Høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit til NOU 2022: 14 Inntektsmåling i jordbruket
Norsk Sau og Geit (NSG) er medlemsorganisasjon for småfeholderne i Norge og hovedorganisasjon for beitenæringa. Våre medlemmer driver næring over hele landet, produserer på naturgitte ressurser og oppfyller på en god måte landbruks- og matpolitikkens fire hovedmål: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.
Saueholdet i særdeleshet har en variert bruksstruktur i henhold til de naturgitte ressursene gården har tilgang til.
Høringsdokumentet til NOU 22: 14 Inntektsmåling i jordbruket, utarbeidet av Inntektsutvalget for jordbruket ledet av professor Ola Honningdal Grytten, har vært drøftet i organisasjonen og dette danner grunnlag for denne høringsuttalelsen.
Iflg. mandatet skulle Inntektsutvalget «Drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.»
Småfenæringa har imøtesett dette arbeidet, da inntekt på nivå med andre i samfunnet er et mål også for denne næringa.
NSG kjenner seg igjen i mange av konklusjonene Inntektsutvalget har med i rapporten, i særdeleshet det faktum at dagens inntektsnivå ikke gir grunnlag for å dekke inn nedlagt arbeid og innsatt kapital. Norsk Sau og Geit mener det må være klare landbrukspolitiske mål om inntektsøkning opp til sammenlignbare grupper i samfunnet.
Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at Inntektsutvalgets vurdering og behandling av saueholdet i sin tilnærming til metode og grunnlagstall har skapt stor frustrasjon blant brukerne.
En modifisert Totalkalkyle kan nok være rett måte for å få bedre mål på nivå, men «Hybridmodellens» opplegg for avgrensninger og beregning med medianverdier vil etter vår oppfatning utelukke store deler av saueholdet.
Utvalget skriver blant annet « I tillegg til beregningen av et rent veid gjennomsnitt, er det gjort en beregning der bruksgrupper med en høy andel lave eller negative næringsinntekter og som i varierende grad er yrkesmessig drevne bruk, er tatt ut. Det gjelder bruk med under 76 vinterfôrede sauer, under 31 ammekyr, under 400 dekar korn og under 0,5 mill. kroner standard omsetning i hagebrukssektoren og «andre produksjoner». Disse bruksgruppene utgjør 34 prosent av årsverkene og 58 prosent av bedriftene.»
I henhold til Tabell 9.1 Inntekter og inntektsvariasjon i 2020: Årsresultat før skatt, kroner per årsverk, side 121 er det kun 2.998 foretak med sau som kommer med i beregningsgrunnlaget for «hybridmodellen» som foreslås av utvalget. 67,5 % av sauebrukene har under 76 sau og er dermed ikke kvalifisert til å være med i inntektsberegningen. Dette er fra et datasett basert på skattemelding for 2020 og jordbrukstellingen for 2020 for hele populasjonen av jordbruksforetak, som SSB har utarbeidet på oppdrag av utvalget. I dette datasettet er det inkludert 9.233 foretak med sau. I tabell 2.3 med data fra Budsjettnemnda for jordbruket er det angitt at det i 2020 var 13.747 bedrifter med sau. En beregning med grunnlag i disse tallene vil da tilsi at det er 13.747 – 2.998 = 10.749 bruk med sau som ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget, noe som for saueholdet utgjør 78,2 % av brukene.
Vi stiller derfor spørsmål om det er rett å innføre et beregningssystem som utelukker en hoveddel av en næring. Saueholdet har en variert bruksstruktur og mange små bruk, men NSG mener dette er riktig struktur og nødvendig for å oppnå målene i landbruks- og matpolitikken. Det vil ikke være rett å utelukke brukere selv om de ikke er bønder på heltid.
Inntektsutvalget har til en viss grad drøftet årsverksberegningen i jordbruket i forhold til andre grupper. Utvalgets medlem Håvard Bjørgen mener at modifisert totalkalkyle, og øvrige beregninger basert på årsverk, må beregnes basert på et timetall i årsverk på samme måte som det beregnes for turnusansatte. Dette mener vi vil være rett hvis det lar seg tallfeste. NSG mener også at levekårsfaktor ikke lenger bør legges til grunn for årsverksberegningen i jordbruket.
Ronald Cato Slemmen -s-
Norsk Sau og Geit (NSG) er medlemsorganisasjon for småfeholderne i Norge og hovedorganisasjon for beitenæringa. Våre medlemmer driver næring over hele landet, produserer på naturgitte ressurser og oppfyller på en god måte landbruks- og matpolitikkens fire hovedmål: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.
Saueholdet i særdeleshet har en variert bruksstruktur i henhold til de naturgitte ressursene gården har tilgang til.
Høringsdokumentet til NOU 22: 14 Inntektsmåling i jordbruket, utarbeidet av Inntektsutvalget for jordbruket ledet av professor Ola Honningdal Grytten, har vært drøftet i organisasjonen og dette danner grunnlag for denne høringsuttalelsen.
Iflg. mandatet skulle Inntektsutvalget «Drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.»
Småfenæringa har imøtesett dette arbeidet, da inntekt på nivå med andre i samfunnet er et mål også for denne næringa.
NSG kjenner seg igjen i mange av konklusjonene Inntektsutvalget har med i rapporten, i særdeleshet det faktum at dagens inntektsnivå ikke gir grunnlag for å dekke inn nedlagt arbeid og innsatt kapital. Norsk Sau og Geit mener det må være klare landbrukspolitiske mål om inntektsøkning opp til sammenlignbare grupper i samfunnet.
Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at Inntektsutvalgets vurdering og behandling av saueholdet i sin tilnærming til metode og grunnlagstall har skapt stor frustrasjon blant brukerne.
En modifisert Totalkalkyle kan nok være rett måte for å få bedre mål på nivå, men «Hybridmodellens» opplegg for avgrensninger og beregning med medianverdier vil etter vår oppfatning utelukke store deler av saueholdet.
Utvalget skriver blant annet « I tillegg til beregningen av et rent veid gjennomsnitt, er det gjort en beregning der bruksgrupper med en høy andel lave eller negative næringsinntekter og som i varierende grad er yrkesmessig drevne bruk, er tatt ut. Det gjelder bruk med under 76 vinterfôrede sauer, under 31 ammekyr, under 400 dekar korn og under 0,5 mill. kroner standard omsetning i hagebrukssektoren og «andre produksjoner». Disse bruksgruppene utgjør 34 prosent av årsverkene og 58 prosent av bedriftene.»
I henhold til Tabell 9.1 Inntekter og inntektsvariasjon i 2020: Årsresultat før skatt, kroner per årsverk, side 121 er det kun 2.998 foretak med sau som kommer med i beregningsgrunnlaget for «hybridmodellen» som foreslås av utvalget. 67,5 % av sauebrukene har under 76 sau og er dermed ikke kvalifisert til å være med i inntektsberegningen. Dette er fra et datasett basert på skattemelding for 2020 og jordbrukstellingen for 2020 for hele populasjonen av jordbruksforetak, som SSB har utarbeidet på oppdrag av utvalget. I dette datasettet er det inkludert 9.233 foretak med sau. I tabell 2.3 med data fra Budsjettnemnda for jordbruket er det angitt at det i 2020 var 13.747 bedrifter med sau. En beregning med grunnlag i disse tallene vil da tilsi at det er 13.747 – 2.998 = 10.749 bruk med sau som ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget, noe som for saueholdet utgjør 78,2 % av brukene.
Vi stiller derfor spørsmål om det er rett å innføre et beregningssystem som utelukker en hoveddel av en næring. Saueholdet har en variert bruksstruktur og mange små bruk, men NSG mener dette er riktig struktur og nødvendig for å oppnå målene i landbruks- og matpolitikken. Det vil ikke være rett å utelukke brukere selv om de ikke er bønder på heltid.
Inntektsutvalget har til en viss grad drøftet årsverksberegningen i jordbruket i forhold til andre grupper. Utvalgets medlem Håvard Bjørgen mener at modifisert totalkalkyle, og øvrige beregninger basert på årsverk, må beregnes basert på et timetall i årsverk på samme måte som det beregnes for turnusansatte. Dette mener vi vil være rett hvis det lar seg tallfeste. NSG mener også at levekårsfaktor ikke lenger bør legges til grunn for årsverksberegningen i jordbruket.
Ronald Cato Slemmen -s-