Karlsøy kommune viser til at det på noen områder mangler sammenheng mellom konklusjoner i utredningen og de økonomiske fordelingskonsekvenser for kommunene. Dette kan belyses med følgende eksempel:
Utredningen fastslår blant annet at kommunenes utgifter vil øke som følge av flere eldre innbyggere, samtidig som inntektene vil begrenses av færre personer i yrkesaktiv alder. Særlig distriktskommunene vil oppleve høyere utgifter og lavere skatteinntekter.
Karlsøy kommunestyre er enig i denne analysen. Nettopp derfor virker det urimelig at det er distriktskommunene som gjennomgående kommer dårligst ut av den foreslåtte nye inntektsmodellen.
NOUens overordnede mål er likeverdig tilbud . De praktiske omfordelings-konsekvensene av den foreslåtte modellen støtter likevel ikke opp om det overordnede målet. Inntektssystemet mangler også et kriterium som i tilstrekkelig grad tar hensyn til kommunenes ufrivillige merutgifter som følge av geografi og avstander. Kriteriet om reisetid til kommunesenteret dekker ikke behovet i tilstrekkelig grad. Karlsøy kommune har sin befolkning spredt på fem øyer, og fire av øyene er uten fast forbindelse.
Mens folketallet Karlsøy kommune tilsier behov for én skole, kanskje to barnehager samt en effektiv infrastruktur innenfor tekniske tjenester, tilsier geografi og øystruktur at kommunen har tre skoler og fire barnehager. Strukturen med bygg, anlegg og veier må altså være desentralisert, og med langt flere enheter enn folketallet tilsier. Hjemmebaserte tjenester må nødvendigvis nå brukere spredt over store avstander, og det medgår mye tid til transport sjøverts så vel som landverts.
Kompensasjon for ovennevnte ufrivillige merutgifter reduseres kraftig i NOUens forslag. Karlsøy kommune mener det er behov for et inntektssystem som går i motsatt retning, og i større grad dekker disse merutgiftene. Dette vil etter kommunestyrets vurdering, i større grad sikre framtidig bosetting i distriktene.
Anslag fordelingsvirkning av forslag til endringer i utgiftsutjevningen
Indeks for beregnet utgiftsbehov foreslås i NOUen redusert for Karlsøy (fra 1,270 til 1,247). Dette gir reduksjon i Karlsøy kommunes frie inntekter med kr. 2 634 000.- Dette virker urimelig for Karlsøy kommune. Det vises for øvrig til det som er vektlagt ovenfor om kommunens geografi, demografisk utvikling og ufrivillige merkostnader.
Anslag fordelingsvirkning av utjevning av inntekter fra konsesjonskraft, havbruksfond og eiendomsskatt annen næring.
Oversikten i vedlegget til NOU en viser at Karlsøy kommune får redusert inntekt kr. 1.854.000 som konsekvens av forslaget til ny fordeling. Karlsøy kommune har lagt til rette både for havbruksnæringen og produksjon av vindkraft. Dette legger beslag på områder både på land og i sjøområdene. Det virker ikke rimelig at kommunen skal få redusert andel av inntektene. Staten er helt avhengig av at kommuner setter av arealer til kraft og produksjon av sjømat dersom nasjonale mål om produksjonsvolum skal nås. Når inntektene for kommuner hvor produksjonen foregår blir redusert, vil det ikke motivere til å sette av areal til formålet.
Utredningen fastslår blant annet at kommunenes utgifter vil øke som følge av flere eldre innbyggere, samtidig som inntektene vil begrenses av færre personer i yrkesaktiv alder. Særlig distriktskommunene vil oppleve høyere utgifter og lavere skatteinntekter.
Karlsøy kommunestyre er enig i denne analysen. Nettopp derfor virker det urimelig at det er distriktskommunene som gjennomgående kommer dårligst ut av den foreslåtte nye inntektsmodellen.
NOUens overordnede mål er likeverdig tilbud . De praktiske omfordelings-konsekvensene av den foreslåtte modellen støtter likevel ikke opp om det overordnede målet. Inntektssystemet mangler også et kriterium som i tilstrekkelig grad tar hensyn til kommunenes ufrivillige merutgifter som følge av geografi og avstander. Kriteriet om reisetid til kommunesenteret dekker ikke behovet i tilstrekkelig grad. Karlsøy kommune har sin befolkning spredt på fem øyer, og fire av øyene er uten fast forbindelse.
Mens folketallet Karlsøy kommune tilsier behov for én skole, kanskje to barnehager samt en effektiv infrastruktur innenfor tekniske tjenester, tilsier geografi og øystruktur at kommunen har tre skoler og fire barnehager. Strukturen med bygg, anlegg og veier må altså være desentralisert, og med langt flere enheter enn folketallet tilsier. Hjemmebaserte tjenester må nødvendigvis nå brukere spredt over store avstander, og det medgår mye tid til transport sjøverts så vel som landverts.
Kompensasjon for ovennevnte ufrivillige merutgifter reduseres kraftig i NOUens forslag. Karlsøy kommune mener det er behov for et inntektssystem som går i motsatt retning, og i større grad dekker disse merutgiftene. Dette vil etter kommunestyrets vurdering, i større grad sikre framtidig bosetting i distriktene.
Anslag fordelingsvirkning av forslag til endringer i utgiftsutjevningen
Indeks for beregnet utgiftsbehov foreslås i NOUen redusert for Karlsøy (fra 1,270 til 1,247). Dette gir reduksjon i Karlsøy kommunes frie inntekter med kr. 2 634 000.- Dette virker urimelig for Karlsøy kommune. Det vises for øvrig til det som er vektlagt ovenfor om kommunens geografi, demografisk utvikling og ufrivillige merkostnader.
Anslag fordelingsvirkning av utjevning av inntekter fra konsesjonskraft, havbruksfond og eiendomsskatt annen næring.
Oversikten i vedlegget til NOU en viser at Karlsøy kommune får redusert inntekt kr. 1.854.000 som konsekvens av forslaget til ny fordeling. Karlsøy kommune har lagt til rette både for havbruksnæringen og produksjon av vindkraft. Dette legger beslag på områder både på land og i sjøområdene. Det virker ikke rimelig at kommunen skal få redusert andel av inntektene. Staten er helt avhengig av at kommuner setter av arealer til kraft og produksjon av sjømat dersom nasjonale mål om produksjonsvolum skal nås. Når inntektene for kommuner hvor produksjonen foregår blir redusert, vil det ikke motivere til å sette av areal til formålet.