TILLEGG TIL TIDLIGERE INNGITT HØRINGSSVAR
Det er noen tema som ble uteglemt, og de tas med her.
Det gjelder SJØMATFOREDLING, SAMLEDE SKATTER, BØRS- OG FINANSSYSTEMET OG EIENDOMSMARKEDETS RELEVANS
Sjømatforedlingen bør i mye større grad enn i dag, foregå i Norge.
Ved f.eks. importert billig arbeidskraft. Eller skape rom for at unge nordmenn og/eller innvandrere kan ha dette som midlertidig arbeid. Kanskje tilgodese dette med gunstige skatteordninger og øvrige rammebetingelser. Lav eller ingen arbeidsgiveravgift f.eks. (Noe av dette fins kanskje i dag allerede ?)
Vitsen må være å beholde verdiskapningen i Norge, og ikke sende sjømaten "jorden rundt" for å bli bearbeidet. Dette har også en klimagassutslipps side, kompetanseoppbyggingsside, og sysselsettingsside.
Norskprodusert og norskbearbeidet sjømat må også få tilrettelagte transportforhold, med gode transportårer og lave kostnader for transporten. Norsk sjømat må gjøres mest mulig konkurransedyktig. Vi har åpenbart stort potensiale på dette området.
Og som sagt i forrige høringssvar ; grunnrenteskatt, selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt må sees i sammenheng. Norgebosatte nordmenn som vil eie og drive sjømatvirksomhet i Norge, må få tilrettelagte forhold. Det samlede skattetrykket må være på et forsvarlig og fornuftig nivå. Det skal ikke være et handicap å være Norgebosatt nordmann som eier og driver sjømatnæring i Norge. Slike nordmenn skal Norge tilrettelegge forholdene for. Samtidig bør slik virksomhet tåle en fornuftig grunnrente. Og selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten må være fornuftig avstemt i forhold til dette.
Formuesskatten har skapt litt trøbbel, fordi det ofte har vært slik at høyinntektspersoner ofte ikke betaler så mye i inntektsskatt. Pga. mulighetene for å skattetilpasse seg. Man kan si at formuesskatten kommer isteden for inntektsskatt for denne gruppen. Derfor er formuesskatt viktig å ha. Det kunne sees litt på profilen til denne f.eks. For de med veldig høye formuer kunne det være høyere formuesskattesats, fordi de betaler minimal eller ingen inntektsskatt.
Utbytteskatten bør være en funksjon av selskapsskatten og formuesskatten. Det er totalen som teller, og at totalsystemet er fornuftig. Det må være levelig, rettferdig og ha incitament til å ville stå på. Det må være fornuftige balanser i alt dette.
Børs- og finanssystemet i Norge lider av for mange svakheter. Rommet for juks og manipulasjoner er altfor stort. Her må det strammes inn. Dette hører også med i totalen.
Strømpriser, drivstoffpriser og matpriser er også relevant her. Greit å minne om.
Vi må gjøre Norge mer konkurransedyktig. Og i stand til å levere et høyere BNP pr. år.
Vi trenger flere norskeide bedrifter med høy børsverdi, og kjent merkevare i utlandet.
Eiendomspriser spiller også inn. Da det har kapital- og driftskostnader å bruke en så og så høyt priset eiendom. Vi trenger også å skifte ut ukurant eiendomsmasse med moderne, kurant og vakker eiendomsmasse. Vi må bygge vakkert, praktisk, billig og ha gode areal- og landskapsplaner.
Det er noen tema som ble uteglemt, og de tas med her.
Det gjelder SJØMATFOREDLING, SAMLEDE SKATTER, BØRS- OG FINANSSYSTEMET OG EIENDOMSMARKEDETS RELEVANS
Sjømatforedlingen bør i mye større grad enn i dag, foregå i Norge.
Ved f.eks. importert billig arbeidskraft. Eller skape rom for at unge nordmenn og/eller innvandrere kan ha dette som midlertidig arbeid. Kanskje tilgodese dette med gunstige skatteordninger og øvrige rammebetingelser. Lav eller ingen arbeidsgiveravgift f.eks. (Noe av dette fins kanskje i dag allerede ?)
Vitsen må være å beholde verdiskapningen i Norge, og ikke sende sjømaten "jorden rundt" for å bli bearbeidet. Dette har også en klimagassutslipps side, kompetanseoppbyggingsside, og sysselsettingsside.
Norskprodusert og norskbearbeidet sjømat må også få tilrettelagte transportforhold, med gode transportårer og lave kostnader for transporten. Norsk sjømat må gjøres mest mulig konkurransedyktig. Vi har åpenbart stort potensiale på dette området.
Og som sagt i forrige høringssvar ; grunnrenteskatt, selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt må sees i sammenheng. Norgebosatte nordmenn som vil eie og drive sjømatvirksomhet i Norge, må få tilrettelagte forhold. Det samlede skattetrykket må være på et forsvarlig og fornuftig nivå. Det skal ikke være et handicap å være Norgebosatt nordmann som eier og driver sjømatnæring i Norge. Slike nordmenn skal Norge tilrettelegge forholdene for. Samtidig bør slik virksomhet tåle en fornuftig grunnrente. Og selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten må være fornuftig avstemt i forhold til dette.
Formuesskatten har skapt litt trøbbel, fordi det ofte har vært slik at høyinntektspersoner ofte ikke betaler så mye i inntektsskatt. Pga. mulighetene for å skattetilpasse seg. Man kan si at formuesskatten kommer isteden for inntektsskatt for denne gruppen. Derfor er formuesskatt viktig å ha. Det kunne sees litt på profilen til denne f.eks. For de med veldig høye formuer kunne det være høyere formuesskattesats, fordi de betaler minimal eller ingen inntektsskatt.
Utbytteskatten bør være en funksjon av selskapsskatten og formuesskatten. Det er totalen som teller, og at totalsystemet er fornuftig. Det må være levelig, rettferdig og ha incitament til å ville stå på. Det må være fornuftige balanser i alt dette.
Børs- og finanssystemet i Norge lider av for mange svakheter. Rommet for juks og manipulasjoner er altfor stort. Her må det strammes inn. Dette hører også med i totalen.
Strømpriser, drivstoffpriser og matpriser er også relevant her. Greit å minne om.
Vi må gjøre Norge mer konkurransedyktig. Og i stand til å levere et høyere BNP pr. år.
Vi trenger flere norskeide bedrifter med høy børsverdi, og kjent merkevare i utlandet.
Eiendomspriser spiller også inn. Da det har kapital- og driftskostnader å bruke en så og så høyt priset eiendom. Vi trenger også å skifte ut ukurant eiendomsmasse med moderne, kurant og vakker eiendomsmasse. Vi må bygge vakkert, praktisk, billig og ha gode areal- og landskapsplaner.