Samfunnsbedriftene

Vi er positive til at AFT kan kombineres med fagopplæring og lærlingeløp. Samtidig mener vi at deltakere som sikter mot høyere utdanning, og som trenger studiekompetanse, også bør kunne kombinere dette med AFT. Tiltaket bør favne bredt og tilpasses ulike utdanningsbehov.

Oppfølging av deltakere etter formidling til arbeid og/eller utdanning vil kreve økte personalressurser. For at arbeidsinkluderingsbedriftene skal kunne rigge seg for dette, må det etableres gode og forutsigbare refusjonsmodeller.

Departementets presiseringer om bruk av eksterne arenaer er i tråd med dagens praksis, og vi har ingen særskilte merknader til dette.

Vi stiller oss bak bruken av begrepet «tilrettelagt arbeidsmiljø», og støtter forståelsen for at oppfølging i tilrettelagt arbeidsmiljø også kan foregå hos ordinære arbeidsgivere så lenge slik oppfølging gjennomføres av tiltaksarrangør. Mange av våre medlemsbedrifter har etablert interne arenaer i ordinært næringsliv, med tilstedeværelse av veiledere og arbeidsledere. Erfaringene fra slike løsninger er svært gode.

Vi ser at departementets forslag er dekkende for dagens praksis og har ikke innvendinger til foreslått endring.

Vi ser store geografiske forskjeller i Navs prioritering og utnyttelse av AFT-tiltaket. Dette skyldes både Navs saksbehandlerkapasitet og fylkenes prioriteringer. Målgruppene er ikke geografisk heterogene, og vi foreslår derfor at det etableres en fordelingsnøkkel basert på antall innbyggere og personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsinkluderingsbedriftene pålegges en dimensjonering av personalressursene for å kunne bli godkjent som AFT-leverandører, og ved en omlegging til en mere fleksibel deltakelse bør derfor Nav også pålegges å fylle tiltaksplassene.

Vi vil også peke på at vellykket gjennomføring av AFT i mange tilfeller forutsetter bedre samspill med helse, og aktuelle kommunale tjenester. Arbeidsinkluderingsbedriftenes muligheter for samspill med helseinstitusjoner og fastlege er i praksis tatt vekk som følge av Navs strenge fortolkning av GDPR. Riksrevisjonens rapport 3:12 (2023–2024) har påpekt svakheter i kommunenes medisinske rehabiliteringstilbud, noe som også kan påvirke formidlingsresultater i AFT.

Deltakere i AFT skiller seg ut fra deltakere i andre arbeidsmarkedstiltak ved at de er definert å ha nedsatt arbeidsevne og at svært mange av den bakgrunn har behov for medisinsk oppfølging og behandling. Vi mener Nav, gjennom sin kontroll på virksomhetene som forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, må kunne legge til rette for samhandling mellom helsetjenesten og arbeidsinkluderingsbedriftene. Vi er ikke i tvil om at bedre samordning og dialog mellom AFT, helsetjenestene, og aktuelle kommunale tjenester kan styrke gjennomføringen, og dermed den enkelte tiltaksdeltakers forutsetninger for å gjennomføre i AFT med et positivt resultat.

Vi mener det er uheldig å benytte deltakers tilstedeværelse som eneste kriterium for refusjon. De første tre månedene utgjør en kartleggingsfase, og deltakere med lav tilstedeværelse kan ofte være mer ressurskrevende enn de med høy tilstedeværelse. Vi foreslår derfor full refusjon (100 %) de tre første månedene, og at videre refusjon baseres på faktisk deltakelse i arbeidspraksis og opplæring. Dette vil gi forutsigbarhet og enkel administrasjon for tiltaksarrangørene og Nav.

AFT krever tett samarbeid mellom NAV og arbeidsinkluderingsbedriftene, og tiltaket har mange metodiske elementer som gir gode resultater for Navs mest ressurskrevende målgruppe. Måling av resultater kan være krevende, særlig for den innledende kartleggingsfasen, som mest av alt fungerer som en tilbakemelding til Nav på deres innsøking og bestilling.

Vi anbefaler at det utvikles en evalueringsmodell i samarbeid med Nav for å styrke treffsikkerheten på deres bestillinger. Vi foreslår at deltakere som faller fra i løpet av de første tre månedene av tiltaket tas ut av statistikken for måloppnåelse, da disse ofte reelt sett ikke har kommet i posisjon til å få utbytte av tiltaket. Ny fase i tiltaket med oppfølging etter formidling til arbeid eller utdanning bør også evalueres særskilt, og brukes som kunnskapsgrunnlag for å forbedre overgangen fra tiltak til arbeid.

Rune Kvarme Jens Gram

Fagsjef, Samfunnsbedriftene Seniorrådgiver, iArbeid