Næringsforeningen i Stavanger-regionen vil peke på at havvind antas å være det viktigste mulighetsområdet for produksjon av fornybar energi i Europa og med Norge som forvalter av det største potensialet.
Ikke bare for kraftproduksjon men også for næringsutvikling ved bygging og drift av havvindanlegg. Derfor blir etablering av et hjemmemarked svært viktig for å bygge en sterk norsk leverandørindustri innen havvind.
Særlig innenfor bunnfast havvind er det viktig å øke den norske markedsandelen internasjonalt. Sørlige Nordsjø II kan være et avgjørende prosjekt i den sammenheng.
Prekvalifiseringskriterier og positiv ringvirkninger
Næringsforeningen i Stavanger-regionen vil i sin høringsuttalelse fokusere særskilt på punktet om kriterier for prekvalifisering og positive ringvirkninger for landets næringsliv.
Foreningen støtter de oppsatte prekvalifiseringskriteriene som gjennomføringsevne, bærekraft og positive lokale ringvirkninger.
I kravene til utbyggerne står det at det «skal legges til rette for positive lokale ringvirkninger».
Imidlertid sier departementet ikke noe om hvor mye kravet til lokale ringvirkninger skal vektes i forhold til andre faktorer. Vårt innspill er at lokale ringvirkninger er et «nå-eller-aldri». Fordi verdikjedene setter seg nå. Da må norsk industri langs kysten utvikles, og ikke bokstavelig talt bli akterutseilt; hvor ferdige havvind-installasjoner fraktes fra andre land og sammenstilles direkte på feltet. Muligheten til å skape nasjonale verdikjeder er historisk – konsekvensen av å bli forbikjørt er tragisk.
For særlig bunnfaste havvindmøller, slik som det tas sikte på å sette opp i området Sørlige Nordsjø II, finnes allerede etablerte verdikjeder internasjonalt. Vi risikerer at byggingen av disse blir en ren import-aktivitet, med minimale ringvirkninger for norske bedrifter og industri, dersom myndighetene tillater det. Dersom vektleggingen av lokale ringvirkninger fastholdes og skjerpes, kan det bli betydelig aktivitet langs kysten med sammenstilling, logistikk og langsiktig drift og vedlikehold.
Positive lokale ringvirkninger må vektes høyt her da bunnfast havvind er en mer moden bransje med etablerte baser og byggesteder i Europa. En høy vekting av positive lokale ringvirkninger er derfor viktig for å oppnå en videreutvikling av norsk industri innen bunnfast havvind.
For Sørlige Nordsjø II må det presiseres at utbygger må ha en plan for verdiskaping i Norge. Det bør være separate svar for utbyggings- og driftsfasen, for å synliggjøre i hvor stor grad hvert enkelt konsortiums kontraktstrategi bidrar til å etablere verdikjeder for havvind i Norge.
Det må være et krav at både drift og vedlikehold skal skje med base i Norge. Søkerne må også dokumentere hvordan man har etablert lokal verdiskaping i sammenliknbare prosjekter andre steder. Selvsagt blir det også viktig å velge en utvikler for Sørlige Nordsjø II som har den nødvendige erfaringen og gjennomføringsevnen
Disse faktorene vil også være avgjørende for at prosessen og industrien får den nødvendige tillit hos befolkningen.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen forventer at det snarest også kommer en plan for neste utlysningsrunde i 2025, noe som er avgjørende for å opprettholde momentet hos utviklerne og for å kunne bygge en verdikjede og industri som sikrer arbeidsplasser i Norge.
Ikke bare for kraftproduksjon men også for næringsutvikling ved bygging og drift av havvindanlegg. Derfor blir etablering av et hjemmemarked svært viktig for å bygge en sterk norsk leverandørindustri innen havvind.
Særlig innenfor bunnfast havvind er det viktig å øke den norske markedsandelen internasjonalt. Sørlige Nordsjø II kan være et avgjørende prosjekt i den sammenheng.
Prekvalifiseringskriterier og positiv ringvirkninger
Næringsforeningen i Stavanger-regionen vil i sin høringsuttalelse fokusere særskilt på punktet om kriterier for prekvalifisering og positive ringvirkninger for landets næringsliv.
Foreningen støtter de oppsatte prekvalifiseringskriteriene som gjennomføringsevne, bærekraft og positive lokale ringvirkninger.
I kravene til utbyggerne står det at det «skal legges til rette for positive lokale ringvirkninger».
Imidlertid sier departementet ikke noe om hvor mye kravet til lokale ringvirkninger skal vektes i forhold til andre faktorer. Vårt innspill er at lokale ringvirkninger er et «nå-eller-aldri». Fordi verdikjedene setter seg nå. Da må norsk industri langs kysten utvikles, og ikke bokstavelig talt bli akterutseilt; hvor ferdige havvind-installasjoner fraktes fra andre land og sammenstilles direkte på feltet. Muligheten til å skape nasjonale verdikjeder er historisk – konsekvensen av å bli forbikjørt er tragisk.
For særlig bunnfaste havvindmøller, slik som det tas sikte på å sette opp i området Sørlige Nordsjø II, finnes allerede etablerte verdikjeder internasjonalt. Vi risikerer at byggingen av disse blir en ren import-aktivitet, med minimale ringvirkninger for norske bedrifter og industri, dersom myndighetene tillater det. Dersom vektleggingen av lokale ringvirkninger fastholdes og skjerpes, kan det bli betydelig aktivitet langs kysten med sammenstilling, logistikk og langsiktig drift og vedlikehold.
Positive lokale ringvirkninger må vektes høyt her da bunnfast havvind er en mer moden bransje med etablerte baser og byggesteder i Europa. En høy vekting av positive lokale ringvirkninger er derfor viktig for å oppnå en videreutvikling av norsk industri innen bunnfast havvind.
For Sørlige Nordsjø II må det presiseres at utbygger må ha en plan for verdiskaping i Norge. Det bør være separate svar for utbyggings- og driftsfasen, for å synliggjøre i hvor stor grad hvert enkelt konsortiums kontraktstrategi bidrar til å etablere verdikjeder for havvind i Norge.
Det må være et krav at både drift og vedlikehold skal skje med base i Norge. Søkerne må også dokumentere hvordan man har etablert lokal verdiskaping i sammenliknbare prosjekter andre steder. Selvsagt blir det også viktig å velge en utvikler for Sørlige Nordsjø II som har den nødvendige erfaringen og gjennomføringsevnen
Disse faktorene vil også være avgjørende for at prosessen og industrien får den nødvendige tillit hos befolkningen.
Næringsforeningen i Stavanger-regionen forventer at det snarest også kommer en plan for neste utlysningsrunde i 2025, noe som er avgjørende for å opprettholde momentet hos utviklerne og for å kunne bygge en verdikjede og industri som sikrer arbeidsplasser i Norge.