Høyringsinnspel frå Innlandet fylkeskommune om NOU 2022:10 – Inntektssystemet for kommunane
Innlandet fylkeskommune viser til høyringsbrev frå Kommunal- og distriktsdepartementet datert 19. september 2022. Høyringsinnspelet er behandla i fylkestinget 14. desember 2022.
Innspela til Innlandet fylkeskommune går på generelle forslag og innrettingar fremja av utvalet. Det er utfordrande som fylkeskommune å kommentere eksplisitte tiltak som har positive effektar for somme kommunar, og negative effektar for andre kommunar.
Alle kommunar har høve til å komme med høyringsnotat, og lokale påverknader bør omtalast i høyringane frå kommunane. Likevel er det nokre forvaltningsmessige og samfunnsøkonomiske prinsipp som Innlandet fylkeskommune vil løfte i høyringsinnspelet sitt.
Det går på den lokaldemokratiske dimensjonen – prinsippet om nærleik- som omhandler lokal forvaltningsrett og lokal beskatningsrett på lokal naturressursbruk; grunnleggande forutsetningar for grøn omstilling.
Styring av prioriteringar Utvalet peikar på at hovudmålet med inntektssystemet ikkje er å styre kommunane sine prioriteringar, men å setje dei i stand til å tilby likeverdige tenester til sine innbyggjarar. Utvalet skriv vidare at rammefinansiering og rammestyring bør vere hovudregelen, og detaljstyring bør unngåast. Innlandet fylkeskommune støttar opp under denne innrettinga.
Fastsetting av skattesatsar I eit tilleggsmandat blei utvalet bedt om å vurdere om dagens inntektsutjamning er foreinleg med kommunanes moglegheit til å setje skattesatsar på inntekts- og formueskatten som er lågare enn maksimalskatten. Primært meiner utvalet at satsane på inntekts- og formueskatt bør vere faste. Utvalet påpeikar at dersom kommunane framleis skal ha moglegheit til å fastsetje ulike skattesatsar innanfor inntekts- og formueskatt, må det sørgast for at kommunar som set satsen ned ikkje blir kompenserte i inntektsutjamninga. Innlandet fylkeskommune støttar opp om eit slikt regelverk.
Lokal naturressursbruk som grunnlag for grøn omstilling Det er brei politisk semje på Stortinget om at lokaldemokratiet i Norge skal styrkast. Uavhengig av regjering har det i over hundre år eksistert institusjonelle ordninger rundt vannkraftproduksjon som sikrar kommunar og fylkeskommunar som avgjev vannressursar, lovfesta, langsiktige direkteinntekter som ein del av den verdiskapinga kraftproduksjonen genererer. Dette er suksessfaktoren som har sikra lokal aksept og forankring av fornybar kraftproduksjon.
Kommuneorganisasjonane som representerer kommunar med ulike naturressurstypar har over lang tid arbeidd for å sikre same institusjonelle ordninger, også på annan naturressursbruk enn vann og olje/gass. Vindkraft, solenergi, havbruk/oppdrett, arealbruk for batteriproduksjon og datasentre, utmarks- og mineralressursbruk er alle næringer der man hentar råmaterialet frå Norge sine rike naturressuraer. Innlandet har ein stor del av desse naturressursane.
Innlandet fylkeskommune stiller seg undrande til at Inntektssystemutvalget foreslår å røre ved dei lovfesta ordningane som var forutsetninga for lokal - og regional - aksept da konsesjonar blei innvilga på kraftproduksjon. Utvalet refererer gjennomgåande til Kraftskatteutvalgets NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk med svært kontroversielle forslag om å nulle ut alle lokale og regionale inntekter på vannkraftproduksjon. NOU-en bli skrinlagt i siheilheit av Solbergregjeringa etter sterkt tverrpolitisk engasjement på grasrotnivå. Derimot har utvalet heilt utelate to nyare NOU-er 2020:12 og 2020:15 frå Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget der man foreslår det motsatte av Kraftskatteutvalgets tilrådningar.
Hurdalsplattformen seier i tråd med dei to nyaste NOU-ane at «Sikre lokalsamfunns innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes», og «Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen».
Lokalt inntektsgrunnlag er samtidig meir enn skatt på inntekt og formue, og ein betydeleg del av fellesskapsinntektene frå utnytting av lokale naturressursar må kome anleggskommunane til gode. Dtte vil sikre rimeleg kompensasjon for ulempene ved utnytting av lokale naturressursar og at man lokalt kan ta del i verdiane som blir skapt frå utnytting av naturressursar.
KS Innlandet anbefaler at man ikkje går vidare med inntektssystemet sitt forslag om ei moderat utjamningsordning for vertskommuneinntekter frå utnytting av vannkraft, vindkraft, havbruk/oppdrett og annan naturressursbruk.
Deltidsinnbyggjarar Innlandet fylke er landets største fritidsbustadregion med 90.000 fritidsbustadar som tilsvarar at kvar tredje bustad er ein fritidsbustad. Fleire av Innlandet sine kommunar har fleirdobbelt tal på deltidsbustadar i høve til talpå faste bustadar. Desse kommunane er typisk store i areal, men ofte med eit lågtinnbyggartal.
Fritidsbustadane blir brukt i stadig større utstrekningar – gjerne fleire dagar i veka og ikkje berre i feriar – slik at det ofte er meir treffande å omtale hyttene som deltidsbustadar eller sekundærbustadar, og dei som oppheld seg der som deltidsinnbyggarar. Innlandet er derfor særleg opptekne av spørsmål knytt til kommunanes oppgaver og ansvar for kommunanes deltidsinnbyggarar. Det er eit uttrykt mål for Innlandet at lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentleg infrastruktur, beredskaps- og tenesteproduksjon i større grad blir basert på brukartal framfor innbyggartal.
Innlandet fylkeskommune legg til grunn at eit av dei store spørsmåla inntektsystemutvalet skulle behandle, var prioritering av omsynet til likeverdige tenester. Det er Innlandet fylkeskommune sitt syn at utviklinga har ført til at spørsmålet om likeverdige tenester i større grad enn i dag må vurderast i ljos av det reelle talet på personar som oppheld seg i kommunen, brukartalet, ikkje utelukkande kven som er fastbuande – eller folkeregistrert i kommunen.
Når det gjeld utjamning av ulike utgifter er den prinsipielle målsettinga i dag full utjamning av forskjellar i såkalte ufrivillige kostnadar. Det er likevel ikkje slik at det reint faktisk blir foreteke ei full utgiftsutjamning. Om dette uttalar til dømes Demografiutvalget, NOU 2020:15, om distriktskommunar: «Men det er også rimelig å anta at kommunene må ta et større ansvar for flere oppgaver i distriktene som følge av mangel på velfungerende markeder, for eksempel knyttet til utvikling av lokalsamfunnet, boligmarkedet, bygging av infrastruktur (for eksempel bredbånd), samordne tilbud og etterspørsel etter utdanning og kompetanseutvikling mv.»
Og vidare: «Kommunene på sentralitet 5 og 6 har de største driftsutgiftene per innbygger. Dette reflekterer blant annet at en større andel av befolkningen i disse kommunene tilhører aldersgrupper som trenger velferdstjenester fra kommunen, og at en liten og mer spredtbygd bosetting også gir en tjenestestruktur som er dyrere å drifte.»
Talet på personar som bur i ei kommune deler av veka /året er sterkt aukande, og samfunnet har endra seg mykje sidan innføringa av inntektssystemet i 1986. Bruk av sekundærbustadar har auka og aukarr ekstremt, både under og etter pandemien. «Hyttekontor» hadde vi ikkje som begrep for nokre år sidan, men med naturopplevingar rett utanfor døra, fiber i veggen og betre veg- og banenett som gjer reisetida mindre, blir sekundærbustadar i stadig aukande grad brukt. Det er eit teikn i tida at dei fleste nye hyttene no blir teikna med eige kontor.
Kommuna har ansvar for alle som oppheld seg i kommuna til einkvarr tid. Helse og omsorgstenester, brann og annan beredskap, samt informasjonsoppgåve fra tenestetorget har auka vesentleg dei siste åra. Innlandet fylkeskommune meiner inntektssystemet i større grad enn i dag må ta omsyn til at kommunane er lovpålagt å ha gode tenester til alle som oppheld seg i kommua til einkvar tid, ikkje kun dei fastbuande.
I tillegg til «alderssammensetningen i befolkningen, bosettingsmønster, sosioøkonomiske forhold og kommunestørrelse», som inntektssystemet i dag tek omsyn til må flg. innarbeidast i grunnlaget: • Talet på l fritidseinheiter i matrikkel • Statistikk på talet på menneske i einheita ved bruk • Statistikk på talet på dagar einheita er i bruk ila året. • Estimerte tenester ein fritidsinnbyggar har behov for samanlikna med faste innbyggarar.
Utvalet nemner i sin NOU fritidsbustadutbygging og konsekvensar for inntektssystemet. I samandraget seier man: «Kommuner med mange fritidsinnbyggere har selv valgt å legge til rette for utbygging av fritidsboliger. Kostnader forbundet med dette bør dermed ikke betraktes som ufrivillige kostnader og bør ikke omfattes av utgiftsutjevningen. I den grad det er et problem at enkelte gjesteinnbyggere mottar omfattende tjenester utenfor sin hjemkommune, må det vurderes løsninger utenfor inntektssystemet.» Dersom man legg til grunn at inntektssystemet skal ta omsyn til kva kommunane sjølve kan påvieke så gjeld vel det ikkje berre fritidsbustadar, men all bustadbygging og annan utbygging, også i byane. Skal man følge eit slikt prinsipp blir grunnlaget for dagens system borte.
Innlandet fylkeskommune meiner derfor at deltidsinnbyggarfenomenet og brukartal vs. innbyggartal avgjort er ein faktor som må takast omsyn til i utvikling av nytt inntektssystem.
Ein måte å løyse det på er om det blir oppretta ei oppgjersordning for helsetenester, der kommunar som gir helsetenester/legetenester til fritidsinnbyggarar/turistar kan sende rekning til den kommunen der desse har bustaddsadresse for å få dekka denne type kostnadar. Dette på same måte som det blir betalt for gjesteelever mellom kommunar. Det som blir foreslått med oppgjersordning mellom kommunane er slik det blir løyst i Sverige.
Kostnadsnøkkel - Barnehage Utvalet sitt forslag er å erstatte kriteriet «Vaksne med høgare utdanning», med kriteriet «Folk i arbeid i alderen 20-54 år». Innlandet fylkeskommune vil påpeike at dette vil ha ein negativ effekt for kommunar med mange uføre og personar som står utanfor arbeidslivet (t.d. flyktningar som har vanskar med å komme seg inn på arbeidsmarknaden). Innlandet fylkeskommune støttar arbeidet med å sjå på utdanningskriteriet i Barnehagesektoren, men sjøl om den foreslegne endringa er ei betring, kan den ikkje støttast. Behovet for barnehageplassar heng ikkje berre saman med dei som er i arbeid. Også barn av foreldre som ikkje er i arbeid, kan trenga ein barnehageplass. Derfor bør antall barn i barnehage være førande for kostnadskompensasjon.
Endring i PU-kriteriet (psykisk utviklingshemming) Utvalet viser til at kostnadane ikkje er so høge som kompensasjonen tilseier. Samstundes ser vi at det stadig blir kutta i dagtilboda, og butilhøva til institusjonaliserte att, sjølv om HVPUreforma la vekt på at dette ikkje skulle skje. Det vil seie at kommunar kuttar kostnadane og dermed tilboda. Viss kriteriet si vekt blir redusert, vil det kanskje blir endå større nedskjeringar. Ordninga må i større grad enn i dag treffe kommunar med spesielt høge utgifter. Dette uavhengig av innbyggerstørrelse. Ordninga må også gjelde for brukarar som er 68 år eller eldre.
Inntektsgrense ved distriktstilskot Utvalet kjem med forslag om at inntekter frå naturressursar skal takast med ved berekning av inntektsgrensa for tildeling av distriktstilskot. Innlandet fylkeskommune meiner at dette kan få uheldige konsekvensar. Det er prinsipielle forskjellar mellom havbruk og vind- og vasskraft.
Havbruk er ei privat næring, medan straumproduksjon er eit livsnødvendig gode for innbyggjarane. Det er viktig at kommunar framleis vil leggja til rette for kraftproduksjon for å gjennomføre det grøne skiftet. Derfor meiner Innlandet fylkeskommune at ein må skile mellom kva inntekter frå naturressursar som skal inkluderast i berekning av inntektsgrensa for distriktstilskot. Inntekter frå utbygging av fornybar energi bør ikkje takast med, medan dei andre inntektene er greie å inkludere i berekninga (havbruk, eigedomsskatt frå petroleumsanlegg og ev. andre).
Effekt av endringar Utvalet sitt forslag vil ha omfordelande effekt. Midlar frå kommunane med dei høgaste frie inntektene per innbyggjar, vil gå til dei som har lågast inntekter per innbyggjar. Vidare fører dette til at dei minste kommunane får mindre, og dei kommunane med over 30 000 innbyggjarar får meir. Frie inntekter inneheld allereie ein omfordelande faktor, nemleg utgiftsutjamninga. Her blir dei kommunane som er «dyrare» å drifte kompensert for ufrivillige kostnadsulemper. Små kommunar kan derfor få høgare inntekter per innbyggar for å drifte same tenester som større kommunar.
Innlandet fylkeskommune meiner at utvalet sitt forslag vil redusere slike forskjellar, noko som vil kunne ha ein stor effekt for distriktskommunar, og ein må være bevisst på om dette er ønska verknad.
Innlandet fylkeskommune viser til høyringsbrev frå Kommunal- og distriktsdepartementet datert 19. september 2022. Høyringsinnspelet er behandla i fylkestinget 14. desember 2022.
Innspela til Innlandet fylkeskommune går på generelle forslag og innrettingar fremja av utvalet. Det er utfordrande som fylkeskommune å kommentere eksplisitte tiltak som har positive effektar for somme kommunar, og negative effektar for andre kommunar.
Alle kommunar har høve til å komme med høyringsnotat, og lokale påverknader bør omtalast i høyringane frå kommunane. Likevel er det nokre forvaltningsmessige og samfunnsøkonomiske prinsipp som Innlandet fylkeskommune vil løfte i høyringsinnspelet sitt.
Det går på den lokaldemokratiske dimensjonen – prinsippet om nærleik- som omhandler lokal forvaltningsrett og lokal beskatningsrett på lokal naturressursbruk; grunnleggande forutsetningar for grøn omstilling.
Styring av prioriteringar Utvalet peikar på at hovudmålet med inntektssystemet ikkje er å styre kommunane sine prioriteringar, men å setje dei i stand til å tilby likeverdige tenester til sine innbyggjarar. Utvalet skriv vidare at rammefinansiering og rammestyring bør vere hovudregelen, og detaljstyring bør unngåast. Innlandet fylkeskommune støttar opp under denne innrettinga.
Fastsetting av skattesatsar I eit tilleggsmandat blei utvalet bedt om å vurdere om dagens inntektsutjamning er foreinleg med kommunanes moglegheit til å setje skattesatsar på inntekts- og formueskatten som er lågare enn maksimalskatten. Primært meiner utvalet at satsane på inntekts- og formueskatt bør vere faste. Utvalet påpeikar at dersom kommunane framleis skal ha moglegheit til å fastsetje ulike skattesatsar innanfor inntekts- og formueskatt, må det sørgast for at kommunar som set satsen ned ikkje blir kompenserte i inntektsutjamninga. Innlandet fylkeskommune støttar opp om eit slikt regelverk.
Lokal naturressursbruk som grunnlag for grøn omstilling Det er brei politisk semje på Stortinget om at lokaldemokratiet i Norge skal styrkast. Uavhengig av regjering har det i over hundre år eksistert institusjonelle ordninger rundt vannkraftproduksjon som sikrar kommunar og fylkeskommunar som avgjev vannressursar, lovfesta, langsiktige direkteinntekter som ein del av den verdiskapinga kraftproduksjonen genererer. Dette er suksessfaktoren som har sikra lokal aksept og forankring av fornybar kraftproduksjon.
Kommuneorganisasjonane som representerer kommunar med ulike naturressurstypar har over lang tid arbeidd for å sikre same institusjonelle ordninger, også på annan naturressursbruk enn vann og olje/gass. Vindkraft, solenergi, havbruk/oppdrett, arealbruk for batteriproduksjon og datasentre, utmarks- og mineralressursbruk er alle næringer der man hentar råmaterialet frå Norge sine rike naturressuraer. Innlandet har ein stor del av desse naturressursane.
Innlandet fylkeskommune stiller seg undrande til at Inntektssystemutvalget foreslår å røre ved dei lovfesta ordningane som var forutsetninga for lokal - og regional - aksept da konsesjonar blei innvilga på kraftproduksjon. Utvalet refererer gjennomgåande til Kraftskatteutvalgets NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk med svært kontroversielle forslag om å nulle ut alle lokale og regionale inntekter på vannkraftproduksjon. NOU-en bli skrinlagt i siheilheit av Solbergregjeringa etter sterkt tverrpolitisk engasjement på grasrotnivå. Derimot har utvalet heilt utelate to nyare NOU-er 2020:12 og 2020:15 frå Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget der man foreslår det motsatte av Kraftskatteutvalgets tilrådningar.
Hurdalsplattformen seier i tråd med dei to nyaste NOU-ane at «Sikre lokalsamfunns innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes», og «Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen».
Lokalt inntektsgrunnlag er samtidig meir enn skatt på inntekt og formue, og ein betydeleg del av fellesskapsinntektene frå utnytting av lokale naturressursar må kome anleggskommunane til gode. Dtte vil sikre rimeleg kompensasjon for ulempene ved utnytting av lokale naturressursar og at man lokalt kan ta del i verdiane som blir skapt frå utnytting av naturressursar.
KS Innlandet anbefaler at man ikkje går vidare med inntektssystemet sitt forslag om ei moderat utjamningsordning for vertskommuneinntekter frå utnytting av vannkraft, vindkraft, havbruk/oppdrett og annan naturressursbruk.
Deltidsinnbyggjarar Innlandet fylke er landets største fritidsbustadregion med 90.000 fritidsbustadar som tilsvarar at kvar tredje bustad er ein fritidsbustad. Fleire av Innlandet sine kommunar har fleirdobbelt tal på deltidsbustadar i høve til talpå faste bustadar. Desse kommunane er typisk store i areal, men ofte med eit lågtinnbyggartal.
Fritidsbustadane blir brukt i stadig større utstrekningar – gjerne fleire dagar i veka og ikkje berre i feriar – slik at det ofte er meir treffande å omtale hyttene som deltidsbustadar eller sekundærbustadar, og dei som oppheld seg der som deltidsinnbyggarar. Innlandet er derfor særleg opptekne av spørsmål knytt til kommunanes oppgaver og ansvar for kommunanes deltidsinnbyggarar. Det er eit uttrykt mål for Innlandet at lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentleg infrastruktur, beredskaps- og tenesteproduksjon i større grad blir basert på brukartal framfor innbyggartal.
Innlandet fylkeskommune legg til grunn at eit av dei store spørsmåla inntektsystemutvalet skulle behandle, var prioritering av omsynet til likeverdige tenester. Det er Innlandet fylkeskommune sitt syn at utviklinga har ført til at spørsmålet om likeverdige tenester i større grad enn i dag må vurderast i ljos av det reelle talet på personar som oppheld seg i kommunen, brukartalet, ikkje utelukkande kven som er fastbuande – eller folkeregistrert i kommunen.
Når det gjeld utjamning av ulike utgifter er den prinsipielle målsettinga i dag full utjamning av forskjellar i såkalte ufrivillige kostnadar. Det er likevel ikkje slik at det reint faktisk blir foreteke ei full utgiftsutjamning. Om dette uttalar til dømes Demografiutvalget, NOU 2020:15, om distriktskommunar: «Men det er også rimelig å anta at kommunene må ta et større ansvar for flere oppgaver i distriktene som følge av mangel på velfungerende markeder, for eksempel knyttet til utvikling av lokalsamfunnet, boligmarkedet, bygging av infrastruktur (for eksempel bredbånd), samordne tilbud og etterspørsel etter utdanning og kompetanseutvikling mv.»
Og vidare: «Kommunene på sentralitet 5 og 6 har de største driftsutgiftene per innbygger. Dette reflekterer blant annet at en større andel av befolkningen i disse kommunene tilhører aldersgrupper som trenger velferdstjenester fra kommunen, og at en liten og mer spredtbygd bosetting også gir en tjenestestruktur som er dyrere å drifte.»
Talet på personar som bur i ei kommune deler av veka /året er sterkt aukande, og samfunnet har endra seg mykje sidan innføringa av inntektssystemet i 1986. Bruk av sekundærbustadar har auka og aukarr ekstremt, både under og etter pandemien. «Hyttekontor» hadde vi ikkje som begrep for nokre år sidan, men med naturopplevingar rett utanfor døra, fiber i veggen og betre veg- og banenett som gjer reisetida mindre, blir sekundærbustadar i stadig aukande grad brukt. Det er eit teikn i tida at dei fleste nye hyttene no blir teikna med eige kontor.
Kommuna har ansvar for alle som oppheld seg i kommuna til einkvarr tid. Helse og omsorgstenester, brann og annan beredskap, samt informasjonsoppgåve fra tenestetorget har auka vesentleg dei siste åra. Innlandet fylkeskommune meiner inntektssystemet i større grad enn i dag må ta omsyn til at kommunane er lovpålagt å ha gode tenester til alle som oppheld seg i kommua til einkvar tid, ikkje kun dei fastbuande.
I tillegg til «alderssammensetningen i befolkningen, bosettingsmønster, sosioøkonomiske forhold og kommunestørrelse», som inntektssystemet i dag tek omsyn til må flg. innarbeidast i grunnlaget: • Talet på l fritidseinheiter i matrikkel • Statistikk på talet på menneske i einheita ved bruk • Statistikk på talet på dagar einheita er i bruk ila året. • Estimerte tenester ein fritidsinnbyggar har behov for samanlikna med faste innbyggarar.
Utvalet nemner i sin NOU fritidsbustadutbygging og konsekvensar for inntektssystemet. I samandraget seier man: «Kommuner med mange fritidsinnbyggere har selv valgt å legge til rette for utbygging av fritidsboliger. Kostnader forbundet med dette bør dermed ikke betraktes som ufrivillige kostnader og bør ikke omfattes av utgiftsutjevningen. I den grad det er et problem at enkelte gjesteinnbyggere mottar omfattende tjenester utenfor sin hjemkommune, må det vurderes løsninger utenfor inntektssystemet.» Dersom man legg til grunn at inntektssystemet skal ta omsyn til kva kommunane sjølve kan påvieke så gjeld vel det ikkje berre fritidsbustadar, men all bustadbygging og annan utbygging, også i byane. Skal man følge eit slikt prinsipp blir grunnlaget for dagens system borte.
Innlandet fylkeskommune meiner derfor at deltidsinnbyggarfenomenet og brukartal vs. innbyggartal avgjort er ein faktor som må takast omsyn til i utvikling av nytt inntektssystem.
Ein måte å løyse det på er om det blir oppretta ei oppgjersordning for helsetenester, der kommunar som gir helsetenester/legetenester til fritidsinnbyggarar/turistar kan sende rekning til den kommunen der desse har bustaddsadresse for å få dekka denne type kostnadar. Dette på same måte som det blir betalt for gjesteelever mellom kommunar. Det som blir foreslått med oppgjersordning mellom kommunane er slik det blir løyst i Sverige.
Kostnadsnøkkel - Barnehage Utvalet sitt forslag er å erstatte kriteriet «Vaksne med høgare utdanning», med kriteriet «Folk i arbeid i alderen 20-54 år». Innlandet fylkeskommune vil påpeike at dette vil ha ein negativ effekt for kommunar med mange uføre og personar som står utanfor arbeidslivet (t.d. flyktningar som har vanskar med å komme seg inn på arbeidsmarknaden). Innlandet fylkeskommune støttar arbeidet med å sjå på utdanningskriteriet i Barnehagesektoren, men sjøl om den foreslegne endringa er ei betring, kan den ikkje støttast. Behovet for barnehageplassar heng ikkje berre saman med dei som er i arbeid. Også barn av foreldre som ikkje er i arbeid, kan trenga ein barnehageplass. Derfor bør antall barn i barnehage være førande for kostnadskompensasjon.
Endring i PU-kriteriet (psykisk utviklingshemming) Utvalet viser til at kostnadane ikkje er so høge som kompensasjonen tilseier. Samstundes ser vi at det stadig blir kutta i dagtilboda, og butilhøva til institusjonaliserte att, sjølv om HVPUreforma la vekt på at dette ikkje skulle skje. Det vil seie at kommunar kuttar kostnadane og dermed tilboda. Viss kriteriet si vekt blir redusert, vil det kanskje blir endå større nedskjeringar. Ordninga må i større grad enn i dag treffe kommunar med spesielt høge utgifter. Dette uavhengig av innbyggerstørrelse. Ordninga må også gjelde for brukarar som er 68 år eller eldre.
Inntektsgrense ved distriktstilskot Utvalet kjem med forslag om at inntekter frå naturressursar skal takast med ved berekning av inntektsgrensa for tildeling av distriktstilskot. Innlandet fylkeskommune meiner at dette kan få uheldige konsekvensar. Det er prinsipielle forskjellar mellom havbruk og vind- og vasskraft.
Havbruk er ei privat næring, medan straumproduksjon er eit livsnødvendig gode for innbyggjarane. Det er viktig at kommunar framleis vil leggja til rette for kraftproduksjon for å gjennomføre det grøne skiftet. Derfor meiner Innlandet fylkeskommune at ein må skile mellom kva inntekter frå naturressursar som skal inkluderast i berekning av inntektsgrensa for distriktstilskot. Inntekter frå utbygging av fornybar energi bør ikkje takast med, medan dei andre inntektene er greie å inkludere i berekninga (havbruk, eigedomsskatt frå petroleumsanlegg og ev. andre).
Effekt av endringar Utvalet sitt forslag vil ha omfordelande effekt. Midlar frå kommunane med dei høgaste frie inntektene per innbyggjar, vil gå til dei som har lågast inntekter per innbyggjar. Vidare fører dette til at dei minste kommunane får mindre, og dei kommunane med over 30 000 innbyggjarar får meir. Frie inntekter inneheld allereie ein omfordelande faktor, nemleg utgiftsutjamninga. Her blir dei kommunane som er «dyrare» å drifte kompensert for ufrivillige kostnadsulemper. Små kommunar kan derfor få høgare inntekter per innbyggar for å drifte same tenester som større kommunar.
Innlandet fylkeskommune meiner at utvalet sitt forslag vil redusere slike forskjellar, noko som vil kunne ha ein stor effekt for distriktskommunar, og ein må være bevisst på om dette er ønska verknad.