Med dette avgis følgende høringsuttalelse til NOU 2022:14 fra ordførerkollegiet på Innherred;
Solberg regjeringen satte ned et fagutvalg for å «Drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.»
Inntektsberegningsutvalget ble oppnevnt 13. august 2021 for å vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Utvalgets arbeid har gitt omfattende ny dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og utvalget legger fram sine forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket.
Sagt på en forenklet måte, oppdraget var å finne bondens inntekt.
Landbrukspolitisk mål: Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet, samt å sikre et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.
Også etter dagens beregningsgrunnlag for jordbruksforhandlingene sammenligner landbruket seg med lønnsmottakeren. For å kunne nå de landbrukspolitiske målene som stortinget har satt for næringa, er næringa avhengig av å ha ei inntekt på linje med andre grupper i samfunnet. Tallgrunnlaget som forhandlingene skal basere seg på, må være et godt og egnet måleverktøy. Å grunnlagsmaterialet må kunne benyttes til å sammenlikne inntektsnivået til landbruket med lønnsnivået for lønnsmottakeren. Det er også et poeng at vi har et inntektsmål på nivå. Skal man kunne sammenligne inntektsnivået til lønnsmottakeren, må man ha et tallmateriale som måler nettopp på nivå.
Det et viktig for ei politisk næring som landbruket er, å få et system og et tallgrunnlag som næringa selv har tillit til, og som står seg over tid selv med skiftende politisk styring. Gradvise endringer i tolkningen av inntektsmålet har reist spørsmålet ved om tallgrunnlaget er egnet til å vurdere den politiske inntektsmålsetningen.
Det nye tallgrunnlaget må være egnet til å måle inntektsnivå opp mot andre grupper i samfunnet, og ikke kun utvikling som er tilfelle i dag. Det må også være slik at det nye inntektsnivået blir oppnåelig for bonden, og ikke havne i en situasjon der bonden må arbeide stadig fortere.
Landbruket i dag bærer preg av å ha blitt meget kapitalintensivt, dette må nytt tallgrunnlag og inntektsmål for landbruket ta hensynet til, samt at bonden bør få en godtgjørelse for den risikoen som ligger i den å binde opp så mye kapital i gårdsdriften. Etter hva vi forstår skal totaltkalkylen være et sektorregnskap for hele jordbrukssektoren i stort. Dette innebærer at en her tar inntekten fra hele jordbrukssektoren og trekker inn alle kostnadene for å finne resultatet samlet sett. Deler man da dette tallet for jordbrukets nettoinntekt på antall årsverk, vil det gi oss et bilde av hva gjennomsnitt årsverket kaster av seg.
Den «gamle» totalkalkylen er beheftet med en del disponeringer som kanskje gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i inntektsnivået. Ved å modifisere denne ved blant annet å trekke inn leiekostnadene til jord og kvote, å bruke historisk kost for kapitalen i næringa, periodisere etterbetalinger på de året de utbetales for eksempel, så vil summen av dette gi oss et langt bedre bilde på inntektsnivået i gjennomsnitt pr årsverk i jordbruket.
Altså det å beregne etter vanlig regnskapsmessige prinsipper, samt å kunne inntekts- og kostnadsføre jord- og kvoteleie og eventuelt kostnader til innleid arbeidskraft bør tas med i beregningen. Dette vil kunne føre til at flere kjenner seg igjen. Det vil også medføre at driftskostnadene blir synlig høyere, ved at disse utgiftene tas med. For at bonden skal få inntekt er vedkommende avhengig av å bruke både arbeid og egenkapital, til motsetning til lønnsmottakeren som bonden skal sammenligne inntekten med, kun må arbeide. Det å gi bonden en fornuftig avkastning også på den egenkapitalen som investeres i gården, mener vi er hensiktsmessig.
Ordførerkollegiet på Innherred mener videre det bør være en forutsetning at de som mottar produksjonstilskudd og omfattes av jordbruksforhandlingene da regnes med ettersom vi er av den oppfatning at det er viktig å sikre den aktive bonden i størst mulig grad. En aktiv bonde kan være det uavhengig av brukets størrelse.
Mye av debatten den siste tiden har båret preg av at næringsutøveren ikke har kjent seg igjen i tallene. Det er derfor viktig at når nytt grunnlagsmateriale skal vedtas, at dette er et tallgrunnlag der næringa selv kjenner seg igjen. Vi mener at et gjennomsnittlig inntektsmål vil være det. Men det krever en bredere forståelse og aksept for hvordan gjennomsnittet er beregnet, slik man er i stand til å vurdere eget økonomisk resultat opp mot næringa samlet. Metoden må forklares og legges fram på en slik måte at dette oppnås slik at man på en rask måte får bred legitimitet for nytt grunnlagsmateriale. Det bør også vektlegges at systemet og metoden som skal benyttes kan kommuniseres på en god måte. Dette gjelder både i næring, politisk og i opinionen generelt.
Landbruket er ei langsiktig næring som trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Det nye tallgrunnlaget må derfor være et system som er stabilt og forutsigbart. Et system som har legitimitet hos samtlige politiske partier, slik at systemet ikke endres med skiftende stortingsflertall.
Prioriteringer kan selvfølgelig endres med skiftende stortingsflertall, men metoden for beregning av grunnlagsmateriale må ligge fast dersom dette skal fortsette å være et velfungerende system.
Grytten-rapporten eller metoden i seg selv gir ikke landbruket en høyere inntekt. Dette er kun et beregningsgrunnlag som skal gjøre beregningene mer gjenkjennbare å gjøre det mulig å måle inntekt på nivå med andre grupper. Uavhengig av hvilken modell som velges, bør jord- og kvoteleie inkluderes og vanlige regnskapsprinsipper brukes.
Landbruket skal fortsette å være ei politisk næring, og regjeringen må komme med en opptrappingsplan som viser hvordan målene i regjeringsplattformen skal oppnås. Så skal jordbruket og staten fortsette å forhandle og fastsette prisbestemmelser, målpriser, nivå og fordeling av budsjettstøtte på de ulike ordningene. Samt markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser via jordbruksforhandlingene som tidligere.
Ordførerkollegiet på Innherred vil avslutningsvis understreke viktigheten av at regjeringens påbegynte opptrapping for lønnsomhet i næringa jf. siste års jordbruksoppgjør følges opp videre.
Pål Sverre Fikse, ordfører Verdal kommune
Anita Sand, ordfører Levanger kommune
Anne Berit Lein, ordfører Steinkjer kommune
Arnt Einar Bardal, ordfører Snåsa kommune
Ida Stuberg, ordfører Inderøy kommune
Solberg regjeringen satte ned et fagutvalg for å «Drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.»
Inntektsberegningsutvalget ble oppnevnt 13. august 2021 for å vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Utvalgets arbeid har gitt omfattende ny dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og utvalget legger fram sine forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket.
Sagt på en forenklet måte, oppdraget var å finne bondens inntekt.
Landbrukspolitisk mål: Målsettingene med dagens norske landbrukspolitikk er å sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet, samt å sikre et bærekraftig landbruk over hele landet. Historisk har landbrukspolitikken i Norge bidratt til utjevning mellom distrikter, ulike produksjoner og mellom små og store gårdsbruk.
Også etter dagens beregningsgrunnlag for jordbruksforhandlingene sammenligner landbruket seg med lønnsmottakeren. For å kunne nå de landbrukspolitiske målene som stortinget har satt for næringa, er næringa avhengig av å ha ei inntekt på linje med andre grupper i samfunnet. Tallgrunnlaget som forhandlingene skal basere seg på, må være et godt og egnet måleverktøy. Å grunnlagsmaterialet må kunne benyttes til å sammenlikne inntektsnivået til landbruket med lønnsnivået for lønnsmottakeren. Det er også et poeng at vi har et inntektsmål på nivå. Skal man kunne sammenligne inntektsnivået til lønnsmottakeren, må man ha et tallmateriale som måler nettopp på nivå.
Det et viktig for ei politisk næring som landbruket er, å få et system og et tallgrunnlag som næringa selv har tillit til, og som står seg over tid selv med skiftende politisk styring. Gradvise endringer i tolkningen av inntektsmålet har reist spørsmålet ved om tallgrunnlaget er egnet til å vurdere den politiske inntektsmålsetningen.
Det nye tallgrunnlaget må være egnet til å måle inntektsnivå opp mot andre grupper i samfunnet, og ikke kun utvikling som er tilfelle i dag. Det må også være slik at det nye inntektsnivået blir oppnåelig for bonden, og ikke havne i en situasjon der bonden må arbeide stadig fortere.
Landbruket i dag bærer preg av å ha blitt meget kapitalintensivt, dette må nytt tallgrunnlag og inntektsmål for landbruket ta hensynet til, samt at bonden bør få en godtgjørelse for den risikoen som ligger i den å binde opp så mye kapital i gårdsdriften. Etter hva vi forstår skal totaltkalkylen være et sektorregnskap for hele jordbrukssektoren i stort. Dette innebærer at en her tar inntekten fra hele jordbrukssektoren og trekker inn alle kostnadene for å finne resultatet samlet sett. Deler man da dette tallet for jordbrukets nettoinntekt på antall årsverk, vil det gi oss et bilde av hva gjennomsnitt årsverket kaster av seg.
Den «gamle» totalkalkylen er beheftet med en del disponeringer som kanskje gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i inntektsnivået. Ved å modifisere denne ved blant annet å trekke inn leiekostnadene til jord og kvote, å bruke historisk kost for kapitalen i næringa, periodisere etterbetalinger på de året de utbetales for eksempel, så vil summen av dette gi oss et langt bedre bilde på inntektsnivået i gjennomsnitt pr årsverk i jordbruket.
Altså det å beregne etter vanlig regnskapsmessige prinsipper, samt å kunne inntekts- og kostnadsføre jord- og kvoteleie og eventuelt kostnader til innleid arbeidskraft bør tas med i beregningen. Dette vil kunne føre til at flere kjenner seg igjen. Det vil også medføre at driftskostnadene blir synlig høyere, ved at disse utgiftene tas med. For at bonden skal få inntekt er vedkommende avhengig av å bruke både arbeid og egenkapital, til motsetning til lønnsmottakeren som bonden skal sammenligne inntekten med, kun må arbeide. Det å gi bonden en fornuftig avkastning også på den egenkapitalen som investeres i gården, mener vi er hensiktsmessig.
Ordførerkollegiet på Innherred mener videre det bør være en forutsetning at de som mottar produksjonstilskudd og omfattes av jordbruksforhandlingene da regnes med ettersom vi er av den oppfatning at det er viktig å sikre den aktive bonden i størst mulig grad. En aktiv bonde kan være det uavhengig av brukets størrelse.
Mye av debatten den siste tiden har båret preg av at næringsutøveren ikke har kjent seg igjen i tallene. Det er derfor viktig at når nytt grunnlagsmateriale skal vedtas, at dette er et tallgrunnlag der næringa selv kjenner seg igjen. Vi mener at et gjennomsnittlig inntektsmål vil være det. Men det krever en bredere forståelse og aksept for hvordan gjennomsnittet er beregnet, slik man er i stand til å vurdere eget økonomisk resultat opp mot næringa samlet. Metoden må forklares og legges fram på en slik måte at dette oppnås slik at man på en rask måte får bred legitimitet for nytt grunnlagsmateriale. Det bør også vektlegges at systemet og metoden som skal benyttes kan kommuniseres på en god måte. Dette gjelder både i næring, politisk og i opinionen generelt.
Landbruket er ei langsiktig næring som trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Det nye tallgrunnlaget må derfor være et system som er stabilt og forutsigbart. Et system som har legitimitet hos samtlige politiske partier, slik at systemet ikke endres med skiftende stortingsflertall.
Prioriteringer kan selvfølgelig endres med skiftende stortingsflertall, men metoden for beregning av grunnlagsmateriale må ligge fast dersom dette skal fortsette å være et velfungerende system.
Grytten-rapporten eller metoden i seg selv gir ikke landbruket en høyere inntekt. Dette er kun et beregningsgrunnlag som skal gjøre beregningene mer gjenkjennbare å gjøre det mulig å måle inntekt på nivå med andre grupper. Uavhengig av hvilken modell som velges, bør jord- og kvoteleie inkluderes og vanlige regnskapsprinsipper brukes.
Landbruket skal fortsette å være ei politisk næring, og regjeringen må komme med en opptrappingsplan som viser hvordan målene i regjeringsplattformen skal oppnås. Så skal jordbruket og staten fortsette å forhandle og fastsette prisbestemmelser, målpriser, nivå og fordeling av budsjettstøtte på de ulike ordningene. Samt markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser via jordbruksforhandlingene som tidligere.
Ordførerkollegiet på Innherred vil avslutningsvis understreke viktigheten av at regjeringens påbegynte opptrapping for lønnsomhet i næringa jf. siste års jordbruksoppgjør følges opp videre.
Pål Sverre Fikse, ordfører Verdal kommune
Anita Sand, ordfører Levanger kommune
Anne Berit Lein, ordfører Steinkjer kommune
Arnt Einar Bardal, ordfører Snåsa kommune
Ida Stuberg, ordfører Inderøy kommune