Innspill fra Troms og Finnmark fylkeskommune, avdeling Troms
Det har vært god dialog underveis mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Troms og Finnmark fylkeskommune, samt Nordland fylkeskommune, både i utforming av forskrift og arbeidet med notifiseringen av ordningen. Like fullt, er det enkeltområder i forskriften Troms og Finnmark (Troms) ser behov for å kommentere.
Høringssvaret er strukturert etter de ulike paragrafene slik at det tydelig framkommer hva fylkeskommunens kommentarer peker på.
Saken er oversendt administrativt, da politisk behandling ikke var mulig før frist. Politisk vedtak ettersendes dersom det blir endringer.
§ 1. Formålet med Mabit
I utkast til forskriften står følgende:
Mabit skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri, og bidra til å styrke forskningsdrevet næringsutvikling og industrielle aktiviteter i disse næringene i Nord-Norge.
Troms mener at forslaget til formål mangler vektlegging av den bioteknologiske særinnrettingen til ordningen. Det bør også presiseres at ordningens formål også gjelder å styrke relevant fagkompetanse, og at ordningen er rettet mot næringen og fagmiljøene i Nord-Norge. Det er viktig å vise til koblingen mellom kunnskapsmiljøer og næringen innenfor det marine bioteknologiske feltet.
Troms’ forslag til ny formulering av formålet med Mabit:
Mabit skal bidra til økt verdiskaping innenfor marin bioteknologi, og bidra til å styrke forskningsdrevet næringsutvikling, industrielle aktiviteter og å styrke relevant fagkompetanse i disse næringene og fagmiljøene i Nord-Norge.
§ 3. Kriterier for måloppnåelse
I utkast til forskriften står følgende:
Måloppnåelsen skal vurderes etter følgende kriterier:
a) antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer gjennom Mabit.
b) antall bedrifter som søker midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.
c) antall bedrifter som tildeles midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.
Troms mener at bokstavpunktene b) og c) framkommer som for lite spesifisert, og foreslår at « gjennom MABIT » også anvendes på disse i § 3. Det er viktig å synliggjøre at dette skal gjelde den spesifikke ordningen, og ikke nødvendigvis annen virksomhet forvalteren har. Det foreslås også å endre ordlyden for bokstavpunktene b) og c) fra « bedrifter » til « næringsaktører », slik at man kan få med initiativer fra fagmiljøer og andre som enda ikke er blitt til en ny bedrift.
En svært viktig side ved MABIT er hvordan ordningen har bidratt til prosjekter som omhandler kommersialisering av forskning, og knoppskytingen som oppstår som følge av dette. Det foreslås også et nytt bokstavpunkt d), slik at man i måleparameterne tydelig viser at dette er et ønsket resultat av ordningen; d) forskningsmiljøenes evne til å skape nyetableringer, lisenser og patenter.
§ 4. Hvem kan søke om tilskudd
I utkast til forskriften står følgende:
a) Nordnorske bedrifter innenfor bioteknologi, fiskeri eller havbruk.
b) Næringsrettede forsknings- og utviklingsmiljø i Nord-Norge.
c) Næringsrettede forsknings- og utviklingsmiljø utenfor Nord-Norge i samarbeid med nordnorske næringsaktører.
Tilskuddssøker trenger ikke å være eid av aktører i Nord-Norge, men må kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres kommer bedrifter i Nord-Norge til gode.
Troms mener det bør presiseres at resultatene av aktivitetene i prosjekter som får finansiering gjennom MABIT ikke kun skal komme eksisterende bedrifter til gode, og derfor endre ordlyden i paragrafen slik at det vises til nærings- og kunnskapsaktører i landsdelen.
Troms’ forslag til ny formulering av siste ledd om hvem som kan søke om tilskudd:
Tilskuddssøker trenger ikke å være eid av aktører i Nord-Norge, men må kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres kommer nærings- og kunnskapsaktører i Nord-Norge til gode.
§ 5. Forutsetning for støtte
I utkast til forskriften står følgende:
Støtten fra Mabit til foretak tildeles etter EUs gruppeunntaksforordning artikkel 25. Støtten blir tildelt etter de regler for støttegrad og egeninnsats med mer som følger av regelverket i gruppeunntakets artikkel 25.
Forvalter må i forkant av en eventuell tildeling vurdere om kumulasjonsreglene i artikkel 8 innenfor EUs gruppeunntaksordning er innfridd og samle inn tilstrekkelig informasjon i denne forbindelse. Kumulasjonsreglene innebærer at i en del tilfeller må samlet tildeling av offentlig støtte regnes sammen for å vurdere om støttetildelingen er innenfor statsstøtteregelverket. I områder med lavere arbeidsgiveravgift, vil avgiftsfordelen regnes med i kumulasjonsvurderingen. Det er søkers ansvar å oppgi korrekt informasjon om kumulert støtte til forvalter.
Troms mener at anvendelse av artikkel 25 i gruppeunntaket for denne ordningen er en god innretning da MABIT skal koble forskning og næringsliv.
Imidlertid mener Troms at slik Kunnskaps- og distriktsdepartementet fortolker kumulasjonsreglene vil det fremover gi klare begrensninger for alle fylkeskommunale midler, og spesielt de bedriftsrettede. Det vil kunne kreve mye av både forvalter og søkere å skulle sette seg inn i, samt fastsette grad av statsstøtte, og vi frykter at dette vil belaste næringslivet i distriktene spesielt mye.
§ 7. Tildelingskriterier
I utkast til forskriften står følgende:
Forvalter skal tildele midler etter en helhetlig kvalitetsvurdering av søknadene. Fagstyret gir forvalter faglig vurdering av søknadenes kvalitet og relevans. Følgende kriterier skal vektlegges:
Tilskuddsbeløpene blir fastsatt på bakgrunn av størrelsen på bevilgningen, og etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering.
Årlige prioriteringer innenfor rammene av denne tilskuddsforskriften kan opplyses om i årlig utlysning av ordningen.
Troms mener at valg av kriterier er gjennomtenkt og bra, men vil også anbefale at det legges inn noe om høyden, eller grad, på forskning- og innovasjonskriteriet. Forskning og innovasjon vil være grunngivende for mye av vurderingen, og spesielt når statsstøtte skal vurderes i henhold til EUs regelverk. For øvrig mener Troms at videre utforming av vurderingskriterier legges til forvalter.
§ 12. Hvem som forvalter tilskuddsmidlene, delegering av forvalteransvar og deres fullmakter
I utkast til forskriften står følgende:
Departementet har overført oppdragsgiveransvaret for tilskuddsmidlene til Troms og Finnmark fylkeskommune. Fra 1.1.2024 har Troms fylkeskommune oppdragsgiveransvaret. Tilskuddsmidlene skal forvaltes i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune, og fra 1.1.2024 Finnmark fylkeskommune, og ha et landsdelsperspektiv. I oppdragsiveransvaret ligger det at Troms og Finnmark fylkeskommune legger frem forslag til årlige føringer, rutiner og ber om innspill til styresammensetning. Troms og Finnmark fylkeskommune er ansvarlig for rapportering til departementet. Departementet tildeler tilskuddsmidlene til oppdragsgiver som tilskudd uten krav om tilbakebetaling innenfor de økonomiske rammene Stortinget fastsetter årlig. Oppdragsgiver kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Kommunal- og distriktsdepartementet kan legge til ytterligere årlige føringer i egne oppdragsbrev ved behov. Oppdragsgiver har ansvaret for forvaltning av ordningen i tråd med gjeldende lover og regelverk. Oppdragsgiver er ansvarlige for å anskaffe forvalter gjennom regelverket for offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver har videre ansvar for å
a) gi årlige føringer til forvalter i oppdragsbrev om økonomisk ramme og prioriteringer,
b) etablere rutiner for å sikre god internkontroll, slik at den som forvalter og departementet kan kontrollere at betingelsen for tilskuddet og vilkårene i tildelingen er oppfylt,
c) føre tilsyn med at kravene i forskriften og i oppdragsbrevet blir fulgt opp,
d) rapportere i departementets elektroniske forvaltningsportal, regionalforvaltning.no, hva som skal rapporteres til departementet vil framkomme av årlige oppdragsbrev,
e) sikre at støttegraden er innenfor rammen for statsstøtteregelverket,
f) opprette et fagstyre på inntil ni medlemmer. Medlemmenes tjenestetid er fire år. Et styremedlem kan gjenoppnevnes én gang. Styrets medlemmer, herunder styrets leder og nestleder, oppnevnes av oppdragsgiver. Oppdragsgiver fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer. Det skal etterstrebes kjønnsbalanse i styret.
Fagstyrets sammensetning:
Troms mener at formuleringen « Tilskuddsmidlene skal forvaltes i nært samarbeid med » er en vag og utydelig formulering. Det framkommer ikke hva som skal inngå i samarbeidet, og ikke hvordan dette skal løses. Her anbefales departementet å være tydeligere.
Troms har flere kommentarer til formuleringer som omhandler fagstyrets sammensetning og innretning.
Forslag til sammensetning av fagstyret:
Fagstyret skal ha god representasjon fra næringsliv,
Troms har også kommentarer til punkt E og F under « Oppdragsgiver har videre ansvar for å».
§ 12. e). I utkast til forskrift kommer det fram at oppdragsgiver skal ha ansvar for å sikre at støttegraden er innenfor rammen av statsstøtteregelverket. Det foreslås at dette endres slik at det er forvalter som skal “sikre at støttegraden er innenfor rammen av statsstøtteregelverket”. Dette slik at man unngår en blanding av ansvar mellom oppdragsgiver og forvalter.
§ 12. f) om gjenvalg og RFFene som deltager i styret. Dersom dette bokstavpunktet består som foreslått, så vil dette kunne være en utfordring ettersom det med stor sannsynlighet vil kunne være samme person som er ansatt i stillingen over lengre tidsperioder.
§ 13. Fagstyrets oppgaver
I utkast til forskriften står følgende:
Styret for Mabit-programmet er et faglig styre med følgende oppgaver:
Troms mener at å gi strategiske føringer bør være oppdragsgivers ansvar, men at styret kan gi innspill til oppdragsgiver. Det skal være dialog mellom styret og oppdragsgiver.
Annet (anbud og veien videre)
Forskrift for MABIT forutsetter at det er Troms og Finnmark fylkeskommune, og fra 01.01.24 Troms fylkeskommune som er oppdragsgiver for ordningen, og er den som lyser ut anbud og sender oppdragsbrev. Det forventes imidlertid at de andre fylkeskommunene setter av ressurser til å delta i utformingen av oppdragsbrev og med anbudsprosessen.
Troms ønsker også å påpeke at gitt finansiering på ett år av gangen, vil øke kompleksiteten i utforming av anbud når det gjelder tidshorisont. Gitt vår erfaring med denne type mobiliserende virkemiddelordninger, er det behov for en virkeperiode på minst fire år. Selv om Troms har forståelse med at dette ikke er mulig budsjettmessig fra departementets side, er dette noe som bør hensyntas i det praktiske.
Det er også slik at MABIT hos Norinnova, har en portefølje med igangsatte prosjekter som må forvaltes en periode videre. Og et relevant spørsmål å stille er hvordan denne skal forvaltes og finansieres frem til ny forvalter er utpekt i anbud. Skal den som vinner anbudet og blir forvalter, også måtte ta over ansvar for den «gamle» porteføljen, eller skal den tidligere forvalteren følge disse ut? I et anbud for ny forvalter, må dette hensyntas, spesielt siden det også kan være at ny forvalter må lyses ut etter fire nye år.
Det har vært god dialog underveis mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Troms og Finnmark fylkeskommune, samt Nordland fylkeskommune, både i utforming av forskrift og arbeidet med notifiseringen av ordningen. Like fullt, er det enkeltområder i forskriften Troms og Finnmark (Troms) ser behov for å kommentere.
Høringssvaret er strukturert etter de ulike paragrafene slik at det tydelig framkommer hva fylkeskommunens kommentarer peker på.
Saken er oversendt administrativt, da politisk behandling ikke var mulig før frist. Politisk vedtak ettersendes dersom det blir endringer.
§ 1. Formålet med Mabit
I utkast til forskriften står følgende:
Mabit skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri, og bidra til å styrke forskningsdrevet næringsutvikling og industrielle aktiviteter i disse næringene i Nord-Norge.
Troms mener at forslaget til formål mangler vektlegging av den bioteknologiske særinnrettingen til ordningen. Det bør også presiseres at ordningens formål også gjelder å styrke relevant fagkompetanse, og at ordningen er rettet mot næringen og fagmiljøene i Nord-Norge. Det er viktig å vise til koblingen mellom kunnskapsmiljøer og næringen innenfor det marine bioteknologiske feltet.
Troms’ forslag til ny formulering av formålet med Mabit:
Mabit skal bidra til økt verdiskaping innenfor marin bioteknologi, og bidra til å styrke forskningsdrevet næringsutvikling, industrielle aktiviteter og å styrke relevant fagkompetanse i disse næringene og fagmiljøene i Nord-Norge.
§ 3. Kriterier for måloppnåelse
I utkast til forskriften står følgende:
Måloppnåelsen skal vurderes etter følgende kriterier:
a) antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer gjennom Mabit.
b) antall bedrifter som søker midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.
c) antall bedrifter som tildeles midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.
Troms mener at bokstavpunktene b) og c) framkommer som for lite spesifisert, og foreslår at « gjennom MABIT » også anvendes på disse i § 3. Det er viktig å synliggjøre at dette skal gjelde den spesifikke ordningen, og ikke nødvendigvis annen virksomhet forvalteren har. Det foreslås også å endre ordlyden for bokstavpunktene b) og c) fra « bedrifter » til « næringsaktører », slik at man kan få med initiativer fra fagmiljøer og andre som enda ikke er blitt til en ny bedrift.
En svært viktig side ved MABIT er hvordan ordningen har bidratt til prosjekter som omhandler kommersialisering av forskning, og knoppskytingen som oppstår som følge av dette. Det foreslås også et nytt bokstavpunkt d), slik at man i måleparameterne tydelig viser at dette er et ønsket resultat av ordningen; d) forskningsmiljøenes evne til å skape nyetableringer, lisenser og patenter.
§ 4. Hvem kan søke om tilskudd
I utkast til forskriften står følgende:
a) Nordnorske bedrifter innenfor bioteknologi, fiskeri eller havbruk.
b) Næringsrettede forsknings- og utviklingsmiljø i Nord-Norge.
c) Næringsrettede forsknings- og utviklingsmiljø utenfor Nord-Norge i samarbeid med nordnorske næringsaktører.
Tilskuddssøker trenger ikke å være eid av aktører i Nord-Norge, men må kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres kommer bedrifter i Nord-Norge til gode.
Troms mener det bør presiseres at resultatene av aktivitetene i prosjekter som får finansiering gjennom MABIT ikke kun skal komme eksisterende bedrifter til gode, og derfor endre ordlyden i paragrafen slik at det vises til nærings- og kunnskapsaktører i landsdelen.
Troms’ forslag til ny formulering av siste ledd om hvem som kan søke om tilskudd:
Tilskuddssøker trenger ikke å være eid av aktører i Nord-Norge, men må kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres kommer nærings- og kunnskapsaktører i Nord-Norge til gode.
§ 5. Forutsetning for støtte
I utkast til forskriften står følgende:
Støtten fra Mabit til foretak tildeles etter EUs gruppeunntaksforordning artikkel 25. Støtten blir tildelt etter de regler for støttegrad og egeninnsats med mer som følger av regelverket i gruppeunntakets artikkel 25.
Forvalter må i forkant av en eventuell tildeling vurdere om kumulasjonsreglene i artikkel 8 innenfor EUs gruppeunntaksordning er innfridd og samle inn tilstrekkelig informasjon i denne forbindelse. Kumulasjonsreglene innebærer at i en del tilfeller må samlet tildeling av offentlig støtte regnes sammen for å vurdere om støttetildelingen er innenfor statsstøtteregelverket. I områder med lavere arbeidsgiveravgift, vil avgiftsfordelen regnes med i kumulasjonsvurderingen. Det er søkers ansvar å oppgi korrekt informasjon om kumulert støtte til forvalter.
Troms mener at anvendelse av artikkel 25 i gruppeunntaket for denne ordningen er en god innretning da MABIT skal koble forskning og næringsliv.
Imidlertid mener Troms at slik Kunnskaps- og distriktsdepartementet fortolker kumulasjonsreglene vil det fremover gi klare begrensninger for alle fylkeskommunale midler, og spesielt de bedriftsrettede. Det vil kunne kreve mye av både forvalter og søkere å skulle sette seg inn i, samt fastsette grad av statsstøtte, og vi frykter at dette vil belaste næringslivet i distriktene spesielt mye.
§ 7. Tildelingskriterier
I utkast til forskriften står følgende:
Forvalter skal tildele midler etter en helhetlig kvalitetsvurdering av søknadene. Fagstyret gir forvalter faglig vurdering av søknadenes kvalitet og relevans. Følgende kriterier skal vektlegges:
Tilskuddsbeløpene blir fastsatt på bakgrunn av størrelsen på bevilgningen, og etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering.
Årlige prioriteringer innenfor rammene av denne tilskuddsforskriften kan opplyses om i årlig utlysning av ordningen.
Troms mener at valg av kriterier er gjennomtenkt og bra, men vil også anbefale at det legges inn noe om høyden, eller grad, på forskning- og innovasjonskriteriet. Forskning og innovasjon vil være grunngivende for mye av vurderingen, og spesielt når statsstøtte skal vurderes i henhold til EUs regelverk. For øvrig mener Troms at videre utforming av vurderingskriterier legges til forvalter.
§ 12. Hvem som forvalter tilskuddsmidlene, delegering av forvalteransvar og deres fullmakter
I utkast til forskriften står følgende:
Departementet har overført oppdragsgiveransvaret for tilskuddsmidlene til Troms og Finnmark fylkeskommune. Fra 1.1.2024 har Troms fylkeskommune oppdragsgiveransvaret. Tilskuddsmidlene skal forvaltes i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune, og fra 1.1.2024 Finnmark fylkeskommune, og ha et landsdelsperspektiv. I oppdragsiveransvaret ligger det at Troms og Finnmark fylkeskommune legger frem forslag til årlige føringer, rutiner og ber om innspill til styresammensetning. Troms og Finnmark fylkeskommune er ansvarlig for rapportering til departementet. Departementet tildeler tilskuddsmidlene til oppdragsgiver som tilskudd uten krav om tilbakebetaling innenfor de økonomiske rammene Stortinget fastsetter årlig. Oppdragsgiver kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Kommunal- og distriktsdepartementet kan legge til ytterligere årlige føringer i egne oppdragsbrev ved behov. Oppdragsgiver har ansvaret for forvaltning av ordningen i tråd med gjeldende lover og regelverk. Oppdragsgiver er ansvarlige for å anskaffe forvalter gjennom regelverket for offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver har videre ansvar for å
a) gi årlige føringer til forvalter i oppdragsbrev om økonomisk ramme og prioriteringer,
b) etablere rutiner for å sikre god internkontroll, slik at den som forvalter og departementet kan kontrollere at betingelsen for tilskuddet og vilkårene i tildelingen er oppfylt,
c) føre tilsyn med at kravene i forskriften og i oppdragsbrevet blir fulgt opp,
d) rapportere i departementets elektroniske forvaltningsportal, regionalforvaltning.no, hva som skal rapporteres til departementet vil framkomme av årlige oppdragsbrev,
e) sikre at støttegraden er innenfor rammen for statsstøtteregelverket,
f) opprette et fagstyre på inntil ni medlemmer. Medlemmenes tjenestetid er fire år. Et styremedlem kan gjenoppnevnes én gang. Styrets medlemmer, herunder styrets leder og nestleder, oppnevnes av oppdragsgiver. Oppdragsgiver fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer. Det skal etterstrebes kjønnsbalanse i styret.
Fagstyrets sammensetning:
Troms mener at formuleringen « Tilskuddsmidlene skal forvaltes i nært samarbeid med » er en vag og utydelig formulering. Det framkommer ikke hva som skal inngå i samarbeidet, og ikke hvordan dette skal løses. Her anbefales departementet å være tydeligere.
Troms har flere kommentarer til formuleringer som omhandler fagstyrets sammensetning og innretning.
Forslag til sammensetning av fagstyret:
Fagstyret skal ha god representasjon fra næringsliv,
Troms har også kommentarer til punkt E og F under « Oppdragsgiver har videre ansvar for å».
§ 12. e). I utkast til forskrift kommer det fram at oppdragsgiver skal ha ansvar for å sikre at støttegraden er innenfor rammen av statsstøtteregelverket. Det foreslås at dette endres slik at det er forvalter som skal “sikre at støttegraden er innenfor rammen av statsstøtteregelverket”. Dette slik at man unngår en blanding av ansvar mellom oppdragsgiver og forvalter.
§ 12. f) om gjenvalg og RFFene som deltager i styret. Dersom dette bokstavpunktet består som foreslått, så vil dette kunne være en utfordring ettersom det med stor sannsynlighet vil kunne være samme person som er ansatt i stillingen over lengre tidsperioder.
§ 13. Fagstyrets oppgaver
I utkast til forskriften står følgende:
Styret for Mabit-programmet er et faglig styre med følgende oppgaver:
Troms mener at å gi strategiske føringer bør være oppdragsgivers ansvar, men at styret kan gi innspill til oppdragsgiver. Det skal være dialog mellom styret og oppdragsgiver.
Annet (anbud og veien videre)
Forskrift for MABIT forutsetter at det er Troms og Finnmark fylkeskommune, og fra 01.01.24 Troms fylkeskommune som er oppdragsgiver for ordningen, og er den som lyser ut anbud og sender oppdragsbrev. Det forventes imidlertid at de andre fylkeskommunene setter av ressurser til å delta i utformingen av oppdragsbrev og med anbudsprosessen.
Troms ønsker også å påpeke at gitt finansiering på ett år av gangen, vil øke kompleksiteten i utforming av anbud når det gjelder tidshorisont. Gitt vår erfaring med denne type mobiliserende virkemiddelordninger, er det behov for en virkeperiode på minst fire år. Selv om Troms har forståelse med at dette ikke er mulig budsjettmessig fra departementets side, er dette noe som bør hensyntas i det praktiske.
Det er også slik at MABIT hos Norinnova, har en portefølje med igangsatte prosjekter som må forvaltes en periode videre. Og et relevant spørsmål å stille er hvordan denne skal forvaltes og finansieres frem til ny forvalter er utpekt i anbud. Skal den som vinner anbudet og blir forvalter, også måtte ta over ansvar for den «gamle» porteføljen, eller skal den tidligere forvalteren følge disse ut? I et anbud for ny forvalter, må dette hensyntas, spesielt siden det også kan være at ny forvalter må lyses ut etter fire nye år.