Kommunestyrets vedtak 15.12.2022:
Gran kommune gir følgende høringsuttalelse til utredning om nytt inntektssystemet for kommunene:
1. Det er behov for omlegging av inntektssystemet. Utvalget understreker dette godt med begrunnelse i mer likeverdige tjenester mellom kommunene. Større utjevning og mer like økonomiske forutsetninger er nødvendig for at kommunene skal kunne yte gode og mer likeverdige tjenester til alle innbyggerne i landet.
Inntektsutjevningen må endres slik at kommunene får mer like muligheter for å yte likeverdige tjenester. Utfallet må bli langt større utjevning. Det bør ses på en endring som løfter skattesvake kommuner opp til landsgjennomsnittet.
2. Gran kommune gir sin tilslutning til at omfanget av regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet begrenses, og at mest mulig av midlene fordeles gjennom ordinære kriterier i inntektssystemet til alle kommuner.
3. Basisrammen for skjønnsmidler anbefales fordelt gjennom ordinære kriterier i inntektssystemet. Det bør imidlertid fortsatt være noe skjønnsmidler hos statsforvalter som kommuner kan søke på til ulike prosjekter som er relevante for mer enn én kommune.
4. Skattesatser for skatt på inntekt og formue må fastsettes sentralt, og ikke av den enkelte kommune. Ved en videreføring av dagens ordning må de kommuner som velger en lavere skattesats for sine innbyggere selv dekke tapt skatteinntekt.
5. Det kommunale selvstyret må få tillit og større spillerom til å håndtere eiendomsskatten. Nasjonalt bestemte reduksjonsfaktorer må utgå, og intervallet for promillesatsen må økes tilbake til slik det var i 2019.
6. Mange kommuner opplever å få store inntekter ut over det som inngår i inntektssystemet, det være seg fra konsesjonskraft og havbruksfond, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett mm. Gran kommune vil anbefale å utrede nærmere hvordan omfordelingen i større grad kommer de kommunene med de laveste frie inntektene til gode, og være et element i det bidra til å løfte frie inntekter opp på landsgjennomsnittet.
7. Ordningen med ressurskrevende tjenester må gjennomgås i sin helhet før iverksetting av nytt inntektssystem. Det øremerkede tilskuddet for ressurskrevende tjenester (toppfinansieringsordningen) må treffe der utgiftene faktisk må dekkes inn. Foreslått nedvekting av PU-kriteriet i inntektssystemet gir behov for slik stor treffsikkerhet med toppfinansieringsordningen. Inntil dette er utredet og avklart, bør ikke PU-kriteriet vektes ned.
8. Utvalgets forslag er å erstatte kriteriet «Vaksne med høgare utdanning», med kriteriet «Folk i arbeid i alderen 20-54 år». Forslaget vil kunne få en negativ effekt for kommuner med mange uføre og personer som står utenfor arbeidslivet (f.eks. flyktninger som har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet). Den foreslåtte endringen kan ikke støttes. Behovet for barnehageplasser henger ikke bare sammen med de som er i arbeid. Også barn av foreldre som ikke er i arbeid, kan trenge en barnehageplass. I tillegg kan det se ut som om det nye forslaget kun bygger på foreldrenes behov for barnehageplass. Vi ønsker at fokuset er barnas behov for barnehageplass. Et av barnehageområdets mandat er å utjevne sosiale forskjeller. I levekårsutsatte områder vil det være særlig viktig å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet for å utjevne sosiale forskjeller. I tillegg vil det i disse kommunene også være nødvendig å prioritere ekstra ressurser til tidlig innsats, styrket tilbud og spesialpedagogiske hjelp. Det kan se ut som om et av barnehagens mandat om sosial utjevning ikke reflekteres inn i økonomitankegangen, med kriteriet som foreslås. I tillegg er det behov for å se på finansiering av barnehageplasser for barn som ikke har lovfestet rett til plass. I mange kommuner ønsker foreldre tilbud om barnehageplass når barnet fyller 1 år, uavhengig som barnet har lovfestet rett til plass, jf. barnehagelovens § 16. Disse plassene er ikke finansiert, og er dyre å drifte for kommunene.
Gran kommune gir følgende høringsuttalelse til utredning om nytt inntektssystemet for kommunene:
1. Det er behov for omlegging av inntektssystemet. Utvalget understreker dette godt med begrunnelse i mer likeverdige tjenester mellom kommunene. Større utjevning og mer like økonomiske forutsetninger er nødvendig for at kommunene skal kunne yte gode og mer likeverdige tjenester til alle innbyggerne i landet.
Inntektsutjevningen må endres slik at kommunene får mer like muligheter for å yte likeverdige tjenester. Utfallet må bli langt større utjevning. Det bør ses på en endring som løfter skattesvake kommuner opp til landsgjennomsnittet.
2. Gran kommune gir sin tilslutning til at omfanget av regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet begrenses, og at mest mulig av midlene fordeles gjennom ordinære kriterier i inntektssystemet til alle kommuner.
3. Basisrammen for skjønnsmidler anbefales fordelt gjennom ordinære kriterier i inntektssystemet. Det bør imidlertid fortsatt være noe skjønnsmidler hos statsforvalter som kommuner kan søke på til ulike prosjekter som er relevante for mer enn én kommune.
4. Skattesatser for skatt på inntekt og formue må fastsettes sentralt, og ikke av den enkelte kommune. Ved en videreføring av dagens ordning må de kommuner som velger en lavere skattesats for sine innbyggere selv dekke tapt skatteinntekt.
5. Det kommunale selvstyret må få tillit og større spillerom til å håndtere eiendomsskatten. Nasjonalt bestemte reduksjonsfaktorer må utgå, og intervallet for promillesatsen må økes tilbake til slik det var i 2019.
6. Mange kommuner opplever å få store inntekter ut over det som inngår i inntektssystemet, det være seg fra konsesjonskraft og havbruksfond, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett mm. Gran kommune vil anbefale å utrede nærmere hvordan omfordelingen i større grad kommer de kommunene med de laveste frie inntektene til gode, og være et element i det bidra til å løfte frie inntekter opp på landsgjennomsnittet.
7. Ordningen med ressurskrevende tjenester må gjennomgås i sin helhet før iverksetting av nytt inntektssystem. Det øremerkede tilskuddet for ressurskrevende tjenester (toppfinansieringsordningen) må treffe der utgiftene faktisk må dekkes inn. Foreslått nedvekting av PU-kriteriet i inntektssystemet gir behov for slik stor treffsikkerhet med toppfinansieringsordningen. Inntil dette er utredet og avklart, bør ikke PU-kriteriet vektes ned.
8. Utvalgets forslag er å erstatte kriteriet «Vaksne med høgare utdanning», med kriteriet «Folk i arbeid i alderen 20-54 år». Forslaget vil kunne få en negativ effekt for kommuner med mange uføre og personer som står utenfor arbeidslivet (f.eks. flyktninger som har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet). Den foreslåtte endringen kan ikke støttes. Behovet for barnehageplasser henger ikke bare sammen med de som er i arbeid. Også barn av foreldre som ikke er i arbeid, kan trenge en barnehageplass. I tillegg kan det se ut som om det nye forslaget kun bygger på foreldrenes behov for barnehageplass. Vi ønsker at fokuset er barnas behov for barnehageplass. Et av barnehageområdets mandat er å utjevne sosiale forskjeller. I levekårsutsatte områder vil det være særlig viktig å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet for å utjevne sosiale forskjeller. I tillegg vil det i disse kommunene også være nødvendig å prioritere ekstra ressurser til tidlig innsats, styrket tilbud og spesialpedagogiske hjelp. Det kan se ut som om et av barnehagens mandat om sosial utjevning ikke reflekteres inn i økonomitankegangen, med kriteriet som foreslås. I tillegg er det behov for å se på finansiering av barnehageplasser for barn som ikke har lovfestet rett til plass. I mange kommuner ønsker foreldre tilbud om barnehageplass når barnet fyller 1 år, uavhengig som barnet har lovfestet rett til plass, jf. barnehagelovens § 16. Disse plassene er ikke finansiert, og er dyre å drifte for kommunene.