I forbindelse med NOU 2022 -10 inntektssystemets høring vil Beiarn kommune komme med følgende uttalelse: Beiarn kommune er en liten og flott Nordlandskommune med vel 1.000 innbyggere. Vi klarer å produsere og levere tjenester på en god og effektiv måte når vi hensyntar det gjeldende inntektssystemet, de avstandsulemper, den bosettingsstrukturen, de samferdselsutfordringene og den demografien vi har.
For å kunne møte framtiden på en god måte er vi i gang med omstilling med betydelige strukturendringer, digitalisering og modernisering av kommunens tjenesteproduksjon og organisasjon. Klare og nødvendige effektiviseringsmål er en naturlig del av omstillingen.
Vi gjør dette for å opprettholde vårt ansvar som generalistkommune på en sånn måte, at våre innbyggere får det samme tilbudet, som innbyggere i resten av landet.
Som det pekes på i utredningen er norske kommuner tildelt viktige roller og oppgaver i det norske samfunnet, både som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og leverandør av nasjonale velferdstjenester. Inntektssystemets hovedoppgave er å sette kommunene i stand til å finne likeverdige, effektive og lokalt forankrede løsninger på sine mange oppgaver.
Beiarn kommune beklager sterkt at Inntektssystemutvalget ikke synes å ha tatt inn over seg innholdet i andre rimelig ferske og gode offentlige utredninger. Vi viser her særlig til NOU 2020:12, Om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15, Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet.
Hos oss dannet disse grunnlag for lokal optimisme. På den annen side vil vi samtidig uttrykke takknemlighet for at NOU 2019:16, Om skattlegging av vannkraftverk ble lagt til side.
Beiarn er rik på naturressurser og har uutnyttede reserver. Å ha et system som sikrer lokalsamfunnet vårt en varig og forutsigbar andel av den verdiskapingen naturressursene gir, er derfor avgjørende for oss. I forhold til NOU 2022:10 slutter vi oss derfor i sin helhet til uttalelsen som er avgitt av Naturressurskommunene.
Forslagene til inntektssystemutvalget blir svært krevende for oss om de blir vedtatt. Særlig når disse kommer midt i vårt pågående omstillingsarbeid. Beregninger viser at Beiarn vil tape om lag 3,0 millioner årlig på utvalgets forslag. Dette er alvorlig mye for en kommune som særlig gjennom store naturinngrep skaper grunnlag for vannkraftproduksjon og verdiskaping andre steder enn i vår egen kommune. Beiarn kommune bidrar mye til storsamfunnet.
I tillegg til det vil vi peke på utgiftsutjevningen og på forslaget om å vekte ned kriteriet om PU over 16 år.
Utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg gjør at vektingen av kriteriet antall personer med C reduseres fra om lag 14 pst. i dagens delkostnadsnøkkel, til en verdi på 4,94 pst. med utvalgets forslag. Denne endringen gir isolert sett store fordelingsvirkninger for enkeltkommuner slik at kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming vil få svært negativt utslag av den foreslåtte endringen.
Endringen i vektingen av kriteriet antall personer med psykisk utviklingshemming må naturligvis sees i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det er en erkjennelse at denne toppfinansieringsordningen over tid har blitt svekket og at kommunenes andel av kostnader knyttet særlig ressurskrevende brukere har økt betydelig de siste årene. En styrking av finansieringen på dette området er derfor påkrevd, men det synes klart uheldig at dette går på bekostning av en kraftig svekkelse av kommunenes evne til å gi grunnleggende gode og forebyggende tjenester til øvrige brukere innenfor gruppen av psykisk utviklingshemming.
Som inntektsutvalget helt riktig påpeker, så fungerer dagens inntektssystem godt. Både Inntekts- og utgiftsutjevningen er med på å redusere inntektsforskjellene mellom kommunene, i tillegg til at de kompenserer kommunene for kostnadsforskjeller som den enkelte kommune ikke selv kan påvirke.
Beiarn kommune konkluderer med at hvis utvalgets forslag blir vedtatt vil Beiarn og mange andre kommuner få problemer i forhold til å levere det vi skal overfor våre innbyggere.
Dagens regjering har gjennom sin politikk understreket viktigheten av at det bor folk i hele landet, og at også små kommuner skal kunne eksistere og økonomisk være i stand til å ta ansvar for den tjenesteproduksjonen som forventes av innbyggerne og sentrale myndigheter. Dette må regjeringen følge opp.
For å kunne møte framtiden på en god måte er vi i gang med omstilling med betydelige strukturendringer, digitalisering og modernisering av kommunens tjenesteproduksjon og organisasjon. Klare og nødvendige effektiviseringsmål er en naturlig del av omstillingen.
Vi gjør dette for å opprettholde vårt ansvar som generalistkommune på en sånn måte, at våre innbyggere får det samme tilbudet, som innbyggere i resten av landet.
Som det pekes på i utredningen er norske kommuner tildelt viktige roller og oppgaver i det norske samfunnet, både som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og leverandør av nasjonale velferdstjenester. Inntektssystemets hovedoppgave er å sette kommunene i stand til å finne likeverdige, effektive og lokalt forankrede løsninger på sine mange oppgaver.
Beiarn kommune beklager sterkt at Inntektssystemutvalget ikke synes å ha tatt inn over seg innholdet i andre rimelig ferske og gode offentlige utredninger. Vi viser her særlig til NOU 2020:12, Om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15, Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet.
Hos oss dannet disse grunnlag for lokal optimisme. På den annen side vil vi samtidig uttrykke takknemlighet for at NOU 2019:16, Om skattlegging av vannkraftverk ble lagt til side.
Beiarn er rik på naturressurser og har uutnyttede reserver. Å ha et system som sikrer lokalsamfunnet vårt en varig og forutsigbar andel av den verdiskapingen naturressursene gir, er derfor avgjørende for oss. I forhold til NOU 2022:10 slutter vi oss derfor i sin helhet til uttalelsen som er avgitt av Naturressurskommunene.
Forslagene til inntektssystemutvalget blir svært krevende for oss om de blir vedtatt. Særlig når disse kommer midt i vårt pågående omstillingsarbeid. Beregninger viser at Beiarn vil tape om lag 3,0 millioner årlig på utvalgets forslag. Dette er alvorlig mye for en kommune som særlig gjennom store naturinngrep skaper grunnlag for vannkraftproduksjon og verdiskaping andre steder enn i vår egen kommune. Beiarn kommune bidrar mye til storsamfunnet.
I tillegg til det vil vi peke på utgiftsutjevningen og på forslaget om å vekte ned kriteriet om PU over 16 år.
Utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg gjør at vektingen av kriteriet antall personer med C reduseres fra om lag 14 pst. i dagens delkostnadsnøkkel, til en verdi på 4,94 pst. med utvalgets forslag. Denne endringen gir isolert sett store fordelingsvirkninger for enkeltkommuner slik at kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming vil få svært negativt utslag av den foreslåtte endringen.
Endringen i vektingen av kriteriet antall personer med psykisk utviklingshemming må naturligvis sees i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det er en erkjennelse at denne toppfinansieringsordningen over tid har blitt svekket og at kommunenes andel av kostnader knyttet særlig ressurskrevende brukere har økt betydelig de siste årene. En styrking av finansieringen på dette området er derfor påkrevd, men det synes klart uheldig at dette går på bekostning av en kraftig svekkelse av kommunenes evne til å gi grunnleggende gode og forebyggende tjenester til øvrige brukere innenfor gruppen av psykisk utviklingshemming.
Som inntektsutvalget helt riktig påpeker, så fungerer dagens inntektssystem godt. Både Inntekts- og utgiftsutjevningen er med på å redusere inntektsforskjellene mellom kommunene, i tillegg til at de kompenserer kommunene for kostnadsforskjeller som den enkelte kommune ikke selv kan påvirke.
Beiarn kommune konkluderer med at hvis utvalgets forslag blir vedtatt vil Beiarn og mange andre kommuner få problemer i forhold til å levere det vi skal overfor våre innbyggere.
Dagens regjering har gjennom sin politikk understreket viktigheten av at det bor folk i hele landet, og at også små kommuner skal kunne eksistere og økonomisk være i stand til å ta ansvar for den tjenesteproduksjonen som forventes av innbyggerne og sentrale myndigheter. Dette må regjeringen følge opp.