Høringsuttalelse til forslaget om ekstraskatt på havbruksnæringen (grunnrenteskatt)
Vi vil gi følgende hovedinnspill til forslaget
- Forslaget om grunnrenteskatt medfører helt urimelig høy samlet skattebelastning på havbruksnæringen og truer arbeidsplasser langs kysten.
- Forslaget ødelegger norsk konkurranseevne ved å gi en konkurranseutsatt næring helt andre skattesatser enn i konkurrentland.
- Alvorlige konsekvensen for leverandørindustri og norsk bearbeidingsindustri virker ikke å være vurdert.
- Prosessen ødelegger tilliten til stabile rammebetingelser for næringslivet.
- Prosessen bærer preg av et forsøk på å bruke en skatteform fra utvinning og kraftproduksjon på biologiske prosesser og verdikjeder.
Primært vil vi derfor spille inn at forslaget slik det foreligger avvises og forkastes.
Subsidiært at der bør gjøres omfattende endringer:
1. Innføringen bør utsettes til en skikkelig konsekvensutredning er gjennomført. Skatter bør ikke innføres før de er utformet, det bryter med grunnleggende demokratiske spilleregler.
2. Alternative modeller bør utredes, vi viser i denne sammenheng til sjømat Norges høringsinnspill.
3. Normprismodellen må forlates. Skattlegging må baseres på reelt oppnådde priser, selv om disse prisene skyldes forpliktelser i avtaler om ferdige eller bearbeidede produkter.
4. Alle betalbare kostnader må inkluderes i fradrag.
5. Der må gjøres en reell vurdering av en fornuftig skattesats – forslagets sats mangler fullstendig begrunnelse.
Store konsekvenser for kystnæringene virker ikke vurdert
Forslaget innebærer en massiv overføring fra næringsliv, investering og jobbskaping på kysten til staten. I praksis reduseres fremtidig verdiskaping i Norge betydelig, gjennom at investeringskapital konfiskeres og brukes til offentlig forbruk. Indirekte overfører det kapital til utenlandske selskap, gjennom et mindreforbruk i statens pensjonsfond utland gjennom høyere innenlandske skatteinntekter. I statens pensjonsfond utland ligger investeringsbegrensninger som gjør at investeringer i stedet vil skje i utenlandske selskaper.
Forslaget har ført til at 35 mrd i investeringer på kysten er stoppet, og en rekke permitteringer.
Kombinert med effekten av utbytteskatt og formuesskatt, gir forslaget sterke insentiver til utenlandsk eierskap, og fordeler for utenlandske konkurrenter. Forslaget vil vri investeringer i bransjen fra Norge til andre land, fra samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer til mindre lønnsomme investeringer.
Forslaget innebærer også en samlet skattebelastning på bedrift og eier, som i tilfeller der normpris ikke oppnås er vist å kunne medføre at nær alt og i mange tilfeller alt overskudd fra aktiviteten vil gå til skatt. Vi viser her til Fiskeridirektoratets høringsuttalelse.
En slik effekt vil åpenbart ikke være nøytral eller rimelig. Slik samlet effekt vil vi anta ikke har vært hensikten, og forslaget må derfor endres og konsekvensene utredes skikkelig.
Forslaget innebærer at egenkapital og mulighet for sikkerhetsstillelse for lån reduseres vesentlig. Dette vil påvirke investeringsmulighetene negativt.
Forslaget fører til at jobber forsvinner her og nå og at fremtidig verdiskaping og jobbskaping reduseres.
Det virker ikke som man har brydd seg med å utrede reelle konsekvenser, men tatt en teoretisk forutsetning om at grunnrenteskatt er nøytral, for deretter å utforme en skatt som åpenbart ikke er det.
Innføringen må derfor utsettes til en grundig vurdering er gjort.
Normpris fungerer ikke for produkt som ikke er homogene
I høringsforslaget er der tydelig beskrevet at normpris skal være identisk med NASDAQ-marginalpris. Dette forslaget må bero på manglende forståelse for bransjen. Fisk selges i mange kvaliteter og flere avtaletyper, og en kan sjelden realisere den høyeste noterte prisen til enhver tid.
Vi registrerer at der er antydet nye tilnærminger til denne problemstillingen. Vi vil understreke at en kan ikke og bør ikke skattlegge andre inntekter enn de som faktisk er oppnådd. Vi er kjent med at dette et en problemstilling i grunnrenteskatten for vannkraft. Vi vil vise til regjeringens egen vurdering ved innføring av fastprisregimet og langtidskontrakter for industrien i kraftsektoren.
Vi vil understreke at dette punktet er så avgjørende at det kan bety leve og dø for flere virksomheter i havbruk og i bearbeidingsindustrien. Det siste gjelder blant annet effekten for «produksjonsfisk» som utelukkende inngår i innenlandske verdikjeder, og i de tilfellene der det er integrerte selskaper som har inngått kontrakter om levering av ferdigprodukter fra eget havbruk og egen bearbeiding. I det siste tilfeller er det leveringsforpliktelser og prisavtale på sluttproduktet basert på bedriftsintern levering av råstoff som gjør det umulig å oppnå en høyere pris.
Normprisforslaget bør derfor droppes
Alle reelle kostnader bør være fradragsberettiget
Argumentasjonen rundt hvorfor ikke betalt forhåndsgrunnrenteskatt ved kjøp av vekst eller vederlag for kjøp av tillatelser skal inkluderes i fradrag virker søkt. Når det argumenteres om at minstefradraget skal erstatte dette, innføres et nytt prinsipp i skattesystemet, nemlig at fradrag for kostnader skal tilfalle andre enn de som har hatt kostnadene. Det må gis fradrag for reelle kostnader. En skatt som ikke gir det, kan heller ikke sies å være nøytral.
Det må gis fradrag for alle relle kostnader
Skattesatsen er ikke konsekvensvurdert
Skattesatsen som er valgt, ser ikke ut til å ha noen annen begrunnelse enn at den er identisk med en tidligere utredning om grunnrenteskatt for vannkraft (NOU 2019:16). Der virker ikke å være noen sammenheng mellom skattesatsen og det påståtte formålet; å skattlegge superprofitt basert på fellesressurser. I så fall burde der vært en skjerming som gjorde at skatten først inntrådte dersom superprofitt ble realisert.
Skattesatsen bør utredes nærmere før innføring
Prosessen ødelegger tillit
Prosessen rundt dette skatteforslaget er ødeleggende for tillit til rammebetingelsene for norsk næringsliv.
- Det innføres en skatt før den er utformet og før høringsperioden er utløpt.
- Det innføres en ny skatt etter at forslagsstiller har lovet å ikke innføre den, og etter at et bredt politisk flertall sluttet seg til en annen løsning for kort tid siden.
- Pressemeldinger og utspill om vesentlige endringer i modellen, men ingen endring i høringsforslag eller høringsbrev gjør det vanskelig å vite hvilket forslag en egentlig gir høringssvar på
- Komplett fravær av konsekvensutredninger for havbruk og leverandørindustri, et klart brudd på egen utredningsforskrift
- Måten forslaget fremmes på, gjør at der ikke vil være tillit til at de fradragene en forutsetter faktisk vil tillates i fremtiden. Dette understrekes ved den samtidige endringen av spillereglene i grunnrenteskatt for vannkraft og oljeskattepakken.
- Der er ikke lagt opp til noen klagemuligheter for vurdering av en lite relevant normpris.
- En usaklig debatt preget av merkelapper og mistenkeliggjøring av næringen og eiere.
Kopi av et skattesystem beregnet for oljeutvinning og kraftproduksjon
Det kan virke som om man har kopiert systemer for grunnrenteskatt på oljeutvinning og kraftproduksjon. Vi vil påpeke at der er grunnleggende forskjeller mellom produksjon basert på biologiske prosesser og oljeutvinning og kraftproduksjon. For det første er en her i midten av en verdikjede, mens i de to andre tilfellene er en i starten av en.
For kraft er sluttproduktet fullstendig homogent. Det er ikke tilfelle for biologisk produksjon, og gjør normpris til en umulighet.
For Olje og gass, er antallet felt og kvaliteter begrenset, og hvert felt har homogen kvalitet. For biologisk produksjon i 3.000 lokaliteter med variasjon av kvaliteter i hver eneste merd er normpris en umulighet, og et normprisråd vil få en svært omfattende, om ikke umulig oppgave.
Dette er bare to eksemåler på hvorfor det ikke er mulig å lage blåkopier av skattesystemer på denne måten.
Avsluttende kommentar
Vi registrerer at næringen har sagt seg villig til å bidra med mer skatt, og å sørge for det forventede proveny i overgangsperioden. Vi slutter oss i det øvrige til uttalelsen fra Sjømat Norge.
Forøvrig vil vi anta at det her vil måtte opprettes et havbruksskattekontor og en normprisnemd på samme måte som for olje og gass. I så tilfelle vil vi allerede nå signalisere at et slikt kontor og en slik nemd bør legges til Vestland og Bergen, siden det er fra selskaper i dette området en stor del av grunnrenteskatten skal betales.
Vi vil gi følgende hovedinnspill til forslaget
- Forslaget om grunnrenteskatt medfører helt urimelig høy samlet skattebelastning på havbruksnæringen og truer arbeidsplasser langs kysten.
- Forslaget ødelegger norsk konkurranseevne ved å gi en konkurranseutsatt næring helt andre skattesatser enn i konkurrentland.
- Alvorlige konsekvensen for leverandørindustri og norsk bearbeidingsindustri virker ikke å være vurdert.
- Prosessen ødelegger tilliten til stabile rammebetingelser for næringslivet.
- Prosessen bærer preg av et forsøk på å bruke en skatteform fra utvinning og kraftproduksjon på biologiske prosesser og verdikjeder.
Primært vil vi derfor spille inn at forslaget slik det foreligger avvises og forkastes.
Subsidiært at der bør gjøres omfattende endringer:
1. Innføringen bør utsettes til en skikkelig konsekvensutredning er gjennomført. Skatter bør ikke innføres før de er utformet, det bryter med grunnleggende demokratiske spilleregler.
2. Alternative modeller bør utredes, vi viser i denne sammenheng til sjømat Norges høringsinnspill.
3. Normprismodellen må forlates. Skattlegging må baseres på reelt oppnådde priser, selv om disse prisene skyldes forpliktelser i avtaler om ferdige eller bearbeidede produkter.
4. Alle betalbare kostnader må inkluderes i fradrag.
5. Der må gjøres en reell vurdering av en fornuftig skattesats – forslagets sats mangler fullstendig begrunnelse.
Store konsekvenser for kystnæringene virker ikke vurdert
Forslaget innebærer en massiv overføring fra næringsliv, investering og jobbskaping på kysten til staten. I praksis reduseres fremtidig verdiskaping i Norge betydelig, gjennom at investeringskapital konfiskeres og brukes til offentlig forbruk. Indirekte overfører det kapital til utenlandske selskap, gjennom et mindreforbruk i statens pensjonsfond utland gjennom høyere innenlandske skatteinntekter. I statens pensjonsfond utland ligger investeringsbegrensninger som gjør at investeringer i stedet vil skje i utenlandske selskaper.
Forslaget har ført til at 35 mrd i investeringer på kysten er stoppet, og en rekke permitteringer.
Kombinert med effekten av utbytteskatt og formuesskatt, gir forslaget sterke insentiver til utenlandsk eierskap, og fordeler for utenlandske konkurrenter. Forslaget vil vri investeringer i bransjen fra Norge til andre land, fra samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer til mindre lønnsomme investeringer.
Forslaget innebærer også en samlet skattebelastning på bedrift og eier, som i tilfeller der normpris ikke oppnås er vist å kunne medføre at nær alt og i mange tilfeller alt overskudd fra aktiviteten vil gå til skatt. Vi viser her til Fiskeridirektoratets høringsuttalelse.
En slik effekt vil åpenbart ikke være nøytral eller rimelig. Slik samlet effekt vil vi anta ikke har vært hensikten, og forslaget må derfor endres og konsekvensene utredes skikkelig.
Forslaget innebærer at egenkapital og mulighet for sikkerhetsstillelse for lån reduseres vesentlig. Dette vil påvirke investeringsmulighetene negativt.
Forslaget fører til at jobber forsvinner her og nå og at fremtidig verdiskaping og jobbskaping reduseres.
Det virker ikke som man har brydd seg med å utrede reelle konsekvenser, men tatt en teoretisk forutsetning om at grunnrenteskatt er nøytral, for deretter å utforme en skatt som åpenbart ikke er det.
Innføringen må derfor utsettes til en grundig vurdering er gjort.
Normpris fungerer ikke for produkt som ikke er homogene
I høringsforslaget er der tydelig beskrevet at normpris skal være identisk med NASDAQ-marginalpris. Dette forslaget må bero på manglende forståelse for bransjen. Fisk selges i mange kvaliteter og flere avtaletyper, og en kan sjelden realisere den høyeste noterte prisen til enhver tid.
Vi registrerer at der er antydet nye tilnærminger til denne problemstillingen. Vi vil understreke at en kan ikke og bør ikke skattlegge andre inntekter enn de som faktisk er oppnådd. Vi er kjent med at dette et en problemstilling i grunnrenteskatten for vannkraft. Vi vil vise til regjeringens egen vurdering ved innføring av fastprisregimet og langtidskontrakter for industrien i kraftsektoren.
Vi vil understreke at dette punktet er så avgjørende at det kan bety leve og dø for flere virksomheter i havbruk og i bearbeidingsindustrien. Det siste gjelder blant annet effekten for «produksjonsfisk» som utelukkende inngår i innenlandske verdikjeder, og i de tilfellene der det er integrerte selskaper som har inngått kontrakter om levering av ferdigprodukter fra eget havbruk og egen bearbeiding. I det siste tilfeller er det leveringsforpliktelser og prisavtale på sluttproduktet basert på bedriftsintern levering av råstoff som gjør det umulig å oppnå en høyere pris.
Normprisforslaget bør derfor droppes
Alle reelle kostnader bør være fradragsberettiget
Argumentasjonen rundt hvorfor ikke betalt forhåndsgrunnrenteskatt ved kjøp av vekst eller vederlag for kjøp av tillatelser skal inkluderes i fradrag virker søkt. Når det argumenteres om at minstefradraget skal erstatte dette, innføres et nytt prinsipp i skattesystemet, nemlig at fradrag for kostnader skal tilfalle andre enn de som har hatt kostnadene. Det må gis fradrag for reelle kostnader. En skatt som ikke gir det, kan heller ikke sies å være nøytral.
Det må gis fradrag for alle relle kostnader
Skattesatsen er ikke konsekvensvurdert
Skattesatsen som er valgt, ser ikke ut til å ha noen annen begrunnelse enn at den er identisk med en tidligere utredning om grunnrenteskatt for vannkraft (NOU 2019:16). Der virker ikke å være noen sammenheng mellom skattesatsen og det påståtte formålet; å skattlegge superprofitt basert på fellesressurser. I så fall burde der vært en skjerming som gjorde at skatten først inntrådte dersom superprofitt ble realisert.
Skattesatsen bør utredes nærmere før innføring
Prosessen ødelegger tillit
Prosessen rundt dette skatteforslaget er ødeleggende for tillit til rammebetingelsene for norsk næringsliv.
- Det innføres en skatt før den er utformet og før høringsperioden er utløpt.
- Det innføres en ny skatt etter at forslagsstiller har lovet å ikke innføre den, og etter at et bredt politisk flertall sluttet seg til en annen løsning for kort tid siden.
- Pressemeldinger og utspill om vesentlige endringer i modellen, men ingen endring i høringsforslag eller høringsbrev gjør det vanskelig å vite hvilket forslag en egentlig gir høringssvar på
- Komplett fravær av konsekvensutredninger for havbruk og leverandørindustri, et klart brudd på egen utredningsforskrift
- Måten forslaget fremmes på, gjør at der ikke vil være tillit til at de fradragene en forutsetter faktisk vil tillates i fremtiden. Dette understrekes ved den samtidige endringen av spillereglene i grunnrenteskatt for vannkraft og oljeskattepakken.
- Der er ikke lagt opp til noen klagemuligheter for vurdering av en lite relevant normpris.
- En usaklig debatt preget av merkelapper og mistenkeliggjøring av næringen og eiere.
Kopi av et skattesystem beregnet for oljeutvinning og kraftproduksjon
Det kan virke som om man har kopiert systemer for grunnrenteskatt på oljeutvinning og kraftproduksjon. Vi vil påpeke at der er grunnleggende forskjeller mellom produksjon basert på biologiske prosesser og oljeutvinning og kraftproduksjon. For det første er en her i midten av en verdikjede, mens i de to andre tilfellene er en i starten av en.
For kraft er sluttproduktet fullstendig homogent. Det er ikke tilfelle for biologisk produksjon, og gjør normpris til en umulighet.
For Olje og gass, er antallet felt og kvaliteter begrenset, og hvert felt har homogen kvalitet. For biologisk produksjon i 3.000 lokaliteter med variasjon av kvaliteter i hver eneste merd er normpris en umulighet, og et normprisråd vil få en svært omfattende, om ikke umulig oppgave.
Dette er bare to eksemåler på hvorfor det ikke er mulig å lage blåkopier av skattesystemer på denne måten.
Avsluttende kommentar
Vi registrerer at næringen har sagt seg villig til å bidra med mer skatt, og å sørge for det forventede proveny i overgangsperioden. Vi slutter oss i det øvrige til uttalelsen fra Sjømat Norge.
Forøvrig vil vi anta at det her vil måtte opprettes et havbruksskattekontor og en normprisnemd på samme måte som for olje og gass. I så tilfelle vil vi allerede nå signalisere at et slikt kontor og en slik nemd bør legges til Vestland og Bergen, siden det er fra selskaper i dette området en stor del av grunnrenteskatten skal betales.