Dato: 11.11.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill, NOU 2025: 7 Musikklandet Musikklandets ambisjon om en musikkpolitikk som både speiler og støtter det mangfoldet av mennesker, uttrykk og fellesskap som allerede finnes i Norge, og som vokser fram, er helt i tråd med LOs kulturpolitiske målsetning. Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. I en verden der demokratiet er under press og ytre høyre på fremmarsj, trenger vi en felles historie som skaper samhold og identitet. Det gjør det viktig å bevare og formidle kulturhistorien vår, samtidig som vi sikrer at det er rom for å skape kunst og kultur i dag. For også vår egen samtid skal fortolkes og fortelles. (LOs kulturpolitiske uttalelse, vedtatt på LOs 36. ordinære kongress, 5. til 9. mai 2025) Med denne bakgrunnen understrekes det at LO-kongressen 2025 har vedtatt at vi vil arbeide for at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Dette er nå en del av LOs samlede politikk, og vi mener det er et nødvendig grep for å sikre et sterkt og mangfoldig musikkliv over hele landet. Innspillet fra LO følger utredningens inndeling, men med en tydelig avgrensning mot arbeidslivsspørsmål. Det bygger på LOs kulturpolitiske uttalelse vedtatt på kongressen i 2025, samt innspill fra forbundene. Del 1: Musikkens betydning for mennesker og samfunn Et sterkt og fritt kulturliv er avgjørende for ytringsfriheten og for et levende demokrati. Kunstnerne bidrar til å utvikle det offentlige ordskiftet og oss som samfunn gjennom sine uttrykk. Vi må derfor sikre gode vilkår for kunstens frihet og ytringsmangfoldet. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, kunstnerisk frihet og ytringsfrihet må ikke undervurderes. Økonomiske rammer og arbeidsvilkår som sikrer trygghet uavhengig av hva man ytrer eller skaper, er derfor essensielt for at den kunstneriske friheten skal være reell. Kapittel 4.7 Musikk i utdanningen LO viser her til Fagforbundet og Creo sine innspill. Musikkfaget må styrkes i hele utdanningsløpet, fra barnehage til lærerutdanning, og at kompetansekrav for musikklærere er et nødvendig tiltak for å sikre kvalitet. Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse vil få økende betydning for fremtidens arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Musikkens plass i Den kulturelle skolesekken LO viser til Creos innspill om at styrking av musikkens plass i Den kulturelle skolesekken forutsetter både kompetansetiltak og en bedre samordning mellom skole, kulturskole og frivillig musikkliv. For å sikre kvalitet og kontinuitet i tilbudet, bør utøvere i DKS også få mer forutsigbare arbeidsvilkår gjennom mer faste tilsettingsformer. Dette vil bidra til en mer bærekraftig struktur for ordningen og bedre rammer for utøvernes arbeid. Kulturskolen Kulturskolen er en grunnpilar i norsk kultur- og utdanningspolitikk. Vi mener at kulturskolens rammeplan ikke bør overlates til kommunal behandling alene, men vedtas nasjonalt som forskrift til opplæringsloven § 26. Dette vil sikre et likeverdig tilbud i hele landet, uavhengig av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer. Kapittel 4.8 Musikk som helse Musikeres yrkesspesifikke helseutfordringer skal ikke hindre dem i å kunne livnære seg av sitt arbeid. Det er derfor nødvendig med en helhetlig satsing på kunnskap, forebygging og bedre støtteordninger, slik at musikeres helse ivaretas gjennom hele karrieren fra utdanning til yrkesliv. Del 2: Musikklivets organisering og politikk Kapittel 12 12.1.1 Forsvarets musikk Forsvarets musikk (FMUS) utgjør en av de største arbeidsgiverne for profesjonelle blåsere og slagverkere i Norge. LO viser til Norsk offisers- og spesialistforbunds innspill om finansiering av FMUS der de påpeker at de stiller seg negative til en endring i retning av at Forsvarsdepartementet alene bør ha finansieringsansvaret for Forsvarets musikk. En slik endring vil kunne svekke den samfunnsrettede virksomheten og undergrave FMUS sin rolle som en sentral aktør for blåsere og slagverk. Det bør vurderes om FMUS kan organiseres som en kulturetat under Forsvarsdepartementet, etter modell av museumssektoren, for å styrke økonomi, fagmiljø og synlighet. Kapittel 13 Generelt mener LO at arbeidslivsperspektivet i musikklivet burde vært bedre belyst i utredningen. Mange av de som har musikklivet som sin arbeidsplass befinner seg i gråsoner mellom arbeidstaker- og oppdragstakerstatus, noe som skaper utfordringer både i det profesjonelle musikklivet, i frivilligheten og i ordninger som Den kulturelle skolesekken. Feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere er etter vår vurdering utbredt, og medfører betydelige ulemper for den enkelte, blant annet tap av pensjonsopptjening, rett til sykepenger og andre grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Dette er et område som krever større oppmerksomhet og tydeligere regulering, for å sikre rettferdige og trygge arbeidsvilkår i hele musikklivet. Virkemidler for det profesjonelle musikklivet LO har merket seg at utvalgets flertall foreslår å samle tilskuddsforvaltningen for institusjoner og såkalte semiinstitusjoner i Kulturdirektoratet, og samtidig fjerne de navngitte postene på statsbudsjettet. LO stiller seg negative til forslaget, og viser til innspill fra både CREO og Fagforbundet. I tillegg har NTL formidlet tydelig internt på vegne av sine medlemmer at de stiller seg negative til en slik endring. Forslaget innebærer en vesentlig endring i hvordan kulturinstitusjoner finansieres og forvaltes, og vi mener det er nødvendig med en bredere vurdering av hvilke konsekvenser dette kan få, særlig for de ansatte og for institusjonenes rolle i samfunnet. Kulturinstitusjoner er arbeidsplasser for et stort antall høyt kvalifiserte fagpersoner, og endringer i finansieringsmodellen kan påvirke både arbeidsvilkår, organisering og den langsiktige stabiliteten i sektoren. Forutsigbare rammer er avgjørende for å sikre trygge og gode arbeidsforhold, og for at institusjonene skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag over tid. Musikkinstitusjonene er tett integrert med øvrige scenekunstinstitusjoner, og det er uklart hvordan en eventuell flytting vil påvirke helheten. Vi frykter at slike endringer kan få uønskede konsekvenser for hele feltet. Hvis departementet vurderer å følge opp dette, må det utredes grundig. Virkemidler for det frivillige og egenorganiserte musikkfeltet LO mener det er avgjørende å styrke samspillet mellom musikkfrivilligheten, kulturskolen og det profesjonelle musikklivet. Det frivillige musikklivet utgjør en sentral del av norsk kulturarv og samfunnsliv – det skaper fellesskap, fremmer folkehelse og fungerer som en viktig rekrutteringsarena for framtidens profesjonelle utøvere. Samspillet mellom frivillige og profesjonelle aktører beriker både deltakere og publikum, og viser hvordan ulike deler av musikklivet gjensidig styrker hverandre. Det er viktig å ha et tydelig arbeidslivsperspektiv også i det frivillige og egenorganiserte musikklivet. Mange profesjonelle utøvere har deler av sitt virke i slike sammenhenger, og det er avgjørende at arbeidsforholdene er ryddige og rettferdige. Dette gjelder særlig i grenseflatene mellom frivillighet og profesjon, der det kan oppstå uklarheter rundt roller, ansvar og rettigheter. LO mener det må arbeides systematisk for å sikre gode og trygge arbeidsvilkår i hele bredden av musikklivet. Del 3: Musikk som næring Kapittel 16 Aktører og arbeidsliv Arbeidssituasjonen og velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende er beskrevet i kapittel 16. Utvalget konkluderer med at det er behov for å utrede en pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende og økt kompetanse som sikrer konsistent saksbehandling i NAV for personer med såkalt «lappeteppeøkonomi». I Prop. 1 S (2025-2026) svarer Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut flere problemstillinger som angår sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, og konkluderer med at ordningene for gruppen er gode og at det ikke er grunn til å endre innretningen på de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere. LO tar dette til etterretning, men deler ikke vurderingen. Vi vil sammen med forbund som organiserer selvstendig næringsdrivende se nærmere på konsekvenser og alternative veier videre. LO mener det er nødvendig å styrke kompetansen i NAV knyttet til personer med kombinasjonsinntekter i kunst- og kultursektoren. Mange yrkesutøvere i musikklivet har det som ofte omtales som en «lappeteppeøkonomi», der inntektene kommer fra ulike kilder og i ulike former, både som arbeidstaker og oppdragstaker. Dette skaper utfordringer når de søker bistand fra NAV, og mange opplever å få ulike svar fra ulike saksbehandlere. Det kan hende at kompetansen allerede finnes i deler av etaten, men det mangler en strukturert delingskultur og en tilgjengelig kompetansebank for slike problemstillinger. Selv om hver sak er individuell, finnes det klare fellestrekk som bør systematiseres og gjøres tilgjengelige for saksbehandlere. Dette vil bidra til mer likebehandling, bedre veiledning og tryggere rammer for arbeidstakere med sammensatte inntektsforhold. Avslutning: LO takker for muligheten til å komme med innspill til utredningen. Vi støtter ambisjonen om å styrke musikkfeltet og sikre bred deltakelse, høy kvalitet og gode vilkår for både utøvere og publikum. Samtidig vil vi understreke betydningen av å ivareta arbeidslivsperspektivet i alle deler av musikklivet, fra institusjoner og frilansere til frivillighet og utdanning. Vi oppfordrer til videre dialog med partene i arbeidslivet og feltets aktører, og ser frem til å bidra i det videre arbeidet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
