Høringssvar - grunnrenteskatt på havbruk
Aksjonærforeningen bistår private aksjonærer i det norske verdipapirmarkedet, bl.a. som høringsinstans for departementer og myndigheter. Et næringsliv i omstilling og vekst trenger innsiktsfulle og engasjerte eiere. Vi ivrer for at eiersiden i norsk næringsliv ikke bare skal bestå av Staten, utlendinger, ansiktsløse institusjoner og "rikinger", men i større grad enn i dag av vanlige eiere av kjøtt og blod. Småaksjonærer som ofte engasjerer seg i lokalt forankrede virksomheter.
Vår ambisjon er at også småaksjonærenes interesser blir ivaretatt i utformingen av bl.a. skatteregler. Mer enn 560 000 norske kvinner og menn eier nå børsnoterte aksjer. Likevel er det en kjensgjerning at deres interesser tillegges svært liten vekt når rammebetingelser utformes.
Etter regjeringsskiftet høsten 2021 har landets aksjonærer opplevd kraftige skatteskjerpelser som har redusert deres aksjeverdier, og dermed også svekket grunnlaget for privat sparing i det norske samfunnet. Vi er også bekymret over at regjeringen inkluderer den vanlige aksjesparer i sin retorikk når det argumenteres for at de som har mest skal bidra mest.
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk føyer seg inn i dette mønster. Forslaget er et massivt angrep også på norske småaksjonærer som er overrepresenterte i børsnoterte havbruksselskaper. De fire største norske havbruksselskapene på Oslo Børs har til sammen om lag 67.000 aksjonærer. De aller fleste er naturlig nok småaksjonærer og en betydelig andel av disse har sterk tilknytning til virksomhetenes lokalsamfunn. De er i hovedsak langsiktige og lojale eiere og deres kunnskaper, kapital og engasjement er viktig for virksomhetenes utvikling.
For å spe spott til skade foreslår regjeringen å innføre et «bunnfradrag» som innebærer at den nye skatten ikke skal gjelde for små og mellomstore selskaper som ikke er børsnotert. Men det betyr at skatten med full tyngde skal gjelde de børsnoterte selskapene. Selskapene der en stor del av det sparende publikum har investert sine sparepenger. Det er de som nå skal ta regningen for regjeringens ønske om å ta «laksebaronene».
Forslaget om å tredoble skatten på havbruk i Norge fra 22 til 62 prosent ved å innføre en nye «grunnrenteskatt» på 40 prosent er så vidt vi vet den mest dramatiske skatteskjerpelse som noen ordinær næring er utsatt for i noen land vi kan sammenlikne oss med i moderne tid.
Næringens utøvere kommer i sine høringssvar nærmere inn på de svært negative konsekvensene av forslaget. De skadelige virkningene er knyttet til både nivå og innretning. Norges største havbruksbank, DNB, har i sitt høringssvar påvist i detalj hvordan forslaget vil være sterkt vridende, redusere innovasjon og utvikling i havbruk og tilstøtende virksomhet. Dessuten vil det som DNB påviser redusere både egenkapital- og fremmedkapitaltilgang til næringen, og samtidig gjøre kapitaltilgang dyrere.
En konsekvens av regjeringens forslag er at 58 milliarder i aksjeverdier i sjømataksjer er visket vekk i tredje kvartal 2022. Det har de senere årene vært en sterk økning i antallet privatpersoner som eier aksjer både på Oslo børs og på andre børser. Det er nå ca. 570 000 private aksjonærer i Norge. I tillegg har flere hundre tusen sparere andeler i aksje- og pensjonsfond. De fleste av disse har hatt betydelige innslag av havbruksaksjer i sine porteføljer. I sum har langt over en million norske småinvestorer plassert sparepenger i aksje-, verdipapir- og pensjonsfond som har eierandeler i havbruksselskaper. Fra disse aksjonærenes sparekontoer vil staten nå ta ut ekstra 40 prosent av verdiene i deres lakseaksjer. Personlige aksjonærer i sjømatselskaper – som ikke eier aksjer via holdingselskaper – fikk sine verdier i norske sjømatselskaper redusert med omtrent 2,2 milliarder kroner i tredje kvartal 2022.
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt er dermed en regelrett inndragning av sparekapital fra over en million norske småaksjonærer. Regjeringen tar seg knapt nok bryet med å benekte forslagets konfiskatoriske karakter. Høringsnotatet presiserer at staten heretter skal gå inn som «passiv partner i selskapets investeringer» med en andel på 40 prosent. Men uten erstatning og uten å bli invitert inn av de som har tatt risikoen og har aksjer i selskapene. Verdiene av lakseaksjene på børsen sank med rundt 40 prosent på grunn av regjeringens «julegave», og naturligvis mest for de selskapene som har mest produksjon i Norge. Andre land er beskyttet mot den norske regjeringens skattepolitikk.
Scheel-utvalget påpekte i NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi – påpeker at «relativt høye skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt». På denne bakgrunn er selskapsskattesatsen i Norge de senere årene satt ned fra 28 til 22 prosent. En kraftig skatteøkning på en spesifikk næring er sterkt i strid med formålet ved de siste års senkning av selskapsskatten. Det er vanskelig å se at produksjon av norsk laks i sjøområdene på norskekysten er så «stedbunden» at den ikke er utsatt for en liknende reallokering av investeringer fra Norge til utlandet som flere andre næringer. Vi frykter at den konkurransefordelen norskekysten hittil har hatt vil svekkes vesentlig.
40 prosent inndragning av alle fremtidige kontantstrømmer i selskapene de eier vil gi langt mindre avkastning etter skatt for både selskapene og aksjonærene, og tilsvarende reduksjon i muligheten for å reinvestere i verdiskapende virksomhet på norskekysten og andre steder.
Etter vel et år har regjeringen Støre rukket å øke den særnorske skatten på eiere bosatt i Norge, med over hundre prosent. Dette er en økning fra det desidert høyeste i de få landene i OECD som i det hele tatt har formuesskatt på næring. Forslaget vil dessuten medføre at selskapsbeskatningen på produksjon av laks i Norge vil bli dobbelt så høy som i konkurrentland som også produserer atlantisk laks. I sum vil dette voldsomme lag-på-lag skatt på norske eiere i havbruk innebære en reell skatt på overskudd som vil være over 80 prosent, og som også kan bli over 100 prosent. Dette er en absurd situasjon, og vi støtter forslaget i DNB sin høringsuttalelse om å innføre et øvre tak på samlet beskatning, og som omfatter beskatning av både selskap og eier. Men et slikt tak bør innføres for alle næringer, hvor skatt på næring og eierskap i næring blir sett samlet.
Høringsnotatet er et rent skrivebordsarbeid uten konsekvensutredning og uten forankring i virkeligheten. Den nye skatten begrunnes med at Staten ønsker å inndra ekstra «grunnrenteskatt» av avkastningen på lisenser som før 1989 ble tildelt billig eller gratis. Dette gir ikke mening. Tidligere hadde disse konsesjonene knapt noen verdi, men nesten alle er senere solgt i et andrehåndsmarked til markedspris.
Analysene om såkalt «superprofitten» holder heller ikke mål. Her defineres fire prosent som «normalavkastning». Men ingen vil investere i en konkurranse- og biologisk risikoutsatt næring som havbruk dersom forventet avkastnings skulle være så lav. Selv rentepapirer med mye lavere risiko har høyere avkastningskrav.
Argumentet om at næringen må betale for leie av sjøareal innebærer en insinuasjon om at den ikke betaler slik leie. Næringen – og dermed dens aksjonærer - betaler imidlertid gjennom vederlag ved kjøp av nye lisenser, produksjons- og eksportavgifter, årlig flere milliarder kroner i ekstra skatter og avgifter. Dette var resultatet av et bredt forlik i Stortinget for to år siden – som også dagens regjeringspartier var med på. Nå gjør de fullstendig kuvending og foreslår å innføre skatten de for to år siden skrinla, og før siste valg lovte de ikke ville innfører.
I tillegg foreslår Regjeringen å innføre den nye skatten fra 1.1.2023 med tilbakevirkende kraft, før høringsfristen er utløpt og lenge før det foreligger noe forslag til behandling for Stortinget. Slik forsterker uforutsigbarheten for næringen, og mistilliten til Norge i kapitalmarkedet også internasjonalt med økt risikopremie for investeringer her i landet som en naturlig konsekvens.
Norge trenger en helhetlig og forutsigbar skattepolitikk. Det bekymrer oss at både innhold i og saksbehandling av denne saken viser at regjeringen står langt fra disse idealer og at dette faktum bidrar til at eiere og ledere i norsk næringsliv ikke opplever å ha regjeringen i ryggen.
Aksjonærforeningen vil med dette sterkt advare mot innføring av den foreslåtte grunnrenteskatt på produksjon av laks i Norge.
Aksjonærforeningen bistår private aksjonærer i det norske verdipapirmarkedet, bl.a. som høringsinstans for departementer og myndigheter. Et næringsliv i omstilling og vekst trenger innsiktsfulle og engasjerte eiere. Vi ivrer for at eiersiden i norsk næringsliv ikke bare skal bestå av Staten, utlendinger, ansiktsløse institusjoner og "rikinger", men i større grad enn i dag av vanlige eiere av kjøtt og blod. Småaksjonærer som ofte engasjerer seg i lokalt forankrede virksomheter.
Vår ambisjon er at også småaksjonærenes interesser blir ivaretatt i utformingen av bl.a. skatteregler. Mer enn 560 000 norske kvinner og menn eier nå børsnoterte aksjer. Likevel er det en kjensgjerning at deres interesser tillegges svært liten vekt når rammebetingelser utformes.
Etter regjeringsskiftet høsten 2021 har landets aksjonærer opplevd kraftige skatteskjerpelser som har redusert deres aksjeverdier, og dermed også svekket grunnlaget for privat sparing i det norske samfunnet. Vi er også bekymret over at regjeringen inkluderer den vanlige aksjesparer i sin retorikk når det argumenteres for at de som har mest skal bidra mest.
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk føyer seg inn i dette mønster. Forslaget er et massivt angrep også på norske småaksjonærer som er overrepresenterte i børsnoterte havbruksselskaper. De fire største norske havbruksselskapene på Oslo Børs har til sammen om lag 67.000 aksjonærer. De aller fleste er naturlig nok småaksjonærer og en betydelig andel av disse har sterk tilknytning til virksomhetenes lokalsamfunn. De er i hovedsak langsiktige og lojale eiere og deres kunnskaper, kapital og engasjement er viktig for virksomhetenes utvikling.
For å spe spott til skade foreslår regjeringen å innføre et «bunnfradrag» som innebærer at den nye skatten ikke skal gjelde for små og mellomstore selskaper som ikke er børsnotert. Men det betyr at skatten med full tyngde skal gjelde de børsnoterte selskapene. Selskapene der en stor del av det sparende publikum har investert sine sparepenger. Det er de som nå skal ta regningen for regjeringens ønske om å ta «laksebaronene».
Forslaget om å tredoble skatten på havbruk i Norge fra 22 til 62 prosent ved å innføre en nye «grunnrenteskatt» på 40 prosent er så vidt vi vet den mest dramatiske skatteskjerpelse som noen ordinær næring er utsatt for i noen land vi kan sammenlikne oss med i moderne tid.
Næringens utøvere kommer i sine høringssvar nærmere inn på de svært negative konsekvensene av forslaget. De skadelige virkningene er knyttet til både nivå og innretning. Norges største havbruksbank, DNB, har i sitt høringssvar påvist i detalj hvordan forslaget vil være sterkt vridende, redusere innovasjon og utvikling i havbruk og tilstøtende virksomhet. Dessuten vil det som DNB påviser redusere både egenkapital- og fremmedkapitaltilgang til næringen, og samtidig gjøre kapitaltilgang dyrere.
En konsekvens av regjeringens forslag er at 58 milliarder i aksjeverdier i sjømataksjer er visket vekk i tredje kvartal 2022. Det har de senere årene vært en sterk økning i antallet privatpersoner som eier aksjer både på Oslo børs og på andre børser. Det er nå ca. 570 000 private aksjonærer i Norge. I tillegg har flere hundre tusen sparere andeler i aksje- og pensjonsfond. De fleste av disse har hatt betydelige innslag av havbruksaksjer i sine porteføljer. I sum har langt over en million norske småinvestorer plassert sparepenger i aksje-, verdipapir- og pensjonsfond som har eierandeler i havbruksselskaper. Fra disse aksjonærenes sparekontoer vil staten nå ta ut ekstra 40 prosent av verdiene i deres lakseaksjer. Personlige aksjonærer i sjømatselskaper – som ikke eier aksjer via holdingselskaper – fikk sine verdier i norske sjømatselskaper redusert med omtrent 2,2 milliarder kroner i tredje kvartal 2022.
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt er dermed en regelrett inndragning av sparekapital fra over en million norske småaksjonærer. Regjeringen tar seg knapt nok bryet med å benekte forslagets konfiskatoriske karakter. Høringsnotatet presiserer at staten heretter skal gå inn som «passiv partner i selskapets investeringer» med en andel på 40 prosent. Men uten erstatning og uten å bli invitert inn av de som har tatt risikoen og har aksjer i selskapene. Verdiene av lakseaksjene på børsen sank med rundt 40 prosent på grunn av regjeringens «julegave», og naturligvis mest for de selskapene som har mest produksjon i Norge. Andre land er beskyttet mot den norske regjeringens skattepolitikk.
Scheel-utvalget påpekte i NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi – påpeker at «relativt høye skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt». På denne bakgrunn er selskapsskattesatsen i Norge de senere årene satt ned fra 28 til 22 prosent. En kraftig skatteøkning på en spesifikk næring er sterkt i strid med formålet ved de siste års senkning av selskapsskatten. Det er vanskelig å se at produksjon av norsk laks i sjøområdene på norskekysten er så «stedbunden» at den ikke er utsatt for en liknende reallokering av investeringer fra Norge til utlandet som flere andre næringer. Vi frykter at den konkurransefordelen norskekysten hittil har hatt vil svekkes vesentlig.
40 prosent inndragning av alle fremtidige kontantstrømmer i selskapene de eier vil gi langt mindre avkastning etter skatt for både selskapene og aksjonærene, og tilsvarende reduksjon i muligheten for å reinvestere i verdiskapende virksomhet på norskekysten og andre steder.
Etter vel et år har regjeringen Støre rukket å øke den særnorske skatten på eiere bosatt i Norge, med over hundre prosent. Dette er en økning fra det desidert høyeste i de få landene i OECD som i det hele tatt har formuesskatt på næring. Forslaget vil dessuten medføre at selskapsbeskatningen på produksjon av laks i Norge vil bli dobbelt så høy som i konkurrentland som også produserer atlantisk laks. I sum vil dette voldsomme lag-på-lag skatt på norske eiere i havbruk innebære en reell skatt på overskudd som vil være over 80 prosent, og som også kan bli over 100 prosent. Dette er en absurd situasjon, og vi støtter forslaget i DNB sin høringsuttalelse om å innføre et øvre tak på samlet beskatning, og som omfatter beskatning av både selskap og eier. Men et slikt tak bør innføres for alle næringer, hvor skatt på næring og eierskap i næring blir sett samlet.
Høringsnotatet er et rent skrivebordsarbeid uten konsekvensutredning og uten forankring i virkeligheten. Den nye skatten begrunnes med at Staten ønsker å inndra ekstra «grunnrenteskatt» av avkastningen på lisenser som før 1989 ble tildelt billig eller gratis. Dette gir ikke mening. Tidligere hadde disse konsesjonene knapt noen verdi, men nesten alle er senere solgt i et andrehåndsmarked til markedspris.
Analysene om såkalt «superprofitten» holder heller ikke mål. Her defineres fire prosent som «normalavkastning». Men ingen vil investere i en konkurranse- og biologisk risikoutsatt næring som havbruk dersom forventet avkastnings skulle være så lav. Selv rentepapirer med mye lavere risiko har høyere avkastningskrav.
Argumentet om at næringen må betale for leie av sjøareal innebærer en insinuasjon om at den ikke betaler slik leie. Næringen – og dermed dens aksjonærer - betaler imidlertid gjennom vederlag ved kjøp av nye lisenser, produksjons- og eksportavgifter, årlig flere milliarder kroner i ekstra skatter og avgifter. Dette var resultatet av et bredt forlik i Stortinget for to år siden – som også dagens regjeringspartier var med på. Nå gjør de fullstendig kuvending og foreslår å innføre skatten de for to år siden skrinla, og før siste valg lovte de ikke ville innfører.
I tillegg foreslår Regjeringen å innføre den nye skatten fra 1.1.2023 med tilbakevirkende kraft, før høringsfristen er utløpt og lenge før det foreligger noe forslag til behandling for Stortinget. Slik forsterker uforutsigbarheten for næringen, og mistilliten til Norge i kapitalmarkedet også internasjonalt med økt risikopremie for investeringer her i landet som en naturlig konsekvens.
Norge trenger en helhetlig og forutsigbar skattepolitikk. Det bekymrer oss at både innhold i og saksbehandling av denne saken viser at regjeringen står langt fra disse idealer og at dette faktum bidrar til at eiere og ledere i norsk næringsliv ikke opplever å ha regjeringen i ryggen.
Aksjonærforeningen vil med dette sterkt advare mot innføring av den foreslåtte grunnrenteskatt på produksjon av laks i Norge.