Ytringsfrihetskommisjonens utredning – innspill fra Internasjonalt råd i Tynset Kommune:
Slik rådet leser utredningen så har ytringsfriheten svært gode vilkår i Norge i dag, og den peker på hvordan vi kan videreutvikle og styrke en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan kan vi bygge et godt sivilforsvar for toleranse og mangfold? Hva kan gjøres for å sikre en bred tilknytning til det offentlige ordskiftet slik at vi skaper en enda mer mangfoldig deltakelse? Tilgangen på informasjon og mulighetene for deltakelse er revolusjonert, samtidig som det teknologiske skiftet skaper nye problemer.
Et godt tilrettelagt samfunn som er tilrettelagt for et mangfold av stemmer gir viktige meninger og perspektiver. Språk er den største utfordringen, og nyankomne innvandrere vil kunne bearbeide informasjon lettere dersom informasjon og nyheter er formidlet med et klart, tydelig og tilgjengelig språk.
Rådet ønsker å kommentere følgende:
Rasisme og kommentarer:
- Opplever at grov hets passerer, mens positive ting blir blokkert
- Det er hvem man er som hetses og ikke selve ytringen
- Ansvarliggjøring av institusjoner og plattformer
Mange eldre, spesielt de med minoritetsbakgrunn, er ikke på digitale plattformer – det oppleves som diskriminerende i forhold til ytringsfriheten
Forslag til løsninger:
- Lovpålagte flerkulturelle/internasjonalt/mangfolds- råd i alle kommuner eller regioner, vil være en unik arena for å bygge ytringsfrihetskultur, etablere demokrati og høre meninger
- Oppfølging og undervisning om teamet i skolen . Det skjer negative tilbakemeldinger allerede på skolen, elevene må ha rett på opplæring i ytringsfrihet
- Er alle innvandrere klar over ytringsfriheten, er de nok opplyst?
- Flere minoritetsgrupper må inviteres og delta i debatter
- Introduksjonsprogrammet og voksenopplæringsprogrammet er opplysende, men det trengs en oppfølging – blant annet gir introduksjonsprogrammet en annen type språkopplæring etter fylte 55 år hvilket oppleves som ekskluderende og gir liten anledning til å bli informert og til å fremme egne meninger. Introduksjonsprogrammet må prioritere ytringsfriheten.
- Det er flere innvandrere/flykninger som ikke kan lese og/eller skrive, og det offentlige bør se på andre måter å formidle sin informasjon visuelt
- Kulturforståelse er en viktig del av ytringskulturen, for eksempel ikke snakke stygt om hverandre
- Lik tilgang til bredbånd og fiber i hele landet er viktig i arbeidet med samfunnssikkerhet
Media har mye makt. Internasjonalt råd etterlyser kommentarer om Pressens Faglige Utvalg (PFU) i utredningen, da spesielt i forhold til det flerkuturelle. Kanskje burde beklagelser gis mere spalteplass?
Det eksisterer i dag ulike plattformer som tilbyr oversettelse fra et språk til et annet. Dette medfører mange misforståelser som kan oppleves skremmende og farlige.
Når det gjelder valg og valgdeltakelse blant innvandrere så har det helt klart med språk å gjøre. Det oppleves som at de fleste debatter ikke hensyntar innvandrere og det flerkuturelle miljøet i Norge, og for mange innvandrere er dialekter en utfordring.
Språkutfordringer hindrer innvandrere fra å delta i den offentlige debatten, mange blir misforstått og trekker seg. Politisk parti har, slik vi ser det, også et ansvar i det å inkludere.
Slik rådet leser utredningen så har ytringsfriheten svært gode vilkår i Norge i dag, og den peker på hvordan vi kan videreutvikle og styrke en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan kan vi bygge et godt sivilforsvar for toleranse og mangfold? Hva kan gjøres for å sikre en bred tilknytning til det offentlige ordskiftet slik at vi skaper en enda mer mangfoldig deltakelse? Tilgangen på informasjon og mulighetene for deltakelse er revolusjonert, samtidig som det teknologiske skiftet skaper nye problemer.
Et godt tilrettelagt samfunn som er tilrettelagt for et mangfold av stemmer gir viktige meninger og perspektiver. Språk er den største utfordringen, og nyankomne innvandrere vil kunne bearbeide informasjon lettere dersom informasjon og nyheter er formidlet med et klart, tydelig og tilgjengelig språk.
Rådet ønsker å kommentere følgende:
Rasisme og kommentarer:
- Opplever at grov hets passerer, mens positive ting blir blokkert
- Det er hvem man er som hetses og ikke selve ytringen
- Ansvarliggjøring av institusjoner og plattformer
Mange eldre, spesielt de med minoritetsbakgrunn, er ikke på digitale plattformer – det oppleves som diskriminerende i forhold til ytringsfriheten
Forslag til løsninger:
- Lovpålagte flerkulturelle/internasjonalt/mangfolds- råd i alle kommuner eller regioner, vil være en unik arena for å bygge ytringsfrihetskultur, etablere demokrati og høre meninger
- Oppfølging og undervisning om teamet i skolen . Det skjer negative tilbakemeldinger allerede på skolen, elevene må ha rett på opplæring i ytringsfrihet
- Er alle innvandrere klar over ytringsfriheten, er de nok opplyst?
- Flere minoritetsgrupper må inviteres og delta i debatter
- Introduksjonsprogrammet og voksenopplæringsprogrammet er opplysende, men det trengs en oppfølging – blant annet gir introduksjonsprogrammet en annen type språkopplæring etter fylte 55 år hvilket oppleves som ekskluderende og gir liten anledning til å bli informert og til å fremme egne meninger. Introduksjonsprogrammet må prioritere ytringsfriheten.
- Det er flere innvandrere/flykninger som ikke kan lese og/eller skrive, og det offentlige bør se på andre måter å formidle sin informasjon visuelt
- Kulturforståelse er en viktig del av ytringskulturen, for eksempel ikke snakke stygt om hverandre
- Lik tilgang til bredbånd og fiber i hele landet er viktig i arbeidet med samfunnssikkerhet
Media har mye makt. Internasjonalt råd etterlyser kommentarer om Pressens Faglige Utvalg (PFU) i utredningen, da spesielt i forhold til det flerkuturelle. Kanskje burde beklagelser gis mere spalteplass?
Det eksisterer i dag ulike plattformer som tilbyr oversettelse fra et språk til et annet. Dette medfører mange misforståelser som kan oppleves skremmende og farlige.
Når det gjelder valg og valgdeltakelse blant innvandrere så har det helt klart med språk å gjøre. Det oppleves som at de fleste debatter ikke hensyntar innvandrere og det flerkuturelle miljøet i Norge, og for mange innvandrere er dialekter en utfordring.
Språkutfordringer hindrer innvandrere fra å delta i den offentlige debatten, mange blir misforstått og trekker seg. Politisk parti har, slik vi ser det, også et ansvar i det å inkludere.