Blir lakseskatten en realitet vil utvilsomt lakseveksten komme ned. Vi har tidligere tenkt at norsk tilbudssidevekst vil drives av 2% vekst i konsesjoner og 2% vekst i produktivitet. Denne produktivitetsveksten er hovedsakelig drevet av nye store smoltanlegg. Ettersom selskapene nå har 40% lavere kontantstrøm enn tidligere, og at en viss mengde utbytte er nødvendig for å dekke formueskatten, vil tilgjengelig kapital til store investeringer gå vesentlig ned. Spesielt rammet ser vi for oss storsmolt-investeringer ettersom selskapene ikke får fradrag direkte slik man får ved lisenser. I så måte har staten nå insentivert selskapene til å investere i lisenser som ikke skaper ringvirkninger fremfor normale bygg og anlegg som hjelper entrepenørene, elektrikerne og generell leverandørindustri til laksenæringen.
Jeg er også bekymret for risikoappetitten for nye investeringer i andre nære sektorer. Et eksempel er torskeoppdrett. Fra et fundamentalt perspektiv er det ingen forskjell på torsk og laks, begge bruker våre felles naturressurser. Torsken er derimot ikke superlønnsom helt enda. Skal investorer investere her? Nedsiden blir at man taper penger fordi man ikke får til lønnsomheten, oppsiden er at staten eksproprierer 40% av inntjeningen. Med andre ord koster nå kapitalen mer og investeringsvilligheten faller.
Norge har nytt godt av å være en liten åpen økonomi med fri fly av kapital. At Amerikanere eller Briter investerer i Norge skal ikke være et argument for å skattlegge hardere. Hva tenker da disse landene om at Oljefondet (som en utenlandsk investor) er investert i "deres" selskaper?
Faktum med laks er at staten delte ut konsesjoner for å skape en næring som tidligere ikke var lønnsom. Da den så ble lønnsom (på grunn av dyktige entrepenører langs kysten) så fant staten ut at den angrer seg og at lisensene delt ut for tjue år siden var altfor billige.
Nye lisenser som utstedes fra og med 2023 kan ha grunnrenteskatt. Eksisterende lisenser blir holdt ved siden. På den måten skaper man stabile rammevilkår for en næring som har investert store summer over mange år og fortjener avkastning på investert kapital. Eventuelt bør man se til løsningen på Færøyene. Der betaler man ekstra når marginen er spesielt høy. I Norge betaler man etter forslaget grunnrenteskatt uavhengig av om marginene er høye eller lave.
Jeg er også bekymret for risikoappetitten for nye investeringer i andre nære sektorer. Et eksempel er torskeoppdrett. Fra et fundamentalt perspektiv er det ingen forskjell på torsk og laks, begge bruker våre felles naturressurser. Torsken er derimot ikke superlønnsom helt enda. Skal investorer investere her? Nedsiden blir at man taper penger fordi man ikke får til lønnsomheten, oppsiden er at staten eksproprierer 40% av inntjeningen. Med andre ord koster nå kapitalen mer og investeringsvilligheten faller.
Norge har nytt godt av å være en liten åpen økonomi med fri fly av kapital. At Amerikanere eller Briter investerer i Norge skal ikke være et argument for å skattlegge hardere. Hva tenker da disse landene om at Oljefondet (som en utenlandsk investor) er investert i "deres" selskaper?
Faktum med laks er at staten delte ut konsesjoner for å skape en næring som tidligere ikke var lønnsom. Da den så ble lønnsom (på grunn av dyktige entrepenører langs kysten) så fant staten ut at den angrer seg og at lisensene delt ut for tjue år siden var altfor billige.
Nye lisenser som utstedes fra og med 2023 kan ha grunnrenteskatt. Eksisterende lisenser blir holdt ved siden. På den måten skaper man stabile rammevilkår for en næring som har investert store summer over mange år og fortjener avkastning på investert kapital. Eventuelt bør man se til løsningen på Færøyene. Der betaler man ekstra når marginen er spesielt høy. I Norge betaler man etter forslaget grunnrenteskatt uavhengig av om marginene er høye eller lave.