Utvalget foreslår flere endringer og nye kriterier i utgiftsutjevningen. Innenfor pleie og omsorgssektoren foreslår utvalget en nedvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemmede (PU), som foreslås nedjustert fra 14 prosent til 4,9 prosent. I hovedsak slår endringen positivt ut for de største kommunene og får størst negativ effekt for kommunene i Nordland og Innlandet.
Brønnøy kommune stiller store spørsmålstegn på endringen som er foreslått når det gjelder denne vektingen av psykisk utviklingshemmede. Brønnøy er et regionsenter og har vesentlig flere innbyggere i denne kategorien enn en snittkommune. Brønnøy kommune har 48 personer over 16 år med psykisk utviklingshemming. Dette er 67,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, sett i forhold til antall innbyggere. En nedjustering av kriteriet, kan medføre en redusert utjevning på rundt 14 mill. kr for Brønnøy kommune bare for dette kriteriet alene.
Vi har da ikke tatt hensyn til hvordan denne reduksjonen blir kompensert med følgende i forslaget: Endringen må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. For disse mottakerne vil reduksjonen i det beløpet som utløses av kriteriet i inntektssystemet motsvares av en tilsvarende økning i tilskuddet i toppfinansieringsordningen.
Per i dag bruker Brønnøy mer enn hva vi med dagens vekting får i overføringer. Med ny vekting vil vi måtte bruke 14 millioner mindre til disse brukerne, eller spare inn på øvrig drift. For en kommune med vår størrelse og det antall PU vi har, er dette en katastrofal endring.
Brønnøy kommune stiller seg bak høringsuttalelsen fra naturressurskommunene.
Inntektssystemutvalget foreslår at vertskommunenes naturressursinntekter skal inngå i inntektsutjevningen. Inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, samt havbruksfondet, foreslås omfattet av inntektsutjevningen. Det foreslås ikke noen tilsvarende utjevning av eierkommunenes inntekter fra de samme energianleggene.
Naturressurskommunene er sterkt kritiske til utvalgets forslag. Kritikken kan oppsummeres i 11 punkter:
1. Utvalgets forslag innebærer mer statlig styring og mindre lokaldemokrati
2. Utvalgets forslag truer det grønne skifte og påskynder sentraliseringen
3. Utvalgets forslag innebærer en overføring fra distriktskommunene til de mest og nest mest sentrale kommunene.
4. Kommunenes konsesjonskraft er en kompensasjon - ytelse mot ytelse - for naturressursavståelse, ikke en skatteinntekt.
5. Utvalget forskjellsbehandler vertskommuneinntekter og eierkommuneinntekter fra samme kraftanlegg.
6. Naturressurskommunenes inntekter utgjør kun 1,0 prosent av kommunenes samlede inntekter.
7. Utvalget punkterer et viktig prinsipp og skaper usikkerhet, uforutsigbarhet og motstand mot nye, grønne utbygginger.
8. Utvalget viser til utredninger som ikke vil bli fulgt opp, og overser samtidig Distriktsnæringsutvalgets og Demografiutvalgets anbefalinger.
9. Utvalget undergraver viktige prinsipper nedfelt i Hurdalsplattformen.
10. Utjevning av eiendomsskatteinntekter for noen skatteobjekt og ikke alle, og til kommuner som ikke engang har innført eiendomsskatt er sterkt urimelig.
11. Norske kommuner har allerede liten grad av lokal beskatningsfrihet.
Utvalget foreslår at deler av havbruksfondet skal tas inn i inntektssystemet. Dette er andre gangen at forutsetninger for havbruksfondet blir utfordret.
Havbruksfondet ble innført i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringa. I 2020 ble innretningen endret, slik at kommunene mistet en andel av inntektene fra fondet. Nå foreslår inntektssystemutvalget å kutte havbrukskommunenes andel ytterligere.
Brønnøy kommune mener at verdier som skapes i større grad enn i dag skal beholdes av kommunene og skal ikke sendes til omfordeling. Utnyttelse av lokale naturressurser skal styrke det lokale selvstyret og den lokale råderetten og gi grunnlag for verdiskaping i kommunen.
Når utvalget foreslår at kommunens inntekter fra konsesjonskraft og havbruksfondet, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum bør utjevnes mellom kommunene, hvorfor holdes da kommunens utbytteinntekter fra kraft utenom? Her er det store eierkommuner som får store utbytter, som ikke har tilrettelagt for slike næringer i sin kommune. I tillegg holdes eiendomsskatt på bolig/fritid utenfor. Kommunene får inn denne skatten basert på verdi av bolig. Her syns Brønnøy at det er merkelig at det ikke da tas hensyn til hvilke kommuner som har størst verdi på bolig. Her vil igjen store bykommuner ha potensiale til større inntekter, som da holdes utenfor utjevningen, enn små kommuner på «bygda».
Et viktig formål med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom å kompensere ufrivillige kostnadsforskjeller og ulike nivå på skatteinntektene. I dag utjevnes utgiftene 100 prosent, mens inntektene kun utjevnes til ca. 94 prosent av landsgjennomsnittet. Kommuner som har innbyggere med lav inntekt og lav sysselsettingsgrad forutsettes å levere likeverdige tjenester som kommuner med høye inntekter og høy sysselsettingsgrad, selv med inntekter som er rundt 6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
Før inntektsutjevning ligger Brønnøy kommunes skatteinntekter historisk sett på rundt 80 prosent av landssnittet. Noen av årsakene til at Brønnøy har en lav skatteinngang, kan være høyere andel uføre og lavere utdanningsnivå, sammenlignet med landet. Dersom Brønnøy hadde fått 100 prosent utjevning, hadde inntektene vært vesentlig høyere enn i dag.
Inntektssystemutvalget tar ikke tak i denne problemstillingen, men viderefører ordningen med delvis utjevning av skatteinntekter til ca. 94 prosent av landssnittet. Utvalget vurderer likevel endringer knyttet til omfordeling av skatteinntekter som har lavere effekt. Utvalget retter fokus mot de kommunene som har ekstra inntekter utenfor inntektssystemet, som at 10 prosent av inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og havbruksfondet, foreslås tatt inn i inntektsutjevningen.
Brønnøy kommune mener inntektsutjevningen i inntektssystemet bør endres, slik at skattesvake kommuner løftes ytterligere opp, ut over dagens ordning til ca. 94 prosent. Begrunnelsen for å ikke utjevne skatteinntektene til 100 prosent, er at utvalget mener lokal forankring av skatteinntektene er viktig. Altså er det viktigere at rike innbyggere har en rik kommune, enn at fattige kommuner blir bedre i stand til å håndtere levekårsutfordringer og bistå sine innbyggere.
Brønnøy kommune støtter utvalgets endring i kostnadsnøkkelen for barnehage tilknyttet at kriteriet for «innbyggere ned høyere utdanning» erstattes med kriteriet «lønnstakere 25-54 i heltidsstillinger».
Brønnøy kommunes støtter utvalgets forslag til å gjøre satsene for inntektsskatt og formueskatt faste.
Brønnøy kommune stiller store spørsmålstegn på endringen som er foreslått når det gjelder denne vektingen av psykisk utviklingshemmede. Brønnøy er et regionsenter og har vesentlig flere innbyggere i denne kategorien enn en snittkommune. Brønnøy kommune har 48 personer over 16 år med psykisk utviklingshemming. Dette er 67,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, sett i forhold til antall innbyggere. En nedjustering av kriteriet, kan medføre en redusert utjevning på rundt 14 mill. kr for Brønnøy kommune bare for dette kriteriet alene.
Vi har da ikke tatt hensyn til hvordan denne reduksjonen blir kompensert med følgende i forslaget: Endringen må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. For disse mottakerne vil reduksjonen i det beløpet som utløses av kriteriet i inntektssystemet motsvares av en tilsvarende økning i tilskuddet i toppfinansieringsordningen.
Per i dag bruker Brønnøy mer enn hva vi med dagens vekting får i overføringer. Med ny vekting vil vi måtte bruke 14 millioner mindre til disse brukerne, eller spare inn på øvrig drift. For en kommune med vår størrelse og det antall PU vi har, er dette en katastrofal endring.
Brønnøy kommune stiller seg bak høringsuttalelsen fra naturressurskommunene.
Inntektssystemutvalget foreslår at vertskommunenes naturressursinntekter skal inngå i inntektsutjevningen. Inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, samt havbruksfondet, foreslås omfattet av inntektsutjevningen. Det foreslås ikke noen tilsvarende utjevning av eierkommunenes inntekter fra de samme energianleggene.
Naturressurskommunene er sterkt kritiske til utvalgets forslag. Kritikken kan oppsummeres i 11 punkter:
1. Utvalgets forslag innebærer mer statlig styring og mindre lokaldemokrati
2. Utvalgets forslag truer det grønne skifte og påskynder sentraliseringen
3. Utvalgets forslag innebærer en overføring fra distriktskommunene til de mest og nest mest sentrale kommunene.
4. Kommunenes konsesjonskraft er en kompensasjon - ytelse mot ytelse - for naturressursavståelse, ikke en skatteinntekt.
5. Utvalget forskjellsbehandler vertskommuneinntekter og eierkommuneinntekter fra samme kraftanlegg.
6. Naturressurskommunenes inntekter utgjør kun 1,0 prosent av kommunenes samlede inntekter.
7. Utvalget punkterer et viktig prinsipp og skaper usikkerhet, uforutsigbarhet og motstand mot nye, grønne utbygginger.
8. Utvalget viser til utredninger som ikke vil bli fulgt opp, og overser samtidig Distriktsnæringsutvalgets og Demografiutvalgets anbefalinger.
9. Utvalget undergraver viktige prinsipper nedfelt i Hurdalsplattformen.
10. Utjevning av eiendomsskatteinntekter for noen skatteobjekt og ikke alle, og til kommuner som ikke engang har innført eiendomsskatt er sterkt urimelig.
11. Norske kommuner har allerede liten grad av lokal beskatningsfrihet.
Utvalget foreslår at deler av havbruksfondet skal tas inn i inntektssystemet. Dette er andre gangen at forutsetninger for havbruksfondet blir utfordret.
Havbruksfondet ble innført i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringa. I 2020 ble innretningen endret, slik at kommunene mistet en andel av inntektene fra fondet. Nå foreslår inntektssystemutvalget å kutte havbrukskommunenes andel ytterligere.
Brønnøy kommune mener at verdier som skapes i større grad enn i dag skal beholdes av kommunene og skal ikke sendes til omfordeling. Utnyttelse av lokale naturressurser skal styrke det lokale selvstyret og den lokale råderetten og gi grunnlag for verdiskaping i kommunen.
Når utvalget foreslår at kommunens inntekter fra konsesjonskraft og havbruksfondet, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum bør utjevnes mellom kommunene, hvorfor holdes da kommunens utbytteinntekter fra kraft utenom? Her er det store eierkommuner som får store utbytter, som ikke har tilrettelagt for slike næringer i sin kommune. I tillegg holdes eiendomsskatt på bolig/fritid utenfor. Kommunene får inn denne skatten basert på verdi av bolig. Her syns Brønnøy at det er merkelig at det ikke da tas hensyn til hvilke kommuner som har størst verdi på bolig. Her vil igjen store bykommuner ha potensiale til større inntekter, som da holdes utenfor utjevningen, enn små kommuner på «bygda».
Et viktig formål med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom å kompensere ufrivillige kostnadsforskjeller og ulike nivå på skatteinntektene. I dag utjevnes utgiftene 100 prosent, mens inntektene kun utjevnes til ca. 94 prosent av landsgjennomsnittet. Kommuner som har innbyggere med lav inntekt og lav sysselsettingsgrad forutsettes å levere likeverdige tjenester som kommuner med høye inntekter og høy sysselsettingsgrad, selv med inntekter som er rundt 6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
Før inntektsutjevning ligger Brønnøy kommunes skatteinntekter historisk sett på rundt 80 prosent av landssnittet. Noen av årsakene til at Brønnøy har en lav skatteinngang, kan være høyere andel uføre og lavere utdanningsnivå, sammenlignet med landet. Dersom Brønnøy hadde fått 100 prosent utjevning, hadde inntektene vært vesentlig høyere enn i dag.
Inntektssystemutvalget tar ikke tak i denne problemstillingen, men viderefører ordningen med delvis utjevning av skatteinntekter til ca. 94 prosent av landssnittet. Utvalget vurderer likevel endringer knyttet til omfordeling av skatteinntekter som har lavere effekt. Utvalget retter fokus mot de kommunene som har ekstra inntekter utenfor inntektssystemet, som at 10 prosent av inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og havbruksfondet, foreslås tatt inn i inntektsutjevningen.
Brønnøy kommune mener inntektsutjevningen i inntektssystemet bør endres, slik at skattesvake kommuner løftes ytterligere opp, ut over dagens ordning til ca. 94 prosent. Begrunnelsen for å ikke utjevne skatteinntektene til 100 prosent, er at utvalget mener lokal forankring av skatteinntektene er viktig. Altså er det viktigere at rike innbyggere har en rik kommune, enn at fattige kommuner blir bedre i stand til å håndtere levekårsutfordringer og bistå sine innbyggere.
Brønnøy kommune støtter utvalgets endring i kostnadsnøkkelen for barnehage tilknyttet at kriteriet for «innbyggere ned høyere utdanning» erstattes med kriteriet «lønnstakere 25-54 i heltidsstillinger».
Brønnøy kommunes støtter utvalgets forslag til å gjøre satsene for inntektsskatt og formueskatt faste.