Stiftelsen Alternativ til Vold

Det nevnes i høringen hva isolassjonsskader og mangel på menneskeig kontakt kan gjøre med barn, dette støttes fra vårt faglige ståsted: utviklingspsykologien viser at barn er mer sårbare for slikt. Skal barnet/ungdommen skjermes fra samfunnet en kortere periode bør dette hensynstas. Glattcelle, fengsel med voksne, eller andre oppholdssteder som kan gi negativ innvirkning, og mulig forverring av deres helsetilstand eller kriminelle atferd bør unngås. Innspill her: kan det finnes andre former for å skjerme barn/unge som ivaretar deres helsetilstand- utrede for dette, utbygge dette. Hvilke unge kan tåle et slikt opphold, og for hvem er det ikke forsvarlig. I verstefall har vi eksempler på unge som bærer med seg traumer av å ha blitt innesperret, som blir retraumatisert i varetekt. De kan bli psykotiske eller suicidale etter varetekt. Andre kan tåle det annerledes og være et viktig signal som gir retning til endring. Det bør derfor utarbeides. rutiner for å undersøke og følge med på dette så barnet ikke får funksjonsfall. Alt i hhv Barnekonvensjonen går vi ut i fra.

Det nevnes også at barn som bor under forhold hvor elektronisk kontroll er vanskelig, ikke skal bidra til å senke terskelen for varetekt av barn. Dette stiller ATV seg bak. Dersom barnet/ungdommen skal være hjemme med elektronisk kontroll bør det også undersøkes om omsorgsituasjonen barnet lever i er gode nok. I flere av våre saker fra Konfliktrådet/domstolene undersøkes det ikke hva den unge lever i. Har det vært vold hjemme, er det vold hjemme, omsorgsvikt mot ungdommen. Kan det utgjøre en fare for resten av familien dersom den unge må være mer hjemme, øker utageringsfaren mot noen av dem under elektronisk kontroll (symptomforflytning), eks hvis ungdom ikke får ruset seg slik de pleier. istedenfor bør riktig helesehjelp settes inn samtidig. Elektronisk kontroll byr å en del utfordringer også, men det er nok politiet kjent med etter vår erfaring gode på. Altså at så lenge de har tilgang på internett/mobil kan de fortsette trusler og gjør den fornærmede like redd, som de er i varetekt eller under eletronisk kontroll har dermed lite å si. Flere forteller at de får andre til å utføre den fysiske volden for seg. Samtidig kan elektronisk kontroll være et godt substitutt for mange, gitt gode nok borforhold, og riktig oppfølging, tilbake til at det må være et innhold i dette.

I tillegg til varetekt og elektronisk kontroll, er det ønskelig at lovendringsforslaget i større grad tilrettelegger for å hjelpe disse barna tidligere, og øke ressursbruken i barnevernet eller helst før det blir barnevern. Det er mye kunnskap om hvem disse barn og unge er og kompetanse på den hjelpen de trenger. Voldsproblemet blir ikke nødvendigvis borte etter gjennomførst straff. Kan straffelovgivninga og sivillovgivninga møtes nærmere? Unges helse og utvikling og læring blir viktig i deres oppfølging og straff. Vår kliniske erfaring er at de må få hjelp til de underliggende psykologiske mekanismene som er årsaken til deres sinne, frustrasjon og grenseløshet. Ved å motta riktig hjelp vi det kunne forebygge kriminalitet. Mange ønsker seg vekk fra det kriminelle miljøet, men de har ingen alternativer. Det er ikke lett å bryte ut og finne ny tilhørighet. For mer utfyllende om ATV ung tilnærmingen se boken "Ungdom bak volden" (Bengtson, Steinsvåg og Terland, 2003) eller veilederen " Prøv å forstå meg- forebygging og behandling av ungdom med voldsproblemer" https:// atv-stiftelsen.no/wp-content/uploads/2017/03/Veileder-R%C3%B8dt-kort-prosjekt-lavoppl%C3%B8slig.pdf. Helt konkret vil det si at i de sakene som har vært en suksess i samarbeidet med politiet, Konfliktrådet, barnevern og ATV er:

- Kontakt- og rettighetsforbud umiddelbart noe som har fungert best

- Fysisk flytte ungdommen ut av sitt vante miljø, noen ganger til annen kommune

- Beslag av telefon, oppløse grupperinger på nett dersom mulig

- Finne ut av "hevn/hatlister" avvergge vold mot neste på lista der slike lister finnes.

- Synlig politi på gjeldene skoler rett etter hendelsen

- Skjerming av utøver, men uten å miste skoleplass

- Sanksjonene må komme nært i tid (tar for lang tid, mister læringseffekt)

- Der det undersøkes i hjemmet om barna har trygge nok foreldre. Flere av ungdommene som ble dømt levde ikke i sikkerhet.

- Å få riktig hjelp med vanskene sine- rask samtale og kartlegging 1 uke etter plukket opp hos politiet kom de til ATV

- at noen lyttet til dem, ikke bare avhøre men hjelpe

- å holde på læringsplassen/skoleplass/jobb. Drop out førte til mer kriminalitet.

- enslig mindreåring flyktninger trengte nettverkshjelp, helsehjelp, sammensatte behov, tett oppfølging, kjøring og henting, ikke sove alene for at volden skulle ta slutt og unngå symptomforverring

-psykologfaglig vurdering kunne hjelpe Konfliktrådene til å se om gjennomføring av straff var mulig, hjelpe med riktig helsehjelp, når gjenopprettende møte var forsvarlig etc

-flere av ungdommene var i behov for langvarig rusbehandling.

- For de fleste var ikke aggresjonskontrollkurs tilstrekkelig, de trengte terapi og ofte traumeterapi til slutt

-voldsbehandling avhenge av hvor du bor i landet. Det eksisterer få behandlingssteder med spisskompetanse på ungdom og vold. Det kan vanskeliggjøre arbeidet til domstolene/påtalemyndighet og konfliktrådene dersom tiltakene ikke finnes i den kommunen.

- behandlingen og innholdet i straffen/oppfølgingen bør skreddersys for å øke sannsynlighet for at domfelte ikke begår nye lovbrudd

-Når undommen fikk hjelp til å finne en annen gruppetilhørighet.

-Når ungdommen fullførte videregående, finne alternative og tilpassede løsninger, minsket sannsynligheten for vold.

-Når ungdommene fikk alternativer til vold, hvorfor de var så sinte, kunne de ta ansvar

mvh Hanne Eriksen, psykologspesialist, kontorleder ATV Drammen