Dato: 16.12.2022 Svartype: Med merknad Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 29.september 2022 NOU 2022:9, En åpen og opplyst offentlig samtale, ut på høring. Institutt for samfunnsforskning (ISF) takker for muligheten til å komme med et høringssvar. Instituttet vil særskilt trekke fram utredningens kartlegging av foreliggende kunnskap og behov for videre forskning på tematikk knyttet til ytringsfrihet. Vi vil først berømme kommisjon og sekretariat for å ha sammenfattet et viktig kunnskapsgrunnlag knyttet til rammene for den offentlige samtalen og ytringsfrihetens kår i Norge. Med et bredt mandat, har kommisjonen lyktes i å lage en pedagogisk tilgjengelig innføring i de mange ulike aspektene ved ytringsfrihet – fra det juridiske og konstitusjonelle grunnlaget til de mange nye muligheter og utfordringer knyttet til globale, digitale medieplattformer. Slik kan rapporten bli et viktig oppslagsverk både for den interesserte allmenhet og et nyttig verktøy til bruk i undervisning og studier. Når det gjelder hvordan ytringskulturen fungerer i Norge i praksis – hvor åpen den er og hvilke begrensninger den har, merker vi oss og støtter fullt ut kommisjonens etterlysning av mer forskning, og ikke minst behovet for å sikre kontinuitet i forskningen på feltet. ISF har via forskningsprosjekter initiert av Fritt Ord bidratt til å kartlegge status for ytringsfriheten i Norge i tre perioder (2013-14), (2016-17) og (2019-2020). Dette har vært et nybrottsarbeid, der lite empirisk forskning fantes fra før. Vi er glade for å se at utredningen har hatt nytte av denne forskningen. Det gjelder både de brede befolkningsundersøkelsene om folks oppfatning av ytringsrom, informasjonsfrihet og grenser for ytringsfrihet generelt, samt dybdeundersøkelsene av ulike former for marginalisering og utstøting av utsatte grupper, netthets og hatefulle ytringer. Det mangler likevel kunnskap om en rekke sider ved ytringsfrihet, deltagelse og offentlig debatt. Samfunnet er preget av medier som er i rask endring, noe som fører med seg en serie utfordringer og problemstillinger. Endringene synliggjør blant annet behovet for å sikre og videreutvikle liberale kunnskapsinstitusjoner og en åpen og offentlig samtale. Kommisjonen peker på at den offentlige debatten om ytringsfrihet kan være preget av for brede generaliseringer. Nyansert forskning er derfor et nødvendig bidrag for å sikre kvaliteten i det offentlige ordskiftet. Vi merker oss og støtter derfor fullt ut kommisjonenes hovedkonklusjon om at det trengs mer forskning på dette området, og at det slik rapporten uttrykker det: « er behov for mer forskning på når, for hvem og hvordan ytringsfriheten fungerer etter sin hensikt. Forskningen Fritt Ord har initiert og finansiert de siste årene har gitt verdifulle inn-sikter over tid. For å sikre at denne type studier videreføres, bør det opprettes et fast program for forskning på ytringsfrihet i Norge. Kvantitative og kvalitative undersøkelser bør gjennomføres jevnlig, slik at det blir mulig å sammenligne resultater over tid. Organiseringen og finansieringen av ISFs valgforskningsprogram kan fungere som inspirasjon (5.7). Kommisjonen oppsummerer forslag til tiltak i følgende punkter (5.8). Der de anbefaler å: • Opprette et fast program for forskning på status for ytringsfriheten som viderefører studiene i regi av Fritt Ord de siste årene. •Flere studier av ulike minoriteters bruk av og erfaringer med ytringsfrihet, inkludert minoriteter innad i minoritetsgrupper. •Flere studier som kartlegger avsendere og årsaker til at folk sender sjikanerende meldinger. •Mer bruk av datadrevne analyser for å kart-legge det faktiske og ikke bare opplevde omfanget av ulike typer ytringer. •Flere studier som kartlegger grad av tilknytning til offentligheten, særlig hos ulike minoritetsgrupper. •Kommisjonen oppfordrer avsendere og mot-takere av studier til bevissthet om metodisk og begrepsmessig nøyaktighet og refleksjon når studier gjennomføres, presenteres og debatteres. Fra Institutt for samfunnsforsknings side vil vi legge til at vi, via de tidligere forskningsoppdragene fra Fritt Ord, har dannet en kunnskapsbase som gir en unik mulighet til å få kunnskap om ytringsfrihetens kår over tid. Vi har bygget opp spørreundersøkelser fra grunnen av som måler forholdet mellom demokratisk deltagelse – ytringskultur, ytringsfrihet og informasjonsfrihet i Norge på et vis som ikke har vært gjort tidligere, hverken hos oss eller i andre land. Dette gir et verktøy som kan måle puls og temperatur på ytringsfrihet og ytringsrom med et historisk referansegrunnlag. NOUens henvisning til valgforskningsprogrammet er svært relevant i denne sammenheng. Gjentatte og kontinuerlige undersøkelser av ytringsfriheten vil kunne gi avgjørende innsikt i de bredere vilkårene for demokratiet, slik de legges gjennom offentlig debatt og informasjon. Slike undersøkelser bør også inkludere studier av infrastrukturen for ytringsfriheten, slik som mediene, akademia og bibliotekene, og de profesjoner som inngår i disse. For at slike undersøkelser skal kunne videreføres er det, som NOUen slår fast, behov for en varig form for finansiering via statsbudsjett/forskningsprogram. Forskningsprogrammet kan tenkes organisert på ulike måter, med valgforskningsprogrammet som modell, eller etter andre relevante modeller, slik som et senter. Der sammenlignbare undersøkelser over tid vil kunne danne en grunnpilar i et slikt program, vil det, som NOUen beskriver, være viktig å også sette søkelys på spesielt utsatte grupper som i mindre grad er studert tidligere, nye datadrevne metoder og ikke minst sammenhengen mellom ytringsfrihet og ny informasjonsteknologi. Det vil også være avgjørende å forsterke søkelyset på arbeidsliv, rett til varsling og hvordan ulike yrkesgrupper og profesjoner har mulighet til å bidra med sin kunnskap til en åpen og opplyst offentlig samtale. Slike jevnlige undersøkelser vil gi en kunnskap som er avgjørende i et moderne og levende demokrati som det norske. Området er per i dag hverken dekket av utlysninger i Forskningsrådet eller i eksisterende oppdrag fra departementer eller statlige etater. Grunnlaget skapt av Fritt Ord og forskningsmiljøene som har deltatt i prosjektene om status for ytringsfrihet i Norge har bygget opp en kompetanse som gir fruktbar grunn til ny og samfunnsviktig forskning. Ut over å styrke og videreutvikle norske forskningsmiljøers kompetanse og kapasitet om forskning på ytringsfrihet, kan stabil finansiering på feltet gi Norge mulighet til å initiere internasjonale samarbeid, og delta i en forskningsfront som er av avgjørende betydning for den videre utviklingen av det liberale demokratiet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
