Med forbehold om godkjenning i fylkesutvalget hvor saken vil behandles 24.januar 2023 gis følgende høringsuttalelse fra Rogaland fylkeskommune:
Fylkeskommunen mener det utsendte høringsutkastet er godt og ønsker en større satsing på havvind velkommen. Vi mener det er positivt at det er foreslått en modell med kvalitative prekvalifiseringskriterier og mener at de foreslåtte kriteriene er gode.
Rogaland ønsker å ta en sentral posisjon innen havvind og ny grønn industriutvikling og vil i den sammenheng også vise til regional plan for Grønn industri (https://www.rogfk.no/vare-tjenester/planlegging/pagaende-plan-og-strategiarbeid/regionalplan-for-areal-og-kraftkrevende-virksomhet/) som vil sendes på høring i løpet av januar 2023.
Overordnet er vi enige i at det bør velges en modell som innebærer at det offentlige i minst mulig grad må gå inn og finansiere havvindutbygginger, samtidig som utbyggingen må sikre at viktige miljø- og samfunnsinteresser ivaretas, og utbyggingen bidrar til kompetanse- og næringsutvikling lokalt og regionalt i Norge.
Da det legges opp til en auksjonsmodell er det viktig at det legges opp til en streng og grundig vurdering av aktørene på de foreslåtte kriteriene.
Våre hovedsynspunkter er:
1. Det er positivt at det legges opp til et ambisiøst tidsskjema. Samtidig må det gjøres en grundig jobb med forundersøkelser, konsekvensutredninger, kunnskapsinnhenting om miljø- og samfunnsmessige forhold og involvering av ulike interessenter. Dette må sikres både i en tidlig fase og gjennom hele planleggingsperioden. Parallelle prosesser og sikring av nok ressurser til arbeidet er viktig for å sikre hurtig progresjon kombinert med høy kvalitet.
2. Rogaland har en sterk posisjon innen maritime næringer, spesielt knyttet til petroleumsindustrien. Havvindutviklingen kan dra nytte av dette, og samtidig vil denne satsningen kunne gi alternativer for næringer som per i dag primært er knyttet til petroleumsvirksomheten. Vi ber derfor om at positive lokale ringvirkninger knyttet til utvikling av leverandørnæringene gis høy vekting i de kvalitative kriteriene. Dette bør synliggjøres både for investerings- og driftsfasen.
3. Det er viktig å sikre en bred støtte til en videre utvikling og satsing på havvindnæringen fremover. Derfor er det viktig å sikre gode ringvirkninger knyttet til industriutvikling, arbeidsplasser og ryddige gode prosesser for å sikre god samhandling mellom ulike interessenter.
4. Bærekraftskriterier bør i størst mulig grad være i tråd med internasjonale standarder og EU-regelverk og bør vektes høyt. Vi mener det vil være positivt for konkurransekraften til norsk industri og styrke vår evne til å komme i posisjon for eksport.
5. Det er positivt at det stilles krav til gjennomføringsevne hos aktørene. Dette er spesielt viktig i en innledende fase i utvikling av havvind hvor erfaring og finansiell styrke til å gjennomføre store og komplekse prosjekter til havs er sentralt.
6. Det er ønskelig at det sikres både norsk eierskap og norsk basevirksomhet i den grad det er juridisk handlingsrom for dette.
7. Sjøfuglprogrammene SEAPOP og Seatrack trekkes frem i høringsnotatet. SEAPOP-konseptet har bidratt til samordnet innsats både fra forvaltning, forskning, industri og andre næringsinteressenter og kan være en god modell for andre FOU-tema innen havvind.
Fylkeskommunen mener det utsendte høringsutkastet er godt og ønsker en større satsing på havvind velkommen. Vi mener det er positivt at det er foreslått en modell med kvalitative prekvalifiseringskriterier og mener at de foreslåtte kriteriene er gode.
Rogaland ønsker å ta en sentral posisjon innen havvind og ny grønn industriutvikling og vil i den sammenheng også vise til regional plan for Grønn industri (https://www.rogfk.no/vare-tjenester/planlegging/pagaende-plan-og-strategiarbeid/regionalplan-for-areal-og-kraftkrevende-virksomhet/) som vil sendes på høring i løpet av januar 2023.
Overordnet er vi enige i at det bør velges en modell som innebærer at det offentlige i minst mulig grad må gå inn og finansiere havvindutbygginger, samtidig som utbyggingen må sikre at viktige miljø- og samfunnsinteresser ivaretas, og utbyggingen bidrar til kompetanse- og næringsutvikling lokalt og regionalt i Norge.
Da det legges opp til en auksjonsmodell er det viktig at det legges opp til en streng og grundig vurdering av aktørene på de foreslåtte kriteriene.
Våre hovedsynspunkter er:
1. Det er positivt at det legges opp til et ambisiøst tidsskjema. Samtidig må det gjøres en grundig jobb med forundersøkelser, konsekvensutredninger, kunnskapsinnhenting om miljø- og samfunnsmessige forhold og involvering av ulike interessenter. Dette må sikres både i en tidlig fase og gjennom hele planleggingsperioden. Parallelle prosesser og sikring av nok ressurser til arbeidet er viktig for å sikre hurtig progresjon kombinert med høy kvalitet.
2. Rogaland har en sterk posisjon innen maritime næringer, spesielt knyttet til petroleumsindustrien. Havvindutviklingen kan dra nytte av dette, og samtidig vil denne satsningen kunne gi alternativer for næringer som per i dag primært er knyttet til petroleumsvirksomheten. Vi ber derfor om at positive lokale ringvirkninger knyttet til utvikling av leverandørnæringene gis høy vekting i de kvalitative kriteriene. Dette bør synliggjøres både for investerings- og driftsfasen.
3. Det er viktig å sikre en bred støtte til en videre utvikling og satsing på havvindnæringen fremover. Derfor er det viktig å sikre gode ringvirkninger knyttet til industriutvikling, arbeidsplasser og ryddige gode prosesser for å sikre god samhandling mellom ulike interessenter.
4. Bærekraftskriterier bør i størst mulig grad være i tråd med internasjonale standarder og EU-regelverk og bør vektes høyt. Vi mener det vil være positivt for konkurransekraften til norsk industri og styrke vår evne til å komme i posisjon for eksport.
5. Det er positivt at det stilles krav til gjennomføringsevne hos aktørene. Dette er spesielt viktig i en innledende fase i utvikling av havvind hvor erfaring og finansiell styrke til å gjennomføre store og komplekse prosjekter til havs er sentralt.
6. Det er ønskelig at det sikres både norsk eierskap og norsk basevirksomhet i den grad det er juridisk handlingsrom for dette.
7. Sjøfuglprogrammene SEAPOP og Seatrack trekkes frem i høringsnotatet. SEAPOP-konseptet har bidratt til samordnet innsats både fra forvaltning, forskning, industri og andre næringsinteressenter og kan være en god modell for andre FOU-tema innen havvind.
Utdypende innspill til de foreslåtte kvalitative kriteriene
Vi konstaterer at det som bakgrunn for de foreslåtte kvalitative kriteriene er henvist til forslag til ny § 2-3 i havenergiloven hvor det sies at søkere må ha tilfredsstillende teknisk kompetanse og finansiell styrke. Dette framstår som særlig viktig i en innledende fase av havvindsatsingen i Norge, jf. oppstarten av oljevirksomheten på norsk sokkel. Det bør legges vesentlig vekt på at de som tildeles areal har kompetanse, evne og vilje til å bidra til å utvikle denne industrien på en måte som tjener det norske samfunnet.
Vi er enige i de fem foreslåtte hovedkriteriene, og fra fylkeskommunens side er det ønskelig at både bidrag til innovasjon og teknologiutvikling (b), bærekraft (d) og positive lokale ringvirkninger (e) tillegges vesentlig vekt.
Vi er enige i de fem foreslåtte hovedkriteriene, og fra fylkeskommunens side er det ønskelig at både bidrag til innovasjon og teknologiutvikling (b), bærekraft (d) og positive lokale ringvirkninger (e) tillegges vesentlig vekt.
Gjennomføringsevne
Vi er enige i at gjennomføringsevne må være et viktig kriterium, og at det særlig nå i en innledende fase i utvikling av havvind i Norge er viktig å legge vekt på erfaring og finansiell styrke til å gjennomføre store og komplekse prosjekter til havs. Realistiske og robuste prosjektgjennomføringsplaner er avgjørende. Erfaringen bør også omfatte erfaring med planlegging og konsesjonsprosesser, herunder bruk av miljøstudier og konsekvensutredninger som en del av prosjektplanleggingen, og erfaring og systematisk miljøoppfølging både under planlegging, utbygging og drift. Dette er ikke bare viktig for å sikre at prosjektene ivaretar viktige miljø- og samfunnsinteresser, men også for å redusere prosjektrisiko (kost og plan).
Vi registrerer at departementet mener det bør kunne legges til grunn i framdriftsplanen at fastsettelse av utredningsprogram (inkludert høring) vil ta 4 måneder, og at behandling av konsesjonssøknad og detaljplan (inkludert høring) vil ta 6 måneder. Dette framstår som optimistisk, og det må i tilfelle legges til grunn at de aktuelle selskapene gjør en grundig jobb med forundersøkelser, konsekvensutredninger og involvering av ulike interessenter i en tidlig fase og gjennom hele planleggingsfasen. Det bør legges opp til at internasjonale standarder følges i disse prosessene, og at det ikke legges opp til løp som er i motstrid til gjeldende internasjonale standarder (først og fremst EU-regelverket både for konsekvensutredninger og andre krav). Dette er også viktig med tanke på at det er en målsetning for den norske havvindsatsingen at norske selskaper skal være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Da er det vesentlig at aktørene også har eller får erfaringer med internasjonale standarder knyttet til miljøstudier, konsekvensutredninger, medvirkning og godkjenningsprosesser.
Vi registrerer at departementet mener det bør kunne legges til grunn i framdriftsplanen at fastsettelse av utredningsprogram (inkludert høring) vil ta 4 måneder, og at behandling av konsesjonssøknad og detaljplan (inkludert høring) vil ta 6 måneder. Dette framstår som optimistisk, og det må i tilfelle legges til grunn at de aktuelle selskapene gjør en grundig jobb med forundersøkelser, konsekvensutredninger og involvering av ulike interessenter i en tidlig fase og gjennom hele planleggingsfasen. Det bør legges opp til at internasjonale standarder følges i disse prosessene, og at det ikke legges opp til løp som er i motstrid til gjeldende internasjonale standarder (først og fremst EU-regelverket både for konsekvensutredninger og andre krav). Dette er også viktig med tanke på at det er en målsetning for den norske havvindsatsingen at norske selskaper skal være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Da er det vesentlig at aktørene også har eller får erfaringer med internasjonale standarder knyttet til miljøstudier, konsekvensutredninger, medvirkning og godkjenningsprosesser.
Bærekraft
Når det gjelder bærekraft, så bør det tydeliggjøres hva som ligger i dette. Det bør være en forutsetning at tilbydere kan dokumentere god kjennskap til og erfaring med å gjennomføre konsekvensutredningsprosesser i tråd med internasjonale standarder, at de er involvert i FOU aktiviteter som skal bidra til å framskaffe bedre kunnskap om mulige miljøvirkninger av havvind-utbygginger, og har evne og vilje til å bidra til slike aktiviteter. Dette gjelder også i forhold til planlegging og gjennomføring av for- og etterkantundersøkelser både for å styrke den generelle kunnskapen om ulike konsekvenser av havvindprosjekter, og for å kunne bruke kunnskapen til å gjøre tilpasninger i prosjektene og iverksette nødvendige avbøtende tiltak.
Vi registrerer at mulige konsekvenser for sjøfugl er spesifikt nevnt i høringsnotatet, og at det i statsbudsjettet for 2023 er lagt inn en økt bevilgning til sjøfuglprogrammet SEAPOP og Seatrack, og at det er foreslått at den økte bevilgningen skal benyttes til å få fram bedre kunnskap i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs. Dette er positivt med tanke på å framskaffe bedre kunnskap. SEAPOP og Seatrack har gitt et solid kunnskapsløft og har vært verdifullt både i forhold til petroleumsvirksomheten til havs og andre næringer, og har også gitt verdifull kunnskap knyttet til utviklingen av havvindprosjekter i andre land. SEAPOP konseptet har bidratt til samordnet innsats både fra forvaltning, forskning, industri og andre næringsinteressenter.
Tilsvarende tilnærming bør kunne være formålstjenlig i forhold til andre FOU-tema, herunder nødvendig innsats for å styrke kunnskapen om mulige virkninger på andre miljøinteresser enn sjøfugl, herunder påvirkningen for trekkende fugler, oseanografiske og marinbiologiske forhold (bl.a. mulige påvirkninger på vertikale og horisontale strømforhold) og fiskeriinteresser.
Under bærekraftkriteriet er det nevnt gjennomføring av analyser av klimafotavtrykk for anleggene per kW installert kapasitet. Vi er enige i dette, men vil understreke at det da er vesentlig at slike analyser blir gjennomført på en standardisert og sammenlignbar måte. Det bør stilles krav om at livsløpsanalyser (LCA-analyser) der alle deler av utbygging og drift blir tatt hensyn til, herunder produksjon av utstyr og ulike komponenter, transport, installasjon, vedlikehold og drift.
Vi registrerer at mulige konsekvenser for sjøfugl er spesifikt nevnt i høringsnotatet, og at det i statsbudsjettet for 2023 er lagt inn en økt bevilgning til sjøfuglprogrammet SEAPOP og Seatrack, og at det er foreslått at den økte bevilgningen skal benyttes til å få fram bedre kunnskap i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs. Dette er positivt med tanke på å framskaffe bedre kunnskap. SEAPOP og Seatrack har gitt et solid kunnskapsløft og har vært verdifullt både i forhold til petroleumsvirksomheten til havs og andre næringer, og har også gitt verdifull kunnskap knyttet til utviklingen av havvindprosjekter i andre land. SEAPOP konseptet har bidratt til samordnet innsats både fra forvaltning, forskning, industri og andre næringsinteressenter.
Tilsvarende tilnærming bør kunne være formålstjenlig i forhold til andre FOU-tema, herunder nødvendig innsats for å styrke kunnskapen om mulige virkninger på andre miljøinteresser enn sjøfugl, herunder påvirkningen for trekkende fugler, oseanografiske og marinbiologiske forhold (bl.a. mulige påvirkninger på vertikale og horisontale strømforhold) og fiskeriinteresser.
Under bærekraftkriteriet er det nevnt gjennomføring av analyser av klimafotavtrykk for anleggene per kW installert kapasitet. Vi er enige i dette, men vil understreke at det da er vesentlig at slike analyser blir gjennomført på en standardisert og sammenlignbar måte. Det bør stilles krav om at livsløpsanalyser (LCA-analyser) der alle deler av utbygging og drift blir tatt hensyn til, herunder produksjon av utstyr og ulike komponenter, transport, installasjon, vedlikehold og drift.
Positive lokale ringvirkninger
Fylkeskommunen er enig i regjeringens målsetting om at satsingen på havvind skal bidra til industriutvikling. Dette er ikke minst viktig i Rogaland der en stor andel av sysselsettingen per i dag er knyttet til petroleumsnæringen. Dersom vi på sikt skal få en omstilling av industri og næringsliv i fylket fra petroleumsvirksomheten til annen virksomhet, forventes havvindnæringen å ha et betydelig potensial.
Vi er derfor enige i at det bør legges vesentlig vekt på lokale ringvirkninger. Det vil være ønskelig både i forhold til selskaper og konsortier som tildeles areal og får konsesjon for utbygging og drift, men ikke minst i forhold til utvikling og bruk av lokal leverandørindustri.
Vi antar at dette må skje innenfor de rammer som er satt i konkurranselovgivningen både i Norge og internasjonalt (herunder EU), men de muligheter som finnes bør brukes. Det kan i den forbindelse være av vesentlig betydning hvilke kontraktstrategier som benyttes. EPC (Engineering, Procurement & Construction) kontrakter brukes ofte i større utbyggingsprosjekter, men slike kontrakter kan gjøre det utfordrende for små og mellomstore lokale bedrifter å ha mulighet til å delta i en anbudskonkurranse. De vil dermed være avhengige av å komme inn som underleverandører. Det er derfor viktig at tilbyderne kan beskrive måter å sikre størst mulig grad av lokalt innhold både under utbygging og drift av anleggene.
Vi er derfor enige i at det bør legges vesentlig vekt på lokale ringvirkninger. Det vil være ønskelig både i forhold til selskaper og konsortier som tildeles areal og får konsesjon for utbygging og drift, men ikke minst i forhold til utvikling og bruk av lokal leverandørindustri.
Vi antar at dette må skje innenfor de rammer som er satt i konkurranselovgivningen både i Norge og internasjonalt (herunder EU), men de muligheter som finnes bør brukes. Det kan i den forbindelse være av vesentlig betydning hvilke kontraktstrategier som benyttes. EPC (Engineering, Procurement & Construction) kontrakter brukes ofte i større utbyggingsprosjekter, men slike kontrakter kan gjøre det utfordrende for små og mellomstore lokale bedrifter å ha mulighet til å delta i en anbudskonkurranse. De vil dermed være avhengige av å komme inn som underleverandører. Det er derfor viktig at tilbyderne kan beskrive måter å sikre størst mulig grad av lokalt innhold både under utbygging og drift av anleggene.