Støtt regjeringens forslag om grunnrentebeskatning av laksenæringen.
Forslaget fra regjeringen om grunnrentebeskatning støttes fullt ut. Regjeringen bør stå på alle de prinsippene som de til nå har lagt fram. Spesielt viktig er det å stå fast på beskatning etter normpris og ikke etter overskudd og innføring fra 1.1.2023. Landets beste advokater er mobilisert for å finne svakheter ved forslaget og landets beste lobbyister for å framføre dem. Men argumentene har ikke vært verdt betalingen de har fått.
Er det grunnrente i lakseoppdrett?
Det grunnleggende spørsmålet er om det er grunnrente i norsk lakseoppdrett. Det hevdes at havbruk skiller seg fra olje og strøm ved at verdiene er skapt av lakseoppdretterne, ikke som en gave fra naturen som olje og kraftselskap har fått. Nå måtte det jo store utbygginger til for å høste av grunnrenta i både olje og kraftnæring. Det ble ikke noe å putte inn på oljefondet før i 1995. Men både fossefall og olje/gass er begrensede ressurser som skaper grunnrente og beskattes når overskuddene kom.
Lakseoppdrett krever havareal med god gjennomstrømming, riktig temperatur og vern mot storm. Slike er det mangel på i Norge og mangelen er enda større i våre konkurrentland. Noe som er grundig drøftet av havskatteutvalget. Og som bekreftes ved at både vekst og lønnsomhet er størst i Norge. Sjølsagt kan areal utvides ved å gå lenger til havs eller på land, men det er langt fram til det konkurrerer i lønnsomhet.
Utvalget anslo grunnrenta til å være mellom 20 og 27 milliarder årlig. Det foreslås en skatt på 3,65 til 3,8 milliarder. Det betyr at næringen først få et overskudd som normalt for næringslivet i Norge. Så får de i tillegg beholde 60% av grunnrenta. Problemet er ikke en høy grunnrenteskatt, problemet er at den er for lav.
Vil det ikke være mulig å inngå fastprisavtaler pga. usikker skatt?
Argumentet er at ved å inngå fastprisavtaler og lakseprisen stiger så risikerer selskapene å betale skatt av en høyere pris enn de faktisk selger den for. Men det er jo kun 30% som selges på fastpris. Om prisen stiger med 10 kr/kg så må de altså betale 40% skatt på 3 av 10 kg mens de får 10 kr. mer enn de sjøl la til grunn for 7 av 10 kilo. De taper kr 1.20 og tjener 7 kr på hver tiende kilo. Virker ikke som noen katastrofe for meg. Og det gjør det tydeligvis heller ikke for næringen siden permitteringsvarslene med denne begrunnelse nå er trukket tilbake og vi er tilbake med normal permittering for årstiden.
Bør skatten utsettes?
All erfaring fra grunnleggende omlegging av skatteordninger er at de må innføres straks for å hindre skattetilpasning. Derfor ble økning av grunnrenteskatt på vannkraft og innføring av skatt på alt salg over 70 øre/kWh innført fra samme dag som forslaget ble lagt fram. Ideelt sett burde det samme vært gjort også med grunnrenteskatt i laksenæringa. Men å gi næringa et halvt år ekstra ville vært uforsvarlig.
Bør skatten fastsettes etter virkelig overskudd og ikke etter normpris?
Da ville skatten mistet det meste av sin verdi. Alle de store i lakseoppdrett kontrollerer hele kjeden, spesielt slakteriene. Det er ganske opplagt at overskudd ville blitt overført til andre deler av konsernet.
Blir kommunene tapere?
Forsalget fra utvalget var at kommunene skulle få en del av grunnrenteskatten. Ordførerne i oppdrettskommunene bør konsentrere seg om å kjempe for en fornuftig andel i stedet for å kjempe mot en skatt som vil bli innført og som burde vært innført for lenge siden.
Er skatten i strid med EØS-avtalen?
Næringens jurister har hevdet at skatten vil være til hinder for utenlandske investeringer og er i strid med EUs likebehandlingsprinsipp ford den har et bunnfradrag.
Det vil være svært oppsiktsvekkende om ESA og EFTA-domstolen skulle reise sak mot Norge på skatt. Beskatning er ikke en del av EØS-avtalen. Om EU skulle gjøre skatt til en del av EØS-avtalen indirekte vil det være en bombe i norsk EU og EØS-debatt. I så fall måtte det jo også gjelde grunnrentebeskatning i olje og kraftnæring.
Jeg tror ikke EU eller ESA verken kan eller ønsker å utfordre Norge på et prinsipp som Norge aldri kan gi seg på og slik sette EØS-avtalen i fare
Vil det bli slutt på vekst og investeringer i norsk lakseoppdrett med innføring av grunnrenteskatt?
Sjølsagt vil økt skatt virke inn på investeringer. De fleste ga fra seg sine nykjøpte nye konsesjoner. Fordi de sjølsagt vil synke i pris, ikke voldsomt. Men fortsatt har vi en æring med overskudd langt ut over det normale. Fortsatt vil etterspørselen etter laks øke. Fortsatt er Norge nærmest det store EU-markedet. I praksis er det bare Færøyene, Island og Skottland som kan levere fersk laks både direkte til forbruker og til EUs store foredlingsindustri bygd på norsk laks. Den store trusselen mot norsk oppdrettsnæring er ikke grunnrenteskatten, det er næringens manglende evne til å unngå fiskedød, rømning og ødeleggelse av gytefelt. De kan trøste seg med at protestene til nå er mye sterkere i deres konkurrentland. Foreløpig.
Arne Byrkjeflot, Gamle Åsvei 11 , 7020 Trondheim
epost: arne.byrkjeflot@gmail.com
Forslaget fra regjeringen om grunnrentebeskatning støttes fullt ut. Regjeringen bør stå på alle de prinsippene som de til nå har lagt fram. Spesielt viktig er det å stå fast på beskatning etter normpris og ikke etter overskudd og innføring fra 1.1.2023. Landets beste advokater er mobilisert for å finne svakheter ved forslaget og landets beste lobbyister for å framføre dem. Men argumentene har ikke vært verdt betalingen de har fått.
Er det grunnrente i lakseoppdrett?
Det grunnleggende spørsmålet er om det er grunnrente i norsk lakseoppdrett. Det hevdes at havbruk skiller seg fra olje og strøm ved at verdiene er skapt av lakseoppdretterne, ikke som en gave fra naturen som olje og kraftselskap har fått. Nå måtte det jo store utbygginger til for å høste av grunnrenta i både olje og kraftnæring. Det ble ikke noe å putte inn på oljefondet før i 1995. Men både fossefall og olje/gass er begrensede ressurser som skaper grunnrente og beskattes når overskuddene kom.
Lakseoppdrett krever havareal med god gjennomstrømming, riktig temperatur og vern mot storm. Slike er det mangel på i Norge og mangelen er enda større i våre konkurrentland. Noe som er grundig drøftet av havskatteutvalget. Og som bekreftes ved at både vekst og lønnsomhet er størst i Norge. Sjølsagt kan areal utvides ved å gå lenger til havs eller på land, men det er langt fram til det konkurrerer i lønnsomhet.
Utvalget anslo grunnrenta til å være mellom 20 og 27 milliarder årlig. Det foreslås en skatt på 3,65 til 3,8 milliarder. Det betyr at næringen først få et overskudd som normalt for næringslivet i Norge. Så får de i tillegg beholde 60% av grunnrenta. Problemet er ikke en høy grunnrenteskatt, problemet er at den er for lav.
Vil det ikke være mulig å inngå fastprisavtaler pga. usikker skatt?
Argumentet er at ved å inngå fastprisavtaler og lakseprisen stiger så risikerer selskapene å betale skatt av en høyere pris enn de faktisk selger den for. Men det er jo kun 30% som selges på fastpris. Om prisen stiger med 10 kr/kg så må de altså betale 40% skatt på 3 av 10 kg mens de får 10 kr. mer enn de sjøl la til grunn for 7 av 10 kilo. De taper kr 1.20 og tjener 7 kr på hver tiende kilo. Virker ikke som noen katastrofe for meg. Og det gjør det tydeligvis heller ikke for næringen siden permitteringsvarslene med denne begrunnelse nå er trukket tilbake og vi er tilbake med normal permittering for årstiden.
Bør skatten utsettes?
All erfaring fra grunnleggende omlegging av skatteordninger er at de må innføres straks for å hindre skattetilpasning. Derfor ble økning av grunnrenteskatt på vannkraft og innføring av skatt på alt salg over 70 øre/kWh innført fra samme dag som forslaget ble lagt fram. Ideelt sett burde det samme vært gjort også med grunnrenteskatt i laksenæringa. Men å gi næringa et halvt år ekstra ville vært uforsvarlig.
Bør skatten fastsettes etter virkelig overskudd og ikke etter normpris?
Da ville skatten mistet det meste av sin verdi. Alle de store i lakseoppdrett kontrollerer hele kjeden, spesielt slakteriene. Det er ganske opplagt at overskudd ville blitt overført til andre deler av konsernet.
Blir kommunene tapere?
Forsalget fra utvalget var at kommunene skulle få en del av grunnrenteskatten. Ordførerne i oppdrettskommunene bør konsentrere seg om å kjempe for en fornuftig andel i stedet for å kjempe mot en skatt som vil bli innført og som burde vært innført for lenge siden.
Er skatten i strid med EØS-avtalen?
Næringens jurister har hevdet at skatten vil være til hinder for utenlandske investeringer og er i strid med EUs likebehandlingsprinsipp ford den har et bunnfradrag.
Det vil være svært oppsiktsvekkende om ESA og EFTA-domstolen skulle reise sak mot Norge på skatt. Beskatning er ikke en del av EØS-avtalen. Om EU skulle gjøre skatt til en del av EØS-avtalen indirekte vil det være en bombe i norsk EU og EØS-debatt. I så fall måtte det jo også gjelde grunnrentebeskatning i olje og kraftnæring.
Jeg tror ikke EU eller ESA verken kan eller ønsker å utfordre Norge på et prinsipp som Norge aldri kan gi seg på og slik sette EØS-avtalen i fare
Vil det bli slutt på vekst og investeringer i norsk lakseoppdrett med innføring av grunnrenteskatt?
Sjølsagt vil økt skatt virke inn på investeringer. De fleste ga fra seg sine nykjøpte nye konsesjoner. Fordi de sjølsagt vil synke i pris, ikke voldsomt. Men fortsatt har vi en æring med overskudd langt ut over det normale. Fortsatt vil etterspørselen etter laks øke. Fortsatt er Norge nærmest det store EU-markedet. I praksis er det bare Færøyene, Island og Skottland som kan levere fersk laks både direkte til forbruker og til EUs store foredlingsindustri bygd på norsk laks. Den store trusselen mot norsk oppdrettsnæring er ikke grunnrenteskatten, det er næringens manglende evne til å unngå fiskedød, rømning og ødeleggelse av gytefelt. De kan trøste seg med at protestene til nå er mye sterkere i deres konkurrentland. Foreløpig.
Arne Byrkjeflot, Gamle Åsvei 11 , 7020 Trondheim
epost: arne.byrkjeflot@gmail.com