Privat høringssvar til NOU 2022:14
Inntektsberegningsutvalget ble oppnevnt 13. august 2021 for å vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Utvalgets arbeid har gitt omfattende ny dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og utvalget legger fram sine forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket.
Utvalget ble satt ned for å sikre jamstilling av den norske bonden.
Jamstilling er viktig for den enkelte bonden, men for landet vårt er dessverre er problemstillinga til Inntektsutvalget ikke treffende for å løse det aller viktigste problemet, som også er samfunnsoppdraget gitt til bonden: Hvordan sikre så god økonomi til matprodusenten at vi får økt sjølforsyningsgrad med utgangspunkt i norske ressurser.
Vi ser at færre og færre bønder har råd til å være heltidsbønder, på tross av at mange har andre inntekter på gården enn fra jordbruket.
I 2010 hentet ca 6.100 (ca 14% av landets ca 43.600 aktive gårdbrukere) 90% eller mer av sin inntekt fra jordbruk. I 2020 var det ca 4.400 (ca 12% av landets ca 36.500 aktive gårdbrukere) som hentet 90% eller mer av sin inntekt fra jordbruk.
Gryttenutvalget har brukt lang tid og mye ressurser på å finne ut hva jordbrukere tjener. Dette er irrelevant i et sjølbergingsperspektiv. Det som hadde vært viktig å finne ut av er hvordan bonden skal tjene nok på jordbruket, altså matproduksjon, til at han og hun kan drive med dette i stedet for å måtte subsidiere gardsdrifta med jobb utenom.
Så lenge vi ikke har avkastning på egenkapitalen, har ikke landbruket sjølfinansieringsevne, og må hente kapital til finansiering og investeringer utenfra, det gjelder store som små bruk. Avkastning på egenkapitalen er en forutsetning for sunn økonomi i alle bedrifter. Uten avkastning bygger vi ned landets evne til å produsere mat.
Det er sterke drivkrefter landbruket som arbeider for større og færre bruk, på tross av at virkemidlene for å oppnå dette heller ikke er sjølfinansierende. På denne måten finansierer de små bruka de større. Vi flytter kapital oppover i systemet uten at det kommer norsk matproduksjon og norske matprodusenter til gode.
Jeg vil takke Gryttenutvalget for å ha avdekket at det kun er noen få som tjener penger på norsk matproduksjon i dag. Utover det er alt arbeidet som er lagt ned verdiløst om målet er å sikre 50 % sjølforsyningsgrad basert på norske ressurser. Dette ville øke landets forsvarsevne og beredskap betydelig. Utvalget har konkludert med at matprodusentene ikke oppnår markedsmessig avkastning på verken arbeid eller kapital og er dermed fortsatt en næring under avvikling. Jeg er usikker på om løsningen er å sette ned enda et utvalg som kaster bort verdifull tid når situasjonen er så kritisk for landet vårt, beredskap og kompetanse på matproduksjon som den er i dag.
Hanne Guåker, Biskoplien nedre, 15.1.2023
Utvalget ble satt ned for å sikre jamstilling av den norske bonden.
Jamstilling er viktig for den enkelte bonden, men for landet vårt er dessverre er problemstillinga til Inntektsutvalget ikke treffende for å løse det aller viktigste problemet, som også er samfunnsoppdraget gitt til bonden: Hvordan sikre så god økonomi til matprodusenten at vi får økt sjølforsyningsgrad med utgangspunkt i norske ressurser.
Vi ser at færre og færre bønder har råd til å være heltidsbønder, på tross av at mange har andre inntekter på gården enn fra jordbruket.
I 2010 hentet ca 6.100 (ca 14% av landets ca 43.600 aktive gårdbrukere) 90% eller mer av sin inntekt fra jordbruk. I 2020 var det ca 4.400 (ca 12% av landets ca 36.500 aktive gårdbrukere) som hentet 90% eller mer av sin inntekt fra jordbruk.
Gryttenutvalget har brukt lang tid og mye ressurser på å finne ut hva jordbrukere tjener. Dette er irrelevant i et sjølbergingsperspektiv. Det som hadde vært viktig å finne ut av er hvordan bonden skal tjene nok på jordbruket, altså matproduksjon, til at han og hun kan drive med dette i stedet for å måtte subsidiere gardsdrifta med jobb utenom.
Så lenge vi ikke har avkastning på egenkapitalen, har ikke landbruket sjølfinansieringsevne, og må hente kapital til finansiering og investeringer utenfra, det gjelder store som små bruk. Avkastning på egenkapitalen er en forutsetning for sunn økonomi i alle bedrifter. Uten avkastning bygger vi ned landets evne til å produsere mat.
Det er sterke drivkrefter landbruket som arbeider for større og færre bruk, på tross av at virkemidlene for å oppnå dette heller ikke er sjølfinansierende. På denne måten finansierer de små bruka de større. Vi flytter kapital oppover i systemet uten at det kommer norsk matproduksjon og norske matprodusenter til gode.
Jeg vil takke Gryttenutvalget for å ha avdekket at det kun er noen få som tjener penger på norsk matproduksjon i dag. Utover det er alt arbeidet som er lagt ned verdiløst om målet er å sikre 50 % sjølforsyningsgrad basert på norske ressurser. Dette ville øke landets forsvarsevne og beredskap betydelig. Utvalget har konkludert med at matprodusentene ikke oppnår markedsmessig avkastning på verken arbeid eller kapital og er dermed fortsatt en næring under avvikling. Jeg er usikker på om løsningen er å sette ned enda et utvalg som kaster bort verdifull tid når situasjonen er så kritisk for landet vårt, beredskap og kompetanse på matproduksjon som den er i dag.
Hanne Guåker, Biskoplien nedre, 15.1.2023