Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane om høyringa om havvindprosjektet Utsira Nord
Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane er høyringsinstans , og gir med dette eit felles svar på høyringa.
I innleiinga til høyringa skriv regjeringa (sitat):
«I 2020 ble Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnet for vindkraft til havs. Olje- og energidepartementet har etter dette arbeidet videre med rammeverket for vindkraft til havs, og la høsten 2022 frem et forslag til endring av havenergilova. Endringsforslaget gir departementet hjemmel til å lyse ut områder og invitere til konkurranse om tildeling av områder som er åpnet etter havenergilova.»
I høringsbrevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til kvalitative kriterier og støtteordning . Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen..
Forslagene er på høring frem til 6. januar 2023.»
Rødt si faglege vurdering av havvindprosjektet «Utsira Nord»:
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal vil tilrå at havvind prosjekt «Utsira Nord» ikkje blir gjennomført eller i best fall blir utsett. Dette prosjektet ligg i eit viktig trekkfugl område og k onsekvensane for trekkfugl, økosystemet og fiskerinæringa ved ei slik utbygging er ikkje godt nok utreda. Vidare manglar ein kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift. Tenkjer her på utslepp av kjemikaliar og mikroplast i havet.
Rødt meiner at konsekvensane for trekkfuglruter, miljøet i havet, fiskeri og fisk e ressursane ikkje er godt nok utre da til å sette i gang utbygging.
« Utsira Nord » feltet ligg i eit område med viktig trekkruter for mange fugleartar. Fleire av desse er trua. Trekkr uta er klassifisert som et landskapsøkologis k område av svært stor verdi. Det er i dag stor usikkerheit om korleis vindkraftanlegg påverkar slike trekkfuglruter. Fuglar og insekt er ein viktig del av økosystemet på land blant anna ved mat-, bær og frukt produksjon. Dersom fuglebestanden blir redusert , blir det ubalanse i naturen som kan få konsekvensar for m.a. matproduksjon .
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meinar at konsekvens ane for naturmangfald og fugl i liten grad er vurdert under planlegging av dette prosjektet.
Rødt fryktar også at havvind kan komme i konflikt med fiskerinæringa som er ei viktig næring for å sikre oss mat.
Lokale fisk e skipparar har påpeika to viktig e forhold som påverka næringa : At arealbeslag pr . turbin er ca . 1,9 km2 noko s om betyr at ein ikkje kan setje reiskap over anker og kjetting, noko som avgrensar fiskarar sine moglegheiter. No går det ikkje fram kor mange turbinar som blir planlagt , eller kor stort område som installasjonane eventuelt vil dekk e . D ette feltet er planlagt med flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for fiskarar sin tilgang?
Det andre forholdet er tryggleik ved uvær. Om ein skulle d riv e inn i ei t slik t vind kraftanlegg i dårleg vêr, er både båt og mannskap i stor fare. Akkurat dette med avdrift med vind og straum er vanskeleg å forklare til folk som ikkje har jobba på havet. Men det er kvardagen til ein fiskeskipp a r å berekne avdrift med vind og straum. Etter å ha fiska rundt oljeinstallasjonar i nesten 50 år veit fiskarane alt om den utfordringa.
Plast og mikroplast i havet er ei miljøbombe i dag. Det har vore reportasjar om plastinntak både i fisk og sjøfugl. Og forsking har vist at også vi får i oss plast gjennom kretsløpet. Denne kunnskapen må takast med i vurderinga av de nne utbygginga.
T urbinveng ane inneheld 30% Bisfenol. NVE innrømmer at dei ikkje har kunnskap om utslepp og har kun produsenten sine tal. PFAS er i målinga på turbinvingane. Dette er ganske nyleg kome fram. Miljødirektoratet går ut med forbod på dette stoffet innan 2025. PFAS (innheld fluor) finnes i en rekke produkt bl.a. skismøring og brannkum . Når skismurning med slikt stoff blir forbode, kan ein heller ikkje tillate at slike stoff blir spreidd i havet gjennom stor vindkraftprosjekt.
D ette feltet er planlagt med flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for sjansen for havari og konsekvensane for forureining ved havari ?
Det manglar naudsynt kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift.
Av høyringsnotatet går det fram at botnforholda og konsekvensar for kraftkabelen til Norge ikkje er utreda. Det skal overlatast til dei som blir tildelt prosjektet. Det har komme fram at det kan være fare for at fiskeyngel døyr der eksister a nde str au mkabl a r går i dag, fordi lydbølger og vibrasjon a r fr å kabalane kan påverke både fiskeyngel og anna liv i havet.
Å sette i gang eit slik prosjekt utan a t desse forhold er undersøkte meiner vi er i strid med føre var prinsippet. Alle sider ved prosjekt må vere konsekvensutreda før ein startar planlegga.
Havvind og straumprisar
Regjeringa brukar auka behov for kraft, det å sikre lågare prisar ved å tilføre meir kraft i marknaden og det å bidra til å redusere energikrisa i Europa som grunnlaget for å sette i gang havvind.
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meiner at dei miljømessige sidene , fiskeriinteressene må trumfe kraftbehovet når det gjeld havvind for å sikre et berekraftig økosystem . Samtidig er Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal usamd i at utbygginga av dette havvindprosjektet vil gje lågare straumprisar.
Så lenge dagens marknadsstyrte system for prisfastsetting av straum , kombiner t med ukontrollert eksport og magasinfylling , vil ikkje utbygging av havvind føre til redusert prisar - tvert i mot .
Det er forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Havvind er ei ustabil energikilde, så vi ser mange problem med påstanden om at det er havvind som skal redde framtida sin kraftproduksjon.
Ut får dei forhold vi har nemnt så tilrår Raudt Sogn og Fjorande og Rødt Møre og Romsdal at havvindprosjekt «Sørleg Nordsjø II» ikkje blir realisert , og at om det blir realisert mot Rødt s at det blir utsett til alle miljømessige konsekvensar er skikkeleg utgreidd.
Kvalitative kriterier og støtteordning
I høringsbrevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til kvalitative kriterier og støtteordning. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Dersom regjeringa vel å gå vidare med å legge til rette for prosjektet slik det er føreslege i høyringa, vil Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romdal legg vekt på følgjande moment:
Rødt Møre og Romsdal har ingen innvending på at det blir brukt differansekontrakter som støtte modell slik det er føreslått i høyr ingsnotatet.
Raudt So gn og Fjordane
Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane er høyringsinstans , og gir med dette eit felles svar på høyringa.
I innleiinga til høyringa skriv regjeringa (sitat):
«I 2020 ble Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnet for vindkraft til havs. Olje- og energidepartementet har etter dette arbeidet videre med rammeverket for vindkraft til havs, og la høsten 2022 frem et forslag til endring av havenergilova. Endringsforslaget gir departementet hjemmel til å lyse ut områder og invitere til konkurranse om tildeling av områder som er åpnet etter havenergilova.»
I høringsbrevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til kvalitative kriterier og støtteordning . Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen..
Forslagene er på høring frem til 6. januar 2023.»
Rødt si faglege vurdering av havvindprosjektet «Utsira Nord»:
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal vil tilrå at havvind prosjekt «Utsira Nord» ikkje blir gjennomført eller i best fall blir utsett. Dette prosjektet ligg i eit viktig trekkfugl område og k onsekvensane for trekkfugl, økosystemet og fiskerinæringa ved ei slik utbygging er ikkje godt nok utreda. Vidare manglar ein kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift. Tenkjer her på utslepp av kjemikaliar og mikroplast i havet.
Rødt meiner at konsekvensane for trekkfuglruter, miljøet i havet, fiskeri og fisk e ressursane ikkje er godt nok utre da til å sette i gang utbygging.
« Utsira Nord » feltet ligg i eit område med viktig trekkruter for mange fugleartar. Fleire av desse er trua. Trekkr uta er klassifisert som et landskapsøkologis k område av svært stor verdi. Det er i dag stor usikkerheit om korleis vindkraftanlegg påverkar slike trekkfuglruter. Fuglar og insekt er ein viktig del av økosystemet på land blant anna ved mat-, bær og frukt produksjon. Dersom fuglebestanden blir redusert , blir det ubalanse i naturen som kan få konsekvensar for m.a. matproduksjon .
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meinar at konsekvens ane for naturmangfald og fugl i liten grad er vurdert under planlegging av dette prosjektet.
Rødt fryktar også at havvind kan komme i konflikt med fiskerinæringa som er ei viktig næring for å sikre oss mat.
Lokale fisk e skipparar har påpeika to viktig e forhold som påverka næringa : At arealbeslag pr . turbin er ca . 1,9 km2 noko s om betyr at ein ikkje kan setje reiskap over anker og kjetting, noko som avgrensar fiskarar sine moglegheiter. No går det ikkje fram kor mange turbinar som blir planlagt , eller kor stort område som installasjonane eventuelt vil dekk e . D ette feltet er planlagt med flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for fiskarar sin tilgang?
Det andre forholdet er tryggleik ved uvær. Om ein skulle d riv e inn i ei t slik t vind kraftanlegg i dårleg vêr, er både båt og mannskap i stor fare. Akkurat dette med avdrift med vind og straum er vanskeleg å forklare til folk som ikkje har jobba på havet. Men det er kvardagen til ein fiskeskipp a r å berekne avdrift med vind og straum. Etter å ha fiska rundt oljeinstallasjonar i nesten 50 år veit fiskarane alt om den utfordringa.
Plast og mikroplast i havet er ei miljøbombe i dag. Det har vore reportasjar om plastinntak både i fisk og sjøfugl. Og forsking har vist at også vi får i oss plast gjennom kretsløpet. Denne kunnskapen må takast med i vurderinga av de nne utbygginga.
T urbinveng ane inneheld 30% Bisfenol. NVE innrømmer at dei ikkje har kunnskap om utslepp og har kun produsenten sine tal. PFAS er i målinga på turbinvingane. Dette er ganske nyleg kome fram. Miljødirektoratet går ut med forbod på dette stoffet innan 2025. PFAS (innheld fluor) finnes i en rekke produkt bl.a. skismøring og brannkum . Når skismurning med slikt stoff blir forbode, kan ein heller ikkje tillate at slike stoff blir spreidd i havet gjennom stor vindkraftprosjekt.
D ette feltet er planlagt med flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for sjansen for havari og konsekvensane for forureining ved havari ?
Det manglar naudsynt kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift.
Av høyringsnotatet går det fram at botnforholda og konsekvensar for kraftkabelen til Norge ikkje er utreda. Det skal overlatast til dei som blir tildelt prosjektet. Det har komme fram at det kan være fare for at fiskeyngel døyr der eksister a nde str au mkabl a r går i dag, fordi lydbølger og vibrasjon a r fr å kabalane kan påverke både fiskeyngel og anna liv i havet.
Å sette i gang eit slik prosjekt utan a t desse forhold er undersøkte meiner vi er i strid med føre var prinsippet. Alle sider ved prosjekt må vere konsekvensutreda før ein startar planlegga.
Havvind og straumprisar
Regjeringa brukar auka behov for kraft, det å sikre lågare prisar ved å tilføre meir kraft i marknaden og det å bidra til å redusere energikrisa i Europa som grunnlaget for å sette i gang havvind.
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meiner at dei miljømessige sidene , fiskeriinteressene må trumfe kraftbehovet når det gjeld havvind for å sikre et berekraftig økosystem . Samtidig er Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal usamd i at utbygginga av dette havvindprosjektet vil gje lågare straumprisar.
Så lenge dagens marknadsstyrte system for prisfastsetting av straum , kombiner t med ukontrollert eksport og magasinfylling , vil ikkje utbygging av havvind føre til redusert prisar - tvert i mot .
Det er forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Havvind er ei ustabil energikilde, så vi ser mange problem med påstanden om at det er havvind som skal redde framtida sin kraftproduksjon.
Ut får dei forhold vi har nemnt så tilrår Raudt Sogn og Fjorande og Rødt Møre og Romsdal at havvindprosjekt «Sørleg Nordsjø II» ikkje blir realisert , og at om det blir realisert mot Rødt s at det blir utsett til alle miljømessige konsekvensar er skikkeleg utgreidd.
Kvalitative kriterier og støtteordning
I høringsbrevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til kvalitative kriterier og støtteordning. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Dersom regjeringa vel å gå vidare med å legge til rette for prosjektet slik det er føreslege i høyringa, vil Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romdal legg vekt på følgjande moment:
Rødt Møre og Romsdal har ingen innvending på at det blir brukt differansekontrakter som støtte modell slik det er føreslått i høyr ingsnotatet.
Raudt So gn og Fjordane