Innføring av grunnrente innen havbruk må brukes til å fremme klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi
Energigass Norge (EGN) er bransjeforening for bruk av gass i Norge. Gass er et viktig supplement til bruk av elektrisitet, og fremover vil vi særlig jobbe for å øke bruken av fornybar gass.
EGN ønsker derfor å ta opp et aspekt som har vært lite framme i diskusjonen om innføring av grunnrente for havbruk, nemlig muligheten for å bruke grunnrenten til å fremme klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi i en av landets største vekstnæringer. Økt vekt på klima- og miljøtiltak vil blant annet gi råstoff til produksjon av biogass som kan brukes som drivstoff innen tungtransport og skip, og biogjødsel som kan erstatte kunstgjødsel.
Vårt konkrete forslag er at utgifter til tiltak som fremmer bærekraft og sirkulærøkonomi tas med som særlig grunnlag for fratrekk av kostnader i § 19-8 Fradragsberettigede kostnader i det nye kapittelet om havbruksskatten i skatteloven, i tillegg til utgiftene som allerede er tatt med som fradragsgrunnlag.
Å gi en mulighet for å trekke fra utgiftene til klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi vil være et viktig incitament for havbruksnæringen til å gå i en mer bærekraftig retning, og løse flere av problemene næringen sliter med i dag. For å styrke innsatsen ytterligere, kan en i en periode åpne for at utgifter til klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi teller dobbelt som fradrag.
Hva som defineres som klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi må spesifiseres, men vi tenker særlig på tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, minker miljøbelastningen lokalt og øker gjenbruken av ressurser fra oppdrettsvirksomheten.
Klima, miljø og sirkularitet er områder som berører sentrale utfordringer for vårt samfunn og gjelder alle politikkområder, inkludert havbruk. Det gjenspeiles også i regjeringens egen erklæring «Hurdalsplattformen» der det står:
· Om klima og miljø: Klimamålene skal nås, og økonomien må innrettes mot å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping.
· Om sirkulærøkonomi: Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Vi må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall.
· Om havbruk: Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.
De klimatiske forholdene i Norge gjør at havbruk har gode forhold langs hele kysten vår, og over tid er det bygget opp en betydelig næring. Den årlige produksjonen av fisk fra den norske havbruksbransjen har passert 1,5 millioner tonn, og bransjens eget mål er at produksjonen skal øke til 5 millioner tonn innen 2050, samtidig som en ikke skal øke utslippene av organisk materiale og næringssalter slik at det truer økosystemet i havet (Sjømat 2030, Sjømat Norge).
Havbruk innebærer betydelige utslipp av nitrogen og fosfor, og med dagens produksjonsvolum har en allerede passert de samlede utslippene fra jordbruk, avløp og landbasert industri.
Havforskningsinstituttet skriver i rapporten Risikovurdering - effekter av norsk fiskeoppdrett: Produksjonen av laksefisk har de siste årene vært stabile, og vil gi gjennomsnittlig estimerte årlige utslipp på 52 111 tonn løst nitrogen og 6885 tonn løst fosfor (2018-2019). (TEOTIL). Til sammenligning slippes det årlig ut om lag 48 000 tonn nitrogen og 2600 tonn fosfor til vann fra jordbruk, avløp og landbasert industri . (Havforskningsinstituttet 2021)
Utslippene fra havbruket kan både samles opp og gjenbrukes. Det er utviklet flere teknologier for å samle opp slammet fra merdene, og slammet kan brukes som råstoff for produksjon av biogass, og reststoffet kan utnyttes som biogjødsel.
Innsamling av slammet gir også mulighet til å gjenvinne eller gjenbruke fosfor som er en begrenset og ikke-fornybar ressurs.
Dette er bare noen eksempler på hva som kan gjøres for å redusere klima- og miljøbelastningen fra havbruksnæringen. Andre områder er energibruk, transport, utvikling av nye fórtyper med videre. Mye utviklingsarbeid er allerede gjort, og innføringen av grunnrente er derfor en god mulighet til å stimulere til iverksetting.
Energigass Norge (EGN) er bransjeforening for bruk av gass i Norge. Gass er et viktig supplement til bruk av elektrisitet, og fremover vil vi særlig jobbe for å øke bruken av fornybar gass.
EGN ønsker derfor å ta opp et aspekt som har vært lite framme i diskusjonen om innføring av grunnrente for havbruk, nemlig muligheten for å bruke grunnrenten til å fremme klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi i en av landets største vekstnæringer. Økt vekt på klima- og miljøtiltak vil blant annet gi råstoff til produksjon av biogass som kan brukes som drivstoff innen tungtransport og skip, og biogjødsel som kan erstatte kunstgjødsel.
Vårt konkrete forslag er at utgifter til tiltak som fremmer bærekraft og sirkulærøkonomi tas med som særlig grunnlag for fratrekk av kostnader i § 19-8 Fradragsberettigede kostnader i det nye kapittelet om havbruksskatten i skatteloven, i tillegg til utgiftene som allerede er tatt med som fradragsgrunnlag.
Å gi en mulighet for å trekke fra utgiftene til klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi vil være et viktig incitament for havbruksnæringen til å gå i en mer bærekraftig retning, og løse flere av problemene næringen sliter med i dag. For å styrke innsatsen ytterligere, kan en i en periode åpne for at utgifter til klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi teller dobbelt som fradrag.
Hva som defineres som klima- og miljøtiltak og sirkulærøkonomi må spesifiseres, men vi tenker særlig på tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, minker miljøbelastningen lokalt og øker gjenbruken av ressurser fra oppdrettsvirksomheten.
Klima, miljø og sirkularitet er områder som berører sentrale utfordringer for vårt samfunn og gjelder alle politikkområder, inkludert havbruk. Det gjenspeiles også i regjeringens egen erklæring «Hurdalsplattformen» der det står:
· Om klima og miljø: Klimamålene skal nås, og økonomien må innrettes mot å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping.
· Om sirkulærøkonomi: Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Vi må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall.
· Om havbruk: Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.
De klimatiske forholdene i Norge gjør at havbruk har gode forhold langs hele kysten vår, og over tid er det bygget opp en betydelig næring. Den årlige produksjonen av fisk fra den norske havbruksbransjen har passert 1,5 millioner tonn, og bransjens eget mål er at produksjonen skal øke til 5 millioner tonn innen 2050, samtidig som en ikke skal øke utslippene av organisk materiale og næringssalter slik at det truer økosystemet i havet (Sjømat 2030, Sjømat Norge).
Havbruk innebærer betydelige utslipp av nitrogen og fosfor, og med dagens produksjonsvolum har en allerede passert de samlede utslippene fra jordbruk, avløp og landbasert industri.
Havforskningsinstituttet skriver i rapporten Risikovurdering - effekter av norsk fiskeoppdrett: Produksjonen av laksefisk har de siste årene vært stabile, og vil gi gjennomsnittlig estimerte årlige utslipp på 52 111 tonn løst nitrogen og 6885 tonn løst fosfor (2018-2019). (TEOTIL). Til sammenligning slippes det årlig ut om lag 48 000 tonn nitrogen og 2600 tonn fosfor til vann fra jordbruk, avløp og landbasert industri . (Havforskningsinstituttet 2021)
Utslippene fra havbruket kan både samles opp og gjenbrukes. Det er utviklet flere teknologier for å samle opp slammet fra merdene, og slammet kan brukes som råstoff for produksjon av biogass, og reststoffet kan utnyttes som biogjødsel.
Innsamling av slammet gir også mulighet til å gjenvinne eller gjenbruke fosfor som er en begrenset og ikke-fornybar ressurs.
Dette er bare noen eksempler på hva som kan gjøres for å redusere klima- og miljøbelastningen fra havbruksnæringen. Andre områder er energibruk, transport, utvikling av nye fórtyper med videre. Mye utviklingsarbeid er allerede gjort, og innføringen av grunnrente er derfor en god mulighet til å stimulere til iverksetting.