Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) vil avgi følgende høringsuttalelse til NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene:
FFO er paraplyorganisasjon for 87 organisasjoner av funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende, med til sammen 350 000 medlemmer. Vi har fem organisasjoner med medlemmer som er utviklingshemmede og pårørende til utviklingshemmede. FFO har gått gjennom utvalgets forslag, og vil spesielt kommentere to av dem: Kontanttilskuddet til innbyggere med utviklingshemming og toppfinansieringsordningen.
Kontanttilskuddet til utviklingshemmede:
Utvalget skriver at kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over er det enkeltkriteriet med størst reduksjon i vektingen i utvalgets forslag, og er den endringen som isolert sett gir størst omfordeling. Endringen innebærer at kriteriet utløser om lag 0,5 mill. kroner mindre per person i kriteriet med utvalgets forslag enn i dagens kostnadsnøkkel . Denne endringen må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, jf. omtale av delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i avsnitt 10.3.
Toppfinansieringsordningen
Utvalget mener at det bør vurderes en endring i utformingen av toppfinansieringsordningen, slik at denne i større grad ser på utgiftene kommunen har som helhet og ikke kun til den enkelte mottaker i ordningen.
Utvalget konkluderer slik: Etter utvalgets vurdering bør en delvis innlemming av det øremerkede tilskuddet ses i sammenheng med en omlegging av toppfinansieringsordningen. Med en omlegging av ordningen slik at denne i større grad ser på kommunens utgifter som helhet, som i dagens inntektssystem, bør også deler av det øremerkede tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet. Ordningen er svært omfattende i dag, med om lag 11 mrd. kroner, og deler av disse midlene bør kunne fordeles gjennom kriteriene i inntektssystemet. Da vil den gjenværende ordningen i større grad bli en reell toppfinansieringsordning.
FFO er sterkt kritisk til forslagene knyttet til kontanttilskuddet og toppfinansieringsordningen. Vi mener konsekvensene av dette ikke er utredet godt nok, og at det er for usikkert hvordan dette vil slå ut. Vi vil derfor advare mot å innføre disse endringene. Kontanttilskuddet er et viktig tilskudd til kommunene for at de skal kunne gi et godt tilbud til utviklingshemmede i sin kommune. Det er godt dokumentert at dette ikke er godt nok i dag, blant annet gjennom Helsetilsynets rapport «Det gjelder livet». Her avdekkes alvorlige brudd i tjenester til utviklingshemmede i 80-90 prosent av kommunene.
Et annet eksempel er Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet», som er en gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Den viser at utviklingshemmedes muligheter for selvstendighet har blitt svekket de siste 20 årene og at det kan synes som om kommunenes måte å organisere tjenester på til denne gruppen er med på å begrense den enkeltes valgmuligheter. Ombudet viser til at flere forskere konkluderer med at dagens tjenesteutøving har et institusjonslignende preg, forstått som at utviklingshemmede lever liv som i stor grad er administrert av andre.
Vi er bekymret for at dette forverres hvis den foreslåtte endringen i kontanttilskuddet gjennomføres. Sammen med de endringene som foreslås i toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester blir dette for uforutsigbart og uoverskuelig. Utvalget sier også selv at forslagene kan gi store utslag og omfordelingsvirkninger, og utvalgsleder Marianne Haraldsvik sier til NTB 29. august at små kommuner vil komme dårligst ut. Utvalget skriver:
«For kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming, og dermed en indeks på kriteriet som er betydelig høyere enn gjennomsnittet, har dette kriteriet stor betydning for beløpet kommunen mottar gjennom utgiftsutjevningen, og endringen vil dermed slå svært negativt ut. Kommuner som har relativt få personer med psykisk utviklingshemming kommer bedre ut av utvalgets forslag, dette er både små, mellomstore og store kommuner. De minste kommunene vil, som gruppe, fortsatt få reduserte inntekter med denne kostnadsnøkkelen, mens kommunene med over om lag 10 000 innbyggere, som gruppe, vil komme bedre ut enn med dagens delkostnadsnøkkel.»
Kommunene gir allerede et svært ulikt tilbud til utviklingshemmede, og vi er redd for at dette vil forsterkes med utvalgets forslag.
Rettighetsutvalget kom i 2016 med svært alvorlige beskrivelser av menneskerettssituasjonen for utviklingshemmede i Norge. De kommer svært dårlig ut på alle livsområder; skole, arbeid, inntekt, helse, rettighetsoppfylling, selvbestemmelse og så videre. I høst kom en stortingsmelding som skal ta tak i dette, og vi mener utvalgets forslag ikke støtter opp under målene og behovene i politikken for utviklingshemmede. Det støtter heller ikke opp under Hurdalsplattformen og regjeringens mål der om å styrke og forbedre toppfinansieringsordningen.
Vi vil også vise til CRPD, konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, som Norge har forpliktet seg til og skal gjennomføre i norsk lov. Mange av forpliktelsene ligger under kommunenes ansvarsområder, som helse, omsorg, skole, og muligheten til selvbestemmelse i for eksempel hvordan man vil bo og med hvem. Vi savner en gjennomgang og vurdering av CRPDs bestemmelser og forpliktelser i utvalgsarbeidet.
Vi reagerer også gjennomgående på språket i utredningen, med svært tekniske og byråkratiske beskrivelser, også når det handler om forslag som handler om og vil få store konsekvenser for livene til den allerede mest utsatte, sårbare og forskjellsbehandlede gruppen i Norge og deres liv jf. dette nødropet fra pappa til en gutt med Downs syndrom, i NRK 29. august: https://www.nrk.no/ytring/nodrop-fra-en-opprort-pappa-1.16070732 .
Til sist vil vi gjengi en kommentar FFO hadde til Dagens perspektiv, da NOU 2022:10 ble lagt frem:
«Den omfattende rapporten er bare to dager gammel, men vi kan allerede nå si at vi er dypt bekymret for konsekvensene utvalgets forslag kan få for tusenvis av personer med utviklingshemming og deres pårørende. Det snakkes både om å redusere de øremerkede midlene og de foreslår å redusere den støtten som kommunene med høyest andel av personer med utviklingshemming skal få. Det er en tunglest rapport, og vi håper vi har lest feil, men det er altså snakk om å «glemme» rundt 15.000 personer med utviklingshemming. Kun en fjerdedel av de som i dag rapporteres inn fra kommunene (4 500) vil med dette forslaget i fremtiden utløse ekstra støtte. Forholdene i dag er langt under enhver kritikk, men å erstatte dagens usikre ordning med en enda dårligere er ikke svaret. Vi vet at mer penger i rammetilskudd sjelden kommer mennesker i de mest sårbare situasjonene til gode. Flere stortingspolitikere har allerede utelukket deler av forslagene knyttet til kraft, nå forventer jeg samme engasjement for samfunnets mest utsatte grupper (generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad)
H elt til slutt vil vi vise til uttalelsen til NOU 2022:10 fra rådet for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i Trysil kommune, som målbærer og synliggjør de bekymringene vi også har. Rådet sier at forslaget til ny kostnadsnøkkel for deres kommune vil medføre en årlig reduksjon i rammeoverføring på ca. 6,5 mill. kroner, fra 8 882 000 til 2 300 000. De uttrykker stor bekymring for et så stort kutt, og sier det vil få store konsekvenser for dem og mange andre kommuner. De sier eksplisitt at det vil gå ut over tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.
FFFO håper og forventer at våre vurderinger og bekymringer tas på alvor av departementet i oppfølgingen av NOU 2022:10.
FFO er paraplyorganisasjon for 87 organisasjoner av funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende, med til sammen 350 000 medlemmer. Vi har fem organisasjoner med medlemmer som er utviklingshemmede og pårørende til utviklingshemmede. FFO har gått gjennom utvalgets forslag, og vil spesielt kommentere to av dem: Kontanttilskuddet til innbyggere med utviklingshemming og toppfinansieringsordningen.
Kontanttilskuddet til utviklingshemmede:
Utvalget skriver at kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over er det enkeltkriteriet med størst reduksjon i vektingen i utvalgets forslag, og er den endringen som isolert sett gir størst omfordeling. Endringen innebærer at kriteriet utløser om lag 0,5 mill. kroner mindre per person i kriteriet med utvalgets forslag enn i dagens kostnadsnøkkel . Denne endringen må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, jf. omtale av delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i avsnitt 10.3.
Toppfinansieringsordningen
Utvalget mener at det bør vurderes en endring i utformingen av toppfinansieringsordningen, slik at denne i større grad ser på utgiftene kommunen har som helhet og ikke kun til den enkelte mottaker i ordningen.
Utvalget konkluderer slik: Etter utvalgets vurdering bør en delvis innlemming av det øremerkede tilskuddet ses i sammenheng med en omlegging av toppfinansieringsordningen. Med en omlegging av ordningen slik at denne i større grad ser på kommunens utgifter som helhet, som i dagens inntektssystem, bør også deler av det øremerkede tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet. Ordningen er svært omfattende i dag, med om lag 11 mrd. kroner, og deler av disse midlene bør kunne fordeles gjennom kriteriene i inntektssystemet. Da vil den gjenværende ordningen i større grad bli en reell toppfinansieringsordning.
FFO er sterkt kritisk til forslagene knyttet til kontanttilskuddet og toppfinansieringsordningen. Vi mener konsekvensene av dette ikke er utredet godt nok, og at det er for usikkert hvordan dette vil slå ut. Vi vil derfor advare mot å innføre disse endringene. Kontanttilskuddet er et viktig tilskudd til kommunene for at de skal kunne gi et godt tilbud til utviklingshemmede i sin kommune. Det er godt dokumentert at dette ikke er godt nok i dag, blant annet gjennom Helsetilsynets rapport «Det gjelder livet». Her avdekkes alvorlige brudd i tjenester til utviklingshemmede i 80-90 prosent av kommunene.
Et annet eksempel er Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet», som er en gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Den viser at utviklingshemmedes muligheter for selvstendighet har blitt svekket de siste 20 årene og at det kan synes som om kommunenes måte å organisere tjenester på til denne gruppen er med på å begrense den enkeltes valgmuligheter. Ombudet viser til at flere forskere konkluderer med at dagens tjenesteutøving har et institusjonslignende preg, forstått som at utviklingshemmede lever liv som i stor grad er administrert av andre.
Vi er bekymret for at dette forverres hvis den foreslåtte endringen i kontanttilskuddet gjennomføres. Sammen med de endringene som foreslås i toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester blir dette for uforutsigbart og uoverskuelig. Utvalget sier også selv at forslagene kan gi store utslag og omfordelingsvirkninger, og utvalgsleder Marianne Haraldsvik sier til NTB 29. august at små kommuner vil komme dårligst ut. Utvalget skriver:
«For kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming, og dermed en indeks på kriteriet som er betydelig høyere enn gjennomsnittet, har dette kriteriet stor betydning for beløpet kommunen mottar gjennom utgiftsutjevningen, og endringen vil dermed slå svært negativt ut. Kommuner som har relativt få personer med psykisk utviklingshemming kommer bedre ut av utvalgets forslag, dette er både små, mellomstore og store kommuner. De minste kommunene vil, som gruppe, fortsatt få reduserte inntekter med denne kostnadsnøkkelen, mens kommunene med over om lag 10 000 innbyggere, som gruppe, vil komme bedre ut enn med dagens delkostnadsnøkkel.»
Kommunene gir allerede et svært ulikt tilbud til utviklingshemmede, og vi er redd for at dette vil forsterkes med utvalgets forslag.
Rettighetsutvalget kom i 2016 med svært alvorlige beskrivelser av menneskerettssituasjonen for utviklingshemmede i Norge. De kommer svært dårlig ut på alle livsområder; skole, arbeid, inntekt, helse, rettighetsoppfylling, selvbestemmelse og så videre. I høst kom en stortingsmelding som skal ta tak i dette, og vi mener utvalgets forslag ikke støtter opp under målene og behovene i politikken for utviklingshemmede. Det støtter heller ikke opp under Hurdalsplattformen og regjeringens mål der om å styrke og forbedre toppfinansieringsordningen.
Vi vil også vise til CRPD, konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, som Norge har forpliktet seg til og skal gjennomføre i norsk lov. Mange av forpliktelsene ligger under kommunenes ansvarsområder, som helse, omsorg, skole, og muligheten til selvbestemmelse i for eksempel hvordan man vil bo og med hvem. Vi savner en gjennomgang og vurdering av CRPDs bestemmelser og forpliktelser i utvalgsarbeidet.
Vi reagerer også gjennomgående på språket i utredningen, med svært tekniske og byråkratiske beskrivelser, også når det handler om forslag som handler om og vil få store konsekvenser for livene til den allerede mest utsatte, sårbare og forskjellsbehandlede gruppen i Norge og deres liv jf. dette nødropet fra pappa til en gutt med Downs syndrom, i NRK 29. august: https://www.nrk.no/ytring/nodrop-fra-en-opprort-pappa-1.16070732 .
Til sist vil vi gjengi en kommentar FFO hadde til Dagens perspektiv, da NOU 2022:10 ble lagt frem:
«Den omfattende rapporten er bare to dager gammel, men vi kan allerede nå si at vi er dypt bekymret for konsekvensene utvalgets forslag kan få for tusenvis av personer med utviklingshemming og deres pårørende. Det snakkes både om å redusere de øremerkede midlene og de foreslår å redusere den støtten som kommunene med høyest andel av personer med utviklingshemming skal få. Det er en tunglest rapport, og vi håper vi har lest feil, men det er altså snakk om å «glemme» rundt 15.000 personer med utviklingshemming. Kun en fjerdedel av de som i dag rapporteres inn fra kommunene (4 500) vil med dette forslaget i fremtiden utløse ekstra støtte. Forholdene i dag er langt under enhver kritikk, men å erstatte dagens usikre ordning med en enda dårligere er ikke svaret. Vi vet at mer penger i rammetilskudd sjelden kommer mennesker i de mest sårbare situasjonene til gode. Flere stortingspolitikere har allerede utelukket deler av forslagene knyttet til kraft, nå forventer jeg samme engasjement for samfunnets mest utsatte grupper (generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad)
H elt til slutt vil vi vise til uttalelsen til NOU 2022:10 fra rådet for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i Trysil kommune, som målbærer og synliggjør de bekymringene vi også har. Rådet sier at forslaget til ny kostnadsnøkkel for deres kommune vil medføre en årlig reduksjon i rammeoverføring på ca. 6,5 mill. kroner, fra 8 882 000 til 2 300 000. De uttrykker stor bekymring for et så stort kutt, og sier det vil få store konsekvenser for dem og mange andre kommuner. De sier eksplisitt at det vil gå ut over tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.
FFFO håper og forventer at våre vurderinger og bekymringer tas på alvor av departementet i oppfølgingen av NOU 2022:10.