminering av samer og nasjonale minoriteter som er særlig utsatt for hets og sjikane (6.8.6).
· Støtte organisasjoner som jobber med aktive mottiltak mot hatefulle ytringer i sivilsamfun-net og styrke arbeidet mot utenforskap og ulikhet (10.7.3).
· Frivillige organisasjoner og andre organisasjoner i sivilsamfunnet bør ha beredskap for å bistå medlemmer i krevende ordskifter (6.8.4).
· Løfte synligheten til, samt kunnskapen og informasjon om, det samiske i grunnskoleutdanningen i hele Norge (6.8.6).
Vi mener det også bør økt kunnskap om nasjonale minoriteter, samt det flerkulturelle Norge inn i utdanningen.
Tiltak knyttet til hatfulleytringer
Vi er positive til de fleste forslagene knyttet til hatfulleytringer, men er uenige i forslaget om endringer i Hatytringsparagrqfen straffeloven § 185. Vi mener Høyesteretts uttalelser i forbindelse med avgjørelser er klare og beskriver gjeldende rett treffende. Samtidig mener vi at forslaget til endring vil snevre inn forståelsen av straffebudet sammenlignet med dagens praksis. Vi mener en endring i ordlyd ikke vil klargjøre innholdet da «menneskeverd» er et abstrakt uttrykk som har hatt ulike betydninger opp gjennom historien.
Vi mener konfliktråd sjelden vil egne seg i slike saker, men kan se for oss at det kan være aktuelt der det er rusede eller psykisk ustabile gjerningspersoner og det ikke ligger en ideologi bak.
Vi mener imidlertid det er viktig at praktisering av bestemmelsen også innebefatter tilfeller der gjerningspersonen har en høyere status i samfunnet, og viser til at det har blitt stilt spørsmål fra CERD-komiteen om hvorfor det i all hovedsak er rusede eller psykisk ustabile personer som dømmes etter bestemmelsen, mens de mer ideologiske ytringer går fri. Vi mener det ikke bør fokuseres på bruk av skjellsord, men ytringens innhold.
Vi er positive til tiltak om å skaffe bedre oversikt og statistikk over straff av ytringer ved gjennomgang av tingretts-praksis, bedre systemer i domstolene for å trekke ut statistikk og bedre systemer for re-gistrering av rettskraftige avgjørelser hos politiet (10.7.6), samt styrke politiets kompetanse til å vurdere hatefulle ytringer og gjennomføre en undersøkelse av kvaliteten på etterforskningsarbeidet (10.7.5).
Mangfoldet er ikke representert med kompetente fagpersoner i kommisjonen heller. Ingen mangfoldsrepresentanter som Umar Ashraf, Akhenaton De Leon, Ervin Khon eller Guro Sibeko med lang fartstid med kompetanese og erfaring innen medievitenskap, rettigheter, pedagogikk eller lignende fag ble invitert.
Kommisjonens utgangspunkt synes å være et ønske om mer ytringsfrihet, og tittelen «En åpen og opplyst offentlig samtale.» setter en tydelig tone.
Kommisjonen konkluderer selv med at ytringsrommet i Norge er stort og at ytringsfriheten har gode kår. Trusselen er fra de radikale, som i tilfellet Rushdie, radikale islamister, mot en som befinner seg innenfor det tradisjonelle ytringsrommet, en skjønnlitterær forfatter.
I diskusjon om ytringsfrihetens grenser mener kommisjonen vi må øve oss på å tåle det som byr oss imot, for å møte det med ord istedenfor undertrykkelse og vold, men at hensynet til mangfold og toleranse tilsier at det bør være noen ytre grenser, der menneskers verdighet angripes.
Hvor denne grensen mellom det som byr oss imot og de grenser vi må ha for å beskytte alle menneskers verdighet berøres nærmest ikke. Spørsmålet som blir hengende uten å besvares av ytringsfrihetskommisjonen er; hva er menneskeverd?
Angripes ikke menneskeverd når sårbare minoriteter møtes med hets, sjikane og trusler om de ytrer seg. Selvom bare 2 % av Norges befolkning rapporterer at de opplever slik hets, utgjør de en mye større andel av de ti prosentene som ytrer seg politisk. Vi vet at sårbare minoriteter og de lavere på den sosio-økonokiske stigen faller utenfor ytringsrommet pga hets, sjikane og trusler.
De angripes for sin identitet, og identitetspolitikk er nødvendig der din identitet brukes til å angripe deg, stenge deg ute fra ytringsrommet og diskreditere din ytring på grunn av din identitet. Ytringer som stenger andre ute fra ytringsrommet på grunn av identitet er farlig for samfunnet. Man er ikke likeverdig deltaker i den offentlige samtale om man trues, sjikaneres og hetses til stillhet. Dette kan skje både gjennom rettsvesenet, men er nok mer virkningsfullt med sosiale sanksjoner og at man ikke får tilgang til de samme plattformer og publikum som før du ytret deg ugreit.
Dette er ikke kanselleringskultur, men reaksjoner og konsekvenser for handlinger og ytringer. Det er ikke et nytt fenomen vi ser i dag, og det er sunt, men noen kanselleringskultur er det ikke snakk om.
Senest i et topptungt møte om muslimfiendlighet med Statsminister Støre, og fire statsråder tok vi opp behovet for å heve kompetansen hos politiet og skaffe oss bedre oversikt over rettspraksis for hatytringer, og jeg må berømme kommisjonen for å fremme et liknende forslag. Antirasistisk Senter applauderer ytringfrihetskommisjonens tiltak rettet mot skole og ikke minst en handlingsplan mot hets av samer og våre nasjonalminoriteter. Disse tiltakene vil Antirasistisk Senter jobbe for at følges opp.
Tiltak knyttet til kompetanse
Vi har merket oss enkelte tiltak vi mener bør følges opp. Særlig mener vi økt kunnskap om ulike minoritetsgrupper, og å bygge opp en ytringsberedskap er tanker vi følger. Vi viser til følgende tiltak i NOUen:
· Utarbeide en handlingsplan mot diskriminering av samer og nasjonale minoriteter som er særlig utsatt for hets og sjikane (6.8.6).
· Støtte organisasjoner som jobber med aktive mottiltak mot hatefulle ytringer i sivilsamfun-net og styrke arbeidet mot utenforskap og ulikhet (10.7.3).
· Frivillige organisasjoner og andre organisasjoner i sivilsamfunnet bør ha beredskap for å bistå medlemmer i krevende ordskifter (6.8.4).
· Løfte synligheten til, samt kunnskapen og informasjon om, det samiske i grunnskoleutdanningen i hele Norge (6.8.6).
Vi mener det også bør økt kunnskap om nasjonale minoriteter, samt det flerkulturelle Norge inn i utdanningen.
Tiltak knyttet til hatfulleytringer
Vi er positive til de fleste forslagene knyttet til hatfulleytringer, men er uenige i forslaget om endringer i Hatytringsparagrqfen straffeloven § 185. Vi mener Høyesteretts uttalelser i forbindelse med avgjørelser er klare og beskriver gjeldende rett treffende. Samtidig mener vi at forslaget til endring vil snevre inn forståelsen av straffebudet sammenlignet med dagens praksis. Vi mener en endring i ordlyd ikke vil klargjøre innholdet da «menneskeverd» er et abstrakt uttrykk som har hatt ulike betydninger opp gjennom historien.
Vi mener konfliktråd sjelden vil egne seg i slike saker, men kan se for oss at det kan være aktuelt der det er rusede eller psykisk ustabile gjerningspersoner og det ikke ligger en ideologi bak.
Vi mener imidlertid det er viktig at praktisering av bestemmelsen også innebefatter tilfeller der gjerningspersonen har en høyere status i samfunnet, og viser til at det har blitt stilt spørsmål fra CERD-komiteen om hvorfor det i all hovedsak er rusede eller psykisk ustabile personer som dømmes etter bestemmelsen, mens de mer ideologiske ytringer går fri. Vi mener det ikke bør fokuseres på bruk av skjellsord, men ytringens innhold.
Vi er positive til tiltak om å skaffe bedre oversikt og statistikk over straff av ytringer ved gjennomgang av tingretts-praksis, bedre systemer i domstolene for å trekke ut statistikk og bedre systemer for re-gistrering av rettskraftige avgjørelser hos politiet (10.7.6), samt styrke politiets kompetanse til å vurdere hatefulle ytringer og gjennomføre en undersøkelse av kvaliteten på etterforskningsarbeidet (10.7.5).
Med vennlig hilsen
Hatem Ben Mansour
Hatem Ben Mansour