Dato: 24.07.2025 Svartype: Med merknad Høyringssvar - Forslag til forskrifter om Norgespris og strømstønad Først vil vi bemerke arbeidet som er gjort i fleire år om å få til funksjonelt skilje mellom nettselskap og straumselskap for å oppretthalde konkurranse i straummarknaden, og unngå at selskap som dreiv nettselskap og straumselskap skulle "kuppe" kundane. Etter at Elhub blei satt i drift i 2019 skulle også all kundekontakt gå gjennom straumselskapet, og nettselskapa hadde ikkje like stort behov for kundebehandlere som før, og dermed nedbemanna. Så blei straumstøtta innført, og då var det nettselskapa som skulle handtere det. Då var ikkje skilje mellom nett og straum viktig lengre. Dette førte derfor til meir kundebehandling for nettselskapet og no kjem altså Norgespris som krev ytterlegare behov for kundebehandlarar. Dersom straumstøtta har fungert fint - kvifor ikkje endre den til å gjelde fritidsbustad, og heller redusere terskelnivået lik prisen for Norgespris? Trygg straumhandel blei innført 2020 for straumleverandører og formålet var å gjere straummarknaden tryggare og meir oversikteleg for straumkundane. Det har blitt stilt strenge krav til straumleverandører for at straummarknaden skal vere så enkel som mogleg, og at det skal vere enkelt for kunden å angre og avslutte abonnement. Kunden skulle stå fritt i å velge leverandør og avtale utan påverknad. Det har også blitt strenge krav til autentisering ved inngåing av avtaler som gjer at det ikkje lenger er enkelt for ein kunde å ringe inn og få seg ein straumavtale. Kundane si oppfatning er derfor at det er blitt meir tungvindt å bytte straumleverandør, og at marknaden er blitt meir komplisert enn det som har vore tiltenkt. Så kjem Norgespris som skal følge målepunktet. Stiller oss undrande til dette då kundar som flyttar inn i ein bolig der det er bestilt Norgespris, ikkje har mulighet til å avslutte avtalen. Er dette sunn konkurranse og enkelt for kundane å velge? Kunden har mulighet til å bytte straumleverandør, men då er det berre marginale endringar av påslag. Me ser for oss at det vil bli mindre leveranørbytter, men mykje kundehandtering og misfornøgde kundar, spesielt leigetakarar og huseigarar som blir "påtvunge" Norgespris. Det foreslås at kundar som inngår Norgespris kan avbestille avtalen innan 14 dagar, og at det etter det er bindingstid. I Prop. 148 L (2024-2025) har departementet foreslått at Norgespris skal omfatte nettkundar som har husholdnings- og fritidsboligforbruk, og at det avgrenses mot næringskundar. Synes det er litt uklart i forslaget som er lagt fram, om næringskunder med målepunkt med husholdningsformål har rett til Norgespris. Er det matrikkelen som styrer og at ein kunde med organisasjonsnummer har rett til Norgespris dersom forbrukskoden er 35 eller 36? Ønsker derfor ei formulering på dette i forskrifta. Vi ser eit smutthull som enkelte kundegrupper kan komme til å benytte seg av dersom ein næringskunde på ingen omstendigheter har rett til Norgespris. Det gjeld private hushaldningskundar som også har eit foretak. Slik det er foreslått kan ikkje kunden angre/avbestille etter 14 dagar, men dersom kunden overfører straumavtalen til foretaket, vil Norgesprisen bli avslutta sidan næringskundar ikkje har rett til Norgespris. Kunden kan deretter overføre straumavtalen til privat igjen, og unngå bindingstida. Slik me ser det kan derfor kundane benytte seg av denne muligheten til å ha Norgespris om vinteren og spot med straumstønad om sommaren ved å overføre avtale hos straumselskapet og eventuelt varsle nettselskapet om endring av forbruksgruppe dersom det er nødvendig. For å unngå dette kunne matrikkelen vore fasit for Norgespris uansett om det var ein privat- eller næringskunde. Det er ikkje enkelt for ein kundebehandlar i nettselskapet å sei noko om formålet bak målepunktet til ein næringskunde, og straumselskapet kan heller ikkje nekte ein privatkunde å overføre straumavtalen til foretaket. Ønsker derfor ei formulering som seier noko om kva ein kundebehandlar gjer i slike tilfeller. Det står også i forslaget at fritidsboliger kan delta i Norgespris. Med fritidsboligkunder menes målepunkt som er rettmessig registrert i sluttbrukergruppe 36 og som brukes til fritidsboligformål. Ordningen er avgrenset mot næringskunder, og firmahytter og hytter som primært benyttes til utleie er ikke omfattet av ordningen. Vil dette også seie at kundar med organisasjonsnummer under ingen omstendigheter har rett på Norgespris? Eller skal kundebehandler sjå i matrikkel og gje rett til det dersom forbrukskoden er 36? Ein kundebehandlar kan ikkje vurdere om denne fritidsboligen blir brukt som firmahytte eller blir utleid, men må forholde seg til matrikkel slik vi ser det. Dette er utfordringar som vi ønsker klare retningslinjer på slik at kundebehandler enkelt kan vise til forskrift dersom kunden prøver å utnytte ordninga. Energidepartementet Til høringen Til toppen
