Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp språkpolitikken i tråd med i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova) .

Loven pålegger det offentlige ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål, nynorsk og de samiske språka, samt et særlig ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte av de norske skriftspråka.

Et av formåla med AMT-direktivet er å fremme kulturelt mangfold. Det betyr også å fremme språklig mangfold, noe som er i tråd med språklovens intensjon om å styrke det språklige mangfoldet. Fortalen til endringsdirektivet sier at tiltak som blir truffet i henhold til direktivet, skal respektere «det kulturelle og språklige mangfoldet». Artikkel 30 (2) slår fast at nasjonale reguleringsmyndigheter skal utøve myndigheten sin med hensyn til (blant annet) «språklig mangfold».

Tjenestene som direktivet regulerer, er viktige flater for film og serier, som er mye brukte kulturuttrykk, særlig hos barn og unge. Tall fra 2021 fra Kantar viser at 83 % av barn mellom 6 og 11 år bruker TV-strømming daglig, og 95 % av unge mellom 12 og 19 år gjør det.[1] Norsk mediebarometer 2021 viser at barn og unge bruker godt over en time på videomedier på en gjennomsnittsdag.[2] Den høye bruken gjør at disse kulturuttrykka er språkpolitisk viktige – særlig siden barn og unge er ei prioritert gruppe i kultur- og språkpolitikken.

Ei av føringene kulturmeldinga legger, er at det skal være et rikt medietilbud slik at folk alltid skal kunne velge det norskspråklige tilbudet i konkurranse med det engelske. Meld. St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge (barnekulturmeldinga) slår fast at barn og unge er ei prioritert gruppe i kulturpolitikken. Språk overlever gjennom at barn lærer dem, og gode språklige forbilder på en sentral arena som kulturen er, er sentralt for god læring og språklig selvtillit.

Et av de overordna kulturpolitiske måla i Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida (kulturmeldinga) er at kulturlivet « styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar » (s. 9). Kulturpolitikken inneholder dermed ei tydelig språkpolitisk prioritering, noe som betyr at språkpolitikken må være tydelig ivaretatt i et direktiv som også har ei språkpolitisk innretning.

Flere av lov- og forskriftsendringene høringa omhandler, har direkte språkpolitisk relevans. Høringsnotatet mangler allikevel språkpolitiske vurderinger av de ulike forslaga.

Hensikten med AMT-direktivet er mangfold, og det språkpolitiske målet om å sikre det mangfoldet av språk som staten har ansvar for, harmonerer med dette formålet. Språklovsproposisjonen er klar på at «alle departement skal ta språkpolitiske omsyn når dei utformar og gjennomfører eigen sektorpolitikk» (s. 11).

Departementet skal derfor klargjøre hvordan det språkpolitiske ansvaret håndteres i sammenheng med gjennomføringa av AMT-direktivet. Språkrådet vil særlig trekke fram ansvaret for å fremme nynorsk, og at det offentlige ifølge merknadene til § 1 tredje ledd i språkloven skal gjøre eksplisitte vurderinger av konsekvensene av tiltak og virkemiddel for nynorsk, som det minst brukte av de to likestilte norske språka. Det må også tydeliggjøres at norsk betyr både bokmål og nynorsk. Departementet bør også gjøre vurderinger av konsekvensene av forslaga for de ulike mindretallsspråka som er omfatta av språkloven. Språklovsproposisjonen slår fast at ansvaret for å bruke, utvikle og styrke norsk ikke skal skje på bekostning av de andre språka i loven.

Gjeldende forskrift til kringkastingsloven § 2-5 bokstav g forplikter NRK til å «daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk». Dette kravet har, antakelig ved en inkurie, ikke blitt med i § 2a-1 i forslaget til ny forskrift. Vi kan ikke se at departementet har diskutert denne endringa i høringsnotatet.

Språkloven § 7 pålegger det offentlige å verne og fremme norsk tegnspråk. Det er ikke i tråd med språkloven eller den øvrige språkpolitikken å svekke forholda for norsk tegnspråk. Kravet om at NRK skal sende daglige tegnspråklige program, må derfor videreføres i forskrifta.

Språkrådet er positive til at det kommer skjerpa krav til teksting. Ettersom folk bruker mer tid på audiovisuelle medier, har teksting blitt en større kilde til eksponering for norsk skriftspråk og rettskriving. Teksting er en teksttype som treffer store deler av befolkninga daglig, og mengden teksting folk leser, tilsvarer flere romaner i året.

Språkrådet vil påpeke at departementet ikke spesifiserer hvilke(t) språk teksting og andre tiltak for universell utforming skal være på. Selv om gjengs praksis er at tekstinga på fjernsyn og i strømmetjenester er på norsk (bokmål og nynorsk), bør departementet vurdere å klargjøre hvilket eller hvilke språk det er snakk om.

Ettersom teksting er en viktig kilde til eksponering for norsk skriftspråk, vil Språkrådet trekke fram at teksting i all hovedsak er på bokmål, utenom hos NRK – men også der er nynorsk teksting tydelig mindre brukt enn teksting på bokmål. Etter språkloven har det offentlige et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte skriftspråket. Dette gjelder alle sektorer hvor man bruker skriftspråk, teksting inkludert. Språkrådet anbefaler derfor at departementet vurderer tiltak for å bidra til ei mer reell likestilling av bokmål og nynorsk i teksting.

Flere tjenester tilbyr seeren teksting på flere ulike språk (f.eks. valg mellom norsk og talespråket i verket). Språkrådet vil peke på at dette også gjør det mulig å velge mellom f.eks. norsk og samiske språk, og at det kan vurderes å stille flerspråklige krav til universell utforming på grunn av disse tekniske mulighetene.

Teknisk utvikling Departementet viser til at krava til universell utforming skal økes i takt med den tekniske utviklinga. Språkrådet vil påpeke at krava det offentlige setter, også er med på å drive fram utviklinga av språkteknologi som gjør bedre universell utforming mulig. Dette gjelder ikke bare de direkte krava til bruk av teknologien, men også rammene rundt utviklinga av den.

Språkrådet vil peke på at språk i denne sammenhengen også er data. Språkteknologi er ofte avhengig av store mengder språkdata (korpus) fra et språk for å fungere på det språket. For små språk som norsk (og da særlig nynorsk) og samiske språk er mangelen på språkdata ei hovedutfordring for utvikling av god språkteknologi. Skjerpa krav til teksting og andre former for universell utforming kombinert med krav om tilrettelegging for deling av dataene de genererer, vil bidra til å gjøre mer og bedre språkteknologi tilgjengelig på norsk, samiske språk og de andre språka det offentlige har ansvar for. Det vil være naturlig å gjøre denne delinga i samarbeid med Språkbanken hos Nasjonalbiblioteket.

Departementet bør derfor vurdere om noen av krava i forskrifta bør skjerpes.

Språkrådet vil påpeke et problem med lydteksting slik den blir praktisert i dag. Lydtekst er opplesing av den norske tekstinga av fremmedspråklig tale, inkludert svensk og dansk.

At den norske tekstinga også blir lest opp over svensk og dansk, er svært uheldig for nabospråkforståelsen mellom de skandinaviske landene. Eksponering for nabospråka er helt nødvendig for å holde forståelsen ved like og å sikre et språkfellesskap. Den nordiske språkdeklarasjonen sier at de samfunnsbærende språka i Norden bør være godt synlige på tv og film.

§ 8 i språkloven gir alle rett til å bruke svensk og dansk i møte med det offentlige. Ei forutsetning for at denne retten skal kunne bli oppfylt, er at befolkninga har en god nabospråkforståelse.

Departementet bør vurdere å legge inn et krav om at seere og lyttere skal kunne velge vekk lydteksting av svensk og dansk så langt det er teknisk og praktisk mulig.

Språkrådet vil også peke på at tjenester noen ganger lar seeren velge mellom ulike lydspor, altså mellom dubbing til norsk og det originale lydsporet. Der det fins både en utgave på svensk eller dansk og en norsk dubbet versjon, bør det i størst mulig grad legges til rette for at man kan velge det originale lydsporet.

Medietilsynet skal føre tilsyn med og være kontaktpunkt for klager på regelverket for universell utforming, inkludert teksting. Språkrådet vil påpeke at det er stor variasjon i tekstinga av audiovisuelle verk i dag. Denne variasjonen gjelder både kvaliteten på oversettelsen, hvor fort seeren må lese med mer.

Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) har i samarbeid med tv-kanaler, tekstebyrå og Språkrådet utarbeida et sett med retningslinjer for god teksting som har blitt tatt i bruk i bransjen. Medietilsynet kan gjerne vise til disse i arbeidet med å sikre god kvalitet når det gjelder teksting.