Høringssvar fra Eidsvoll kommune
Hensynet til likeverdige tjenestetilbud blir søkt ivaretatt gjennom inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen i inntektssystemet.
Ved å korrigere inntektene for utgiftsbehov er det mulig å måle forskjeller i kommunenes økonomiske handlefrihet. Korrigerte frie inntekter er definert som forholdet mellom frie inntekter og kostnadsindeksen i utgiftsutjevningen.
Det er betydelige forskjeller i kommunenes handlefrihet og den økonomiske handlefriheten er høyt korrelert med kommunenes inntekter. Det er ikke lagt opp til en inntektsutjevning på 100 % i dagens inntektssystem, ettersom viktige inntektskomponenter er utelatt, og kommuner med høye inntekter i begrenset grad blir trukket for dette. Utvalget foreslår en moderat utjevning på 10 % av kommunenes skatteinntekter fra eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, konsesjonskraft og havbruksnæringen. Andelen kunne med fordel vært høyere.
Skal inntektsutjevningen virkelig gjøre monn, må det være en sterkere utjevning av skatt på personinntekt. Inntektsutjevningen omfatter alminnelig skatt på inntekt og formue, og naturressursskatt. I 2021 varierte disse skattene, etter utjevning, fra 93,4 % til 158 % av landsgjennomsnittet. Det er en variasjonsbredde på 64,6 %. Skatteinntektene varier betydelig også etter utjevning. Skatteinntektene som ikke inngår i utjevningen, øker denne variasjonen ytterligere. Det bidrar til at kommuner med lavest skatteinntekt pr. innbygger, ikke har mulighet til å gi likeverdige tjenester.
Staten fastsetter hvor stor andel av de frie inntektene som skal være skatteinntekter. Skatteandelen ble sist redusert fra 45 % til 40 % i 2011. En ytterligere reduksjon til f.eks. 35 % ville bidradd til en ytterligere styrking av kommunenes muligheter til å gi likeverdige velferdstjenester. Tall fra 2021 viser at samtlige kommuner på Øvre Romerike har lave korrigerte frie inntekter, når vi hensyntar eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, renteinntekter/utbytte, havbruksfond og netto finans. Kommunene på Øvre Romerike har samlet sett 570 mill. eller 4866 kroner pr. innbygger i mindre disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
Ser man på de frie inntektene inklusive eiendomsskatt, konsesjonskraft og havbruksfond, fremgår det av tallene at de langt fleste kommunene på Øvre Romerike har de laveste frie inntektene pr. innbygger i hele landet – Hurdal (217/356), Gjerdrum (338/356), Eidsvoll (346/356), Ullensaker (348/356), Nes (350/356) og Nannestad (356/356), jf. Digitalt vedlegg 1: Anslag på foreldingsvirkninger av redusert formueskatt og utjevning andre inntekter.
Metodene staten bruker for å beregne kriteriene for utgiftsutjevningen, fanger ikke i tilstrekkelig grad opp sosioøkonomiske forhold som gir økt ressursbehov. Det gjør at kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer ikke kan holde den samme standarden på tjenesteytingen som i andre kommuner.
Eidsvoll kommune mener det er nødvendig å se på en omfordeling av flere inntektskomponenter i kommunesektoren dersom målet om et likeverdig tjenestetilbud skal nås.
Utvalgets beregninger viser at Eidsvoll kommune vil tape nærmere 20 mill. årlig dersom inntektssystemutvalgets forslag blir vedtatt.
Utvalget foreslår blant annet å fjerne veksttilskuddet. Eidsvoll kommune er en kommune i vekst og har over noen år mottatt veksttilskudd. I 2022 utgjør tilskuddet 7,1 mill. og vil øke til 16,3 mill. i 2023. Tilskuddet er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en raskt voksende befolkning, og at det kan være vanskelig å finansiere de nødvendige investeringene uten at det virker inn på det øvrige tjenestetilbudet. Veksttilskuddet går til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst på 1,4 % eller mer, og som har hatt skatteinntekter per innbygger under 140 % av landsgjennomsnittet de siste tre årene.
Eidsvoll kommune ser utfordringer ved at tilskuddet varierer i takt med befolkningsvekst og spesielt ved befolkningsnedgang. Det kan være krevende å ta ned driften i takt med eventuelt inntektsbortfall. Dersom utvalgets forslag om å fjerne veksttilskuddet vedtas, er det behov for en overgangsordning for kommuner som mottar slikt tilskudd i dag.
Utvalget foreslår videre å vekte ned PU-kriteriet i delkostnadsnøkkelen for Pleie og omsorg fra 4,7 % til 0,7 %. Dette vil, basert på utvalgets beregninger og tall for 2022, redusere beløpet som utløses av kriteriet i inntektssystemet med om lag 500 000 kroner pr. person. I 2021 var det i Eidsvoll kommune 11 mottakere i toppfinansieringsordningen, som også inngikk i kriteriet i inntektssystemet. For disse mottakerne, vil reduksjonen i beløpet som utløses i rammetilskuddet isolert sett motsvares av en tilsvarende økning i tilskuddet i toppfinansieringsordningen.
Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester utgjør en betydelig del av kommunebudsjettet og finansieres gjennom kommunens frie inntekter. Kommunen har mange brukere som ligger tett opp til nivået på innslagspunktet, og derav ikke kvalifiserer for tilskuddsordningen. Eidsvoll kommune har pr. i dag om lag 100 PU-brukere som ikke utløser tilskudd i toppfinansieringsordningen, hvor inntektsbortfallet blir betydelig med utvalgets forslag.
Anslag fordelingsvirkning av utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for Pleie og omsorg betyr et nedtrekk på 21,8 mill. for Eidsvoll kommune.
Eidsvoll kommune mener at utvalgets forslag kun kan forsvares dersom man samtidig innretter toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på en slik måte at nedtrekket oppveies av økt finansiering gjennom denne ordningen. For denne brukergruppen, må kommunene gis ressurser slik at tjenestetilbudet kan ivaretas uavhengig av hvilken kommune brukeren bor i.
Eidsvoll kommune mener videre at det nylig innførte tilskuddet på 500 000 kroner pr. grunnskole i kommunen bør avvikles og fordeles som en ordinær del av innbyggertilskuddet.
Regionsentertilskuddet bør avvikles da det i sin nåværende form mangler faglig begrunnelse jf. NOU 2022:10, punkt 11.5.4.
Hensynet til likeverdige tjenestetilbud blir søkt ivaretatt gjennom inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen i inntektssystemet.
Ved å korrigere inntektene for utgiftsbehov er det mulig å måle forskjeller i kommunenes økonomiske handlefrihet. Korrigerte frie inntekter er definert som forholdet mellom frie inntekter og kostnadsindeksen i utgiftsutjevningen.
Det er betydelige forskjeller i kommunenes handlefrihet og den økonomiske handlefriheten er høyt korrelert med kommunenes inntekter. Det er ikke lagt opp til en inntektsutjevning på 100 % i dagens inntektssystem, ettersom viktige inntektskomponenter er utelatt, og kommuner med høye inntekter i begrenset grad blir trukket for dette. Utvalget foreslår en moderat utjevning på 10 % av kommunenes skatteinntekter fra eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, konsesjonskraft og havbruksnæringen. Andelen kunne med fordel vært høyere.
Skal inntektsutjevningen virkelig gjøre monn, må det være en sterkere utjevning av skatt på personinntekt. Inntektsutjevningen omfatter alminnelig skatt på inntekt og formue, og naturressursskatt. I 2021 varierte disse skattene, etter utjevning, fra 93,4 % til 158 % av landsgjennomsnittet. Det er en variasjonsbredde på 64,6 %. Skatteinntektene varier betydelig også etter utjevning. Skatteinntektene som ikke inngår i utjevningen, øker denne variasjonen ytterligere. Det bidrar til at kommuner med lavest skatteinntekt pr. innbygger, ikke har mulighet til å gi likeverdige tjenester.
Staten fastsetter hvor stor andel av de frie inntektene som skal være skatteinntekter. Skatteandelen ble sist redusert fra 45 % til 40 % i 2011. En ytterligere reduksjon til f.eks. 35 % ville bidradd til en ytterligere styrking av kommunenes muligheter til å gi likeverdige velferdstjenester. Tall fra 2021 viser at samtlige kommuner på Øvre Romerike har lave korrigerte frie inntekter, når vi hensyntar eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, renteinntekter/utbytte, havbruksfond og netto finans. Kommunene på Øvre Romerike har samlet sett 570 mill. eller 4866 kroner pr. innbygger i mindre disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
Ser man på de frie inntektene inklusive eiendomsskatt, konsesjonskraft og havbruksfond, fremgår det av tallene at de langt fleste kommunene på Øvre Romerike har de laveste frie inntektene pr. innbygger i hele landet – Hurdal (217/356), Gjerdrum (338/356), Eidsvoll (346/356), Ullensaker (348/356), Nes (350/356) og Nannestad (356/356), jf. Digitalt vedlegg 1: Anslag på foreldingsvirkninger av redusert formueskatt og utjevning andre inntekter.
Metodene staten bruker for å beregne kriteriene for utgiftsutjevningen, fanger ikke i tilstrekkelig grad opp sosioøkonomiske forhold som gir økt ressursbehov. Det gjør at kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer ikke kan holde den samme standarden på tjenesteytingen som i andre kommuner.
Eidsvoll kommune mener det er nødvendig å se på en omfordeling av flere inntektskomponenter i kommunesektoren dersom målet om et likeverdig tjenestetilbud skal nås.
Utvalgets beregninger viser at Eidsvoll kommune vil tape nærmere 20 mill. årlig dersom inntektssystemutvalgets forslag blir vedtatt.
Utvalget foreslår blant annet å fjerne veksttilskuddet. Eidsvoll kommune er en kommune i vekst og har over noen år mottatt veksttilskudd. I 2022 utgjør tilskuddet 7,1 mill. og vil øke til 16,3 mill. i 2023. Tilskuddet er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en raskt voksende befolkning, og at det kan være vanskelig å finansiere de nødvendige investeringene uten at det virker inn på det øvrige tjenestetilbudet. Veksttilskuddet går til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst på 1,4 % eller mer, og som har hatt skatteinntekter per innbygger under 140 % av landsgjennomsnittet de siste tre årene.
Eidsvoll kommune ser utfordringer ved at tilskuddet varierer i takt med befolkningsvekst og spesielt ved befolkningsnedgang. Det kan være krevende å ta ned driften i takt med eventuelt inntektsbortfall. Dersom utvalgets forslag om å fjerne veksttilskuddet vedtas, er det behov for en overgangsordning for kommuner som mottar slikt tilskudd i dag.
Utvalget foreslår videre å vekte ned PU-kriteriet i delkostnadsnøkkelen for Pleie og omsorg fra 4,7 % til 0,7 %. Dette vil, basert på utvalgets beregninger og tall for 2022, redusere beløpet som utløses av kriteriet i inntektssystemet med om lag 500 000 kroner pr. person. I 2021 var det i Eidsvoll kommune 11 mottakere i toppfinansieringsordningen, som også inngikk i kriteriet i inntektssystemet. For disse mottakerne, vil reduksjonen i beløpet som utløses i rammetilskuddet isolert sett motsvares av en tilsvarende økning i tilskuddet i toppfinansieringsordningen.
Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester utgjør en betydelig del av kommunebudsjettet og finansieres gjennom kommunens frie inntekter. Kommunen har mange brukere som ligger tett opp til nivået på innslagspunktet, og derav ikke kvalifiserer for tilskuddsordningen. Eidsvoll kommune har pr. i dag om lag 100 PU-brukere som ikke utløser tilskudd i toppfinansieringsordningen, hvor inntektsbortfallet blir betydelig med utvalgets forslag.
Anslag fordelingsvirkning av utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for Pleie og omsorg betyr et nedtrekk på 21,8 mill. for Eidsvoll kommune.
Eidsvoll kommune mener at utvalgets forslag kun kan forsvares dersom man samtidig innretter toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på en slik måte at nedtrekket oppveies av økt finansiering gjennom denne ordningen. For denne brukergruppen, må kommunene gis ressurser slik at tjenestetilbudet kan ivaretas uavhengig av hvilken kommune brukeren bor i.
Eidsvoll kommune mener videre at det nylig innførte tilskuddet på 500 000 kroner pr. grunnskole i kommunen bør avvikles og fordeles som en ordinær del av innbyggertilskuddet.
Regionsentertilskuddet bør avvikles da det i sin nåværende form mangler faglig begrunnelse jf. NOU 2022:10, punkt 11.5.4.