NHO

NHO viser til Olje- og energidepartementets høringsforslag av 6. desember 2022 om tildeling av områdene i Utsira Nord for utvikling av vindkraft til havs.

Bakgrunn og utgangspunkt

Norge og Europa skal gjøre store utslippskutt og utvikle ny grønn industri i årene som kommer. Det gir behov for store mengder ny fornybar kraft, og danner bakteppet for utlysningene både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. I tillegg representerer havvind en mulighet for å bygge en ny norsk industri som kan ta betydelige andeler av et globalt voksende marked.

Thema Consulting har på oppdrag fra NHO nylig gjennomført en undersøkelse som viser at vi trenger 57 TWh i ny krafttilgang og energieffektivisering innen 2030 om vi skal oppfylle mål om kutt i klimagassutslipp og industribygging. Rapporten viser at for å nå ambisjonene i energi- og klimaomstillingen må vi blant annet sikre rask utbygging av havvind. Dette bekrefter og utfyller LO og NHOs energi- og industripolitiske plattform fra 2021, samt en rekke andre analyser av kraftbehovet fremover. Norge er også en del av et nordisk og europeisk kraftmarked og vi ser et akselerert behov for fornybar energi i våre nærområder, for å ivareta europeisk energisikkerhet og å holde trykket oppe i klimaomstillingen. Havvind vil være en viktig del av dette, og Norge kan bidra gjennom egen produksjon, ekspertise og leveranser.

NHO har er klar forventning om at utlysningene både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II som legges fram i første kvartal 2023 skal markere startskuddet for storskala kraftproduksjon i årene som kommer og utviklingen av en konkurransedyktig havvindindustri i Norge. NHO er opptatt av at vi stimulerer til kostnadsreduksjoner gjennom skala, sunn konkurranse og aktørmangfold og at vi har forutsigbare rammer for tildeling og støtte som legger til rette for dette. Ambisjonene i denne første fasen kunne gjerne vært større.

Overordnede kommentarer

· Vi vil gi honnør for et solid arbeid med å etablere denne delen av forvaltningsregimet av en helt ny type industri på norsk sokkel. Samtidig mener vi at de rammene som blir presentert i høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer behovet for raskt å komme i gang med storskala havvind i Norge i det omfanget som er ønskelig.

· Det er avgjørende at de første utbyggingene av havvind anses som vellykkede, da det vil være grunnleggende for legitimiteten til havvind i norske farvann. Det er derfor nødvendig at disse første prosjektene leverer kraft så raskt som mulig samtidig som de gjennomføres effektivt og at hensyn til natur og miljø ivaretas på en god måte.

· En vellykket oppbygging av et regime for havvind på norsk sokkel vil også understøtte regjeringens eksportsatsing som ble lagt fram høsten 2022.

· Gjort riktig, vil disse utlysningene være starten på ny offshore industribygging, gi forutsigbar og konkurransedyktig kraft til industrien både på land og til havs og sikre tilgang til energi for norske forbrukere.

· Leverandørindustrien har behov for konkrete prosjekter raskt, som kan forsvare selskapenes havvind-satsinger på norsk sokkel. En vellykket utbygging av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil være en god start, men det må også legges til rette for en forutsigbar portefølje av prosjekter fremover. For at leverandørene skal prioritere den nødvendige satsingen på det norske markedet trengs en bekreftelse på at det jevnlig kommer flere prosjekter.

· Den viktigste indikasjonen på at tildelings- og støttemodellen er god, vil være at utlyste områder faktisk blir bygd ut og leverer elektrisitet. Rammene for tildeling og støtte må først og fremst legge til rette for dette.

· Vi ber regjeringen legge til rette for en storstilt satsing med tempo og volum slik også Stortinget la til grunn for behandlingen av stortingsmeldingen "Energi til arbeid"

NHO viser ellers til innspillene fra Norsk Industri, Offshore Norge og Fornybar Norge.

Kommentarer til høringsnotatet

NHO vil ikke i særlig grad gå inn i vekting eller enkeltkrav i konkurransen. Under følger våre konkrete kommentarer til høringsnotat om tildeling av områdene i Utsira Nord:

NHO er bekymret for at rammene som foreslås for Utsira Nord, vil føre til at kun ett prosjekt blir gjennomført og at det tar lengre tid enn nødvendig.

· Det vil være avgjørende at det kommer avklaringer med tanke på dimensjonering og hvem som skal finansiere nettet. Dette må hensynta muligheten for at prosjekter vil settes i verk på ulike tidspunkt.

· Regjeringens utgangspunkt er at radial bygges, driftes og finansieres av aktørene til havs og at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene. Departementet viser til at de vil komme tilbake til de overordnede rammene for første fase av SNII og UN, og NHO forutsetter at det legges opp til videre involvering av interessentene i dette spørsmålet.

· Vi vil også påpeke at det bør settes i gang havbunnskartlegginger for mulige nett-traseer så raskt som mulig, for ikke å forsinke prosessene unødig.

· Vi merker oss at departementet skriver at det ikke forventes grunnrente over tid og at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt nå. Samtidig skaper formuleringene rundt grunnrenteskatt en usikkerhet som blant annet vil påvirke prisen på kapital til de første prosjektene. Dette er uheldig. Det bør så langt som mulig gis klare signaler om hvorvidt det vil innføres en grunnrenteskatt på havvind på et senere tidspunkt. Dersom det senere blir aktuelt med en grunnrenteskatt, må det gjøres tilpasninger for investeringer som allerede er gjennomført. For å sikre forutsigbare og gode rammevilkår for næringslivet må skattespørsmål generelt behandles gjennom god involvering og tilstrekkelige høringsprosesser .

Tildelingsmodell (3):

· Det er positivt at kostnadsnivå 2030, forskning og utvikling, gjennomføringsevne, bærekraft og positive lokale ringvirkninger brukes som hovedkriterier i den kvalitative konkurransen på UN.

· F orskning, innovasjon og utvikling i tidlige faser vil først og fremst måtte dyrkes og styrkes gjennom satsing på testfasiliteter og forskningsprogrammer og må følges opp utenfor selve konsesjonsprosessen.

· Departementet skriver at prosessen med arealtildeling må legges opp slik at det blir tilstrekkelig konkurranse slik at statlig støtte blir så lav som mulig samtidig som prosjektene må være modnet til et nivå der risikopåslaget til prosjektestimatene er redusert. I tillegg kan hensyn til tidlig arealtildeling veie mot hensynet til skarp konkurranse om statsstøtte og modning av prosjektene. Departementet foreslår to modeller.

· Den første innebærer at tre selskaper får en eksklusiv rett på 500 MW hver, men der det gjennomføres en konkurranse om støtte der ikke alle vil få støtte. Departementet vil vurdere mekanismer som likevel gir insentiv til å modne frem prosjektene mot realisering.

· Den andre modellen legger opp til at 6 aktører inviteres til å modne frem prosjekter gjennom en kvalitativ konkurranse, etterfulgt av en modningsperiode på ett år. Etter modningsperiosen gjennomføres en kvantitativ konkurranse om støttenivå. De som ikke får areal, får refundert deler av prosjekt modningskonstanden. De som får tildelt areal vil så gå gjennom en endelig konkurranse om støtten der ikke alle prosjektene vil få støtte.

· I praksis medfører de foreslåtte modellene betydelig usikkerhet for utbyggerne, spesielt modellforslag nr. 2, der avklaring om støtte dras enda lenger ut i tid. Dette vil være uheldig for tempo og investeringslyst hos norske utbyggere, og betyr en svært lite ønskelig forsinkelse av norsk havvindutbygging. Modell én synes minst hemmende for utviklingen.

· Det er avgjørende at det gjøres klart hvordan vekting av kriteriene vil være, herunder hvordan underkategoriene vil vektes. I tillegg må kriteriene være tydelige på hva slags dokumentasjon som er forventet og hvordan vurderingene skal gjennomføres.

· NHO mener en realisering av 1500 MW må baseres på støtte til alle de tre planlagte utlysningsområdene. Dette vil både ha en større kostnadsreduksjonseffekt, fremme utvikling av verdikjeden og bidra med tre ganger så høy kraftproduksjon.

· Dersom det skapes usikkerhet om mer enn ett prosjekt vil bli realisert, vil dette virke begrensende på investeringer i leverandørkjeden, og vil ikke legge til rette for den ønskede oppbyggingen av et hjemmemarked.

· NHO er enig i at staten ikke skal dekke et større risikopåslag enn nødvendig, men sannsynlighet for vellykket utbygging av alle de tre områdene må veie tyngre.

· Det vil også være mer fornuftig å bygge koordinert nettinfrastruktur fra Utsira Nord til land for 1500 MW, enn en tredjedel innledningsvis, og resten senere. En enkeltstående flytende vindpark på 500 MW er for lite til å utløse og skape interesse for de investeringene som er nødvendig for å bygge både en signifikant leverandørkjede og landanlegg for sammenstilling.

· Vi ber departementet legge til rette for at hele Utsira Nord kan realiseres så raskt som mulig og senest innen 2030.