Evenes kommune ber regjeringen om å forkaste inntektssystemutvalgets forslag om å inkludere deler av inntektene fra havbruk og kraftproduksjon i inntektssystemet, og omfordele disse mellom kommunen.
Inntektssystemet er et system for fordeling av penger mellom kommunene. Det fungerer enkelt sagt slik at hvis noen skal få mer må andre få mindre.
I sum er omfordelingsvirkningen av inntektssystemutvalgets anbefalinger at det flyttes penger fra liten til stor, fra nord til sør og fra periferi til sentrum. Særlig virker utvalgets forslag om å innlemme deler av inntektene fra havbruk og kraftproduksjon i inntektssystemet og omfordele disse mellom kommunene på denne måten. Slik det legges opp til nå vil alle kommuner som har skatteinntekter over 90 prosent av landsgjennomsnittet tjene på det nye inntektssystemet. For Troms og Finnmarks del er det kun Tromsø som vil tjene på dette. Alle andre havbrukskommuner taper på disse kriteriene i inntektssystemet.
Inntektssystemet skal primært legge til rette for likeverdige tjenestetilbud i hele landet, samt lokalt selvstyre og lokal forankring av kommunenes inntekter. Hålogalandsrådet mener at målsettingen om likeverdige tjenestetilbud over hele landet i stort ivaretas på en god måte gjennom utgiftutjevningen og inntektsutjevningen.
Inntektssystemutvalgets forslag om å inkludere deler av inntektene fra havbruk og kraftproduksjon i inntektssystemet, og omfordele disse mellom kommunene vil svekke den lokale forankringen av kommunens inntekter. Konkret foreslås at 10 % av kommunenes inntekter fra salg av konsesjonskraft, havbruksfondet, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg som omfattes av særskattereglene for petroleum skal inngå i inntektssystemutvalgt og omfordels mellom kommunene.
Omfordelingsvirkningen av inntektssystemutvalgets forslag er betydelige. Sentrale folkerike kommuner i landet og landsdeler tjener store penger, mens små kommuner i distriktene taper.
De kommunene som taper er de kommunene hvor verdiskapningen skjer og som har stilt arealer til rådighet for havbruk og kraftproduksjon. Særlig blir dette et paradoks når kommunenes utbyggeinntekter fra kraft ikke likestilles med inntektene salg av konsesjonskraft og eiendomsskatt fra kraftverk. Mange av de folkerike og sentrale kommunene som tjener på endringen som inntektssystemutvalget foreslår har store aksjeposter og utbytteinntekter fra kraftselskap. Disse kraftselskapene har sin produksjon i distriktskommuner som taper på omleggingen.
Forslaget vil medføre at kommuner og lokalsamfunn får mindre igjen for å stille sin natur og sine arealer til rådighet for kraftproduksjon og havbruksvirksomhet. Dette vil fjerne et viktig incitament for å stille arealer til rådighet for produksjon av mat og energi, virke negativt på nasjonens eksport og handelsbalanse samt svekke verdiskapningen i lokalsamfunn hvor disse næringene er bærebjelker for bosetting og samfunnsutvikling
Inntektssystemet er et system for fordeling av penger mellom kommunene. Det fungerer enkelt sagt slik at hvis noen skal få mer må andre få mindre.
I sum er omfordelingsvirkningen av inntektssystemutvalgets anbefalinger at det flyttes penger fra liten til stor, fra nord til sør og fra periferi til sentrum. Særlig virker utvalgets forslag om å innlemme deler av inntektene fra havbruk og kraftproduksjon i inntektssystemet og omfordele disse mellom kommunene på denne måten. Slik det legges opp til nå vil alle kommuner som har skatteinntekter over 90 prosent av landsgjennomsnittet tjene på det nye inntektssystemet. For Troms og Finnmarks del er det kun Tromsø som vil tjene på dette. Alle andre havbrukskommuner taper på disse kriteriene i inntektssystemet.
Inntektssystemet skal primært legge til rette for likeverdige tjenestetilbud i hele landet, samt lokalt selvstyre og lokal forankring av kommunenes inntekter. Hålogalandsrådet mener at målsettingen om likeverdige tjenestetilbud over hele landet i stort ivaretas på en god måte gjennom utgiftutjevningen og inntektsutjevningen.
Inntektssystemutvalgets forslag om å inkludere deler av inntektene fra havbruk og kraftproduksjon i inntektssystemet, og omfordele disse mellom kommunene vil svekke den lokale forankringen av kommunens inntekter. Konkret foreslås at 10 % av kommunenes inntekter fra salg av konsesjonskraft, havbruksfondet, eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg som omfattes av særskattereglene for petroleum skal inngå i inntektssystemutvalgt og omfordels mellom kommunene.
Omfordelingsvirkningen av inntektssystemutvalgets forslag er betydelige. Sentrale folkerike kommuner i landet og landsdeler tjener store penger, mens små kommuner i distriktene taper.
De kommunene som taper er de kommunene hvor verdiskapningen skjer og som har stilt arealer til rådighet for havbruk og kraftproduksjon. Særlig blir dette et paradoks når kommunenes utbyggeinntekter fra kraft ikke likestilles med inntektene salg av konsesjonskraft og eiendomsskatt fra kraftverk. Mange av de folkerike og sentrale kommunene som tjener på endringen som inntektssystemutvalget foreslår har store aksjeposter og utbytteinntekter fra kraftselskap. Disse kraftselskapene har sin produksjon i distriktskommuner som taper på omleggingen.
Forslaget vil medføre at kommuner og lokalsamfunn får mindre igjen for å stille sin natur og sine arealer til rådighet for kraftproduksjon og havbruksvirksomhet. Dette vil fjerne et viktig incitament for å stille arealer til rådighet for produksjon av mat og energi, virke negativt på nasjonens eksport og handelsbalanse samt svekke verdiskapningen i lokalsamfunn hvor disse næringene er bærebjelker for bosetting og samfunnsutvikling